Yngve Sætre sin blogg

Windhoek, Namibia, 26.03.13.

Søndag 24.03.13 var vi med på feiringen av nasjonaldagen i Tsumeb. Det var en hyggelig og spesiell opplevelse. Den offisielle feiringen fant sted på Oscar Norich Stadium, som er en idrettstadion i Tsumeb. Tilstede var statsminister Hage Geingob, ordfører, varaordfører, guvernør, councillors samt en rekke andre betydningsfulle gjester. Tribunen på stadionen var fullsatt av mennesker i alle aldre.

Delegasjonen fra Elverum hadde fått hedersplasser, og varaordfører Arnfinn Uthus hadde fått plass blant de mest celebre gjestene. Selv satt jeg på andre rad, to meter bak statsministeren, og utsikten var god selv om varmen var litt plagsom.

Arnfinn Uthus holdt en glimrende tale på vegne av den norske delegasjonen hvor han blant annet trakk frem det langvarige og gode samarbeidet mellom Elverum og Tsumeb/ Namibia. Arnfinn fremhevet også at hvert lokalsamfunn faktisk har et ansvar selv for å komme seg gjennom utfordrende tider og bygge gode samfunn. At han poengterte dette ansvaret likte jeg meget godt.

Statsminister Geingob holdt også tale. Mannen har både karisma og talegaver, og talen var mer politisk ladet enn jeg forventet. Geingob snakket en god del om å bygge det han kalte «governance structures», altså gode demokratiske styringssystemer. Dessuten trakk han frem viktigheten av å gi innbyggerne «basic requirements for life». Det er ganske naturlig å trekke frem dette i et land hvor fattigdommen er fremtredende og halvparten lever på mindre enn to dollar om dagen.

Geingob poengterte også at «the country is rich but the people are poor». Dette må være kjernen av problemet. Namibia er rikt på naturressurser, men landet evner ikke å utnytte og fordele rikdommen godt nok.

Statsministeren brukte også bemerkesesverdig lang tid på å snakke om det gode forholdet mellom Elverum og Namibia. Støtten fra Elverum benevnte han som «practical solidarity». Dette er ingen dårlig attest å få fra statsministeren i et land på den andre siden av jordkloden. Det viser at Elverums solidaritetsarbeid har blitt og blir svært høyt verdsatt av lederne i Namibia. Det er verdt å ta med seg videre.

Ellers var det sang, dans og underholdning fra barn og ungdom på nasjonaldagen, og det hele var en meget minneverdig opplevelse. Når statsministeren selv danset til afrikanske toner og pisket opp stemningen kom det frem noen artige minner i mitt hode fra de tre konsertene jeg har vært på med Little Richard. Det er faktisk en viss likhet mellom hvordan Geingob og Little Richard kommuniserer med folkemassene, selv om øvrige likheter etter alt å dømme er ganske fraværende.

Igår, mandag 25.03, var jeg oppe kl. 06.00 og jogget. Dette var bokstavelig talt samtidig med at hanen galte. På den faste joggerunden i Tsumeb møtte jeg mange skoleungdommer på veg til skolen. Skolen begynner kl. 07.00 i Tsumeb. Etter frokost med egg, bacon og de karakteristiske pølsene på Minen hotell, pakket jeg og skrev noen kort hjem til Norge før vi dro fra Hotell Minen kl. 09.30.

Det var litt trist å forlate Tsumeb. Gjennom en drøy uke har vi lært kommunen å kjenne på flere måter. Vi har blitt kjent med folk og fått et forhold til denne særegne tyskinspirerte byen nord i Namibia. Avskjeden med Tsumeb betyr også at vårt arbeid for denne gang avsluttes, selv om vi skal ha et oppfølgingsarbeid når vi kommer hjem.

Fra Tsumeb gikk vegen til hovedstaden Windhoek. En strekning på ca. 40 mil med hovedsakelig gode veger, lite trafikk, gedigent landskap og noen svært få naturlige stoppesteder i form av byer.

Vi ankom Windhoekk i går ettermiddag. I går kveld var det tid for den siste middagen med delegasjonen. En veldig hyggelig seanse som også inneholdt et par taler som oppsummerte vår innsats og vår reise.

I dag tidlig var jeg en tur innom treningsrommet på Sahara hotell. Den nydelige frokosten i den vakre spisesalen på Sahara ble inntatt til tonene av dempet klassisk musikk. Det er en enorm kontrast fra dette til slummen i Soweto i Tsumeb, men begge deler er like fullt deler av Namibia, og begge deler symboliserer på et vis en av hovedutfordringene til landet; den enorme forskjellen mellom rike og fattige.

I skrivende stund sitter jeg på flyplassen i Windhoek. Flyet går om to timer og tiden jeg har kjøpt på internett er i ferd med å renne ut. Det gjenstår bare å si tusen takk til Tsumeb og Namibia for sterke og tankevekkende opplevelser fra et fantastisk land. Farvel for denne gang – og hvem vet – kanskje kan jeg også si på gjensyn?

Yngve Sætre