Mener ordfører det er greit å vente helt til strategikonferansen i juni med å sette inn tiltak for å snu Elverum kommunes økonomi?
I formannskapsmøtet 19. februar ble det foreløpige regnskapet for 2024 for Elverum kommune presentert. Resultatet er nedslående. Kommunen fikk et underskudd på 94,5 millioner kroner.
Samtidig er disposisjonsfondet i løpet av bare ett år redusert fra 106 til 10 millioner kroner. Kommunen har en svært anstrengt likviditet, og i praksis ingen reserver ved uforutsette utgifter.
I formannskapsmøtet 19. februar spurte undertegnede kommunedirektøren om behovet for å sette inn tiltak for å forbedre økonomien. I svaret ble det vist til strategikonferansen i juni, altså om cirka tre og en halv måned fra i dag.
Jeg mener det er for lenge å vente til juni før vi utarbeider og iverksetter tiltak for å snu kommuneøkonomien.
På bakgrunn av tidligere omstillingsprosesser, kommunens vedtatte budsjett og Agenda Kaupang sin analyse presentert i kommunestyret i januar vet vi allerede mye om hvor skoen trykker.
Vi vet nok til å sette i gang omstillingsprosesser allerede nå.
Jeg og Høyre mener vi burde komme i gang med å omstille kommuneøkonomien omgående. Venter vi tre til fire måneder taper vi verdifull tid.
Vi må få økonomien på rett kjøl og vi har ingen tid å miste.
Jeg håper ordføreren er enig i dette, slik at vi kan iverksette omstillingsprosesser så raskt som mulig.
Den siste uken har rystet Europa og verden. USAs President Trump har skapt usikkerhet og frustrasjon ved å komme med feilaktige påstander om krigen i Ukraina, sette Europa på sidelinjen og omfavne Russlands President Putin. Tidsskriftet The Economist kaller det den mørkeste uken for Europa siden jernteppets fall. Det er lett å være enig.
Torbjørn Røe Isaksen i E24 mener det europeiske handlingsmønsteret minner om forliset til Titanic i 1912. Illusjonen om skipet som ikke kunne synke endte som kjent i katastrofe. Det er en dyster, men kanskje nødvendig, sammenlikning.
Norge er et lite land i en stor verden. Det er mye vi ikke kan påvirke. Men på mange viktige områder har vi kontroll. Vi kan selv bestemme størrelsen og avskrekkingsevnen til vårt forsvar. Vi kan i stor grad styre hvem vi vil samarbeide med, og i hvilken grad. Vi bestemmer selv hvor mye vi vil gi i støtte til Ukraina.
Det dystre bakteppet gjør det nødvendig for Norge å handle. Vi bør styrke samarbeidet med våre NATO-allierte i Norden, Europa og USA. Vi bør følge Høyres råd om å øke den økonomiske støtten til Ukrainas frihetskamp. Vi må styrke vårt eget forsvar raskt og kraftig, slik det er planlagt i Forsvarets langtidsplan (Forsvarsløftet).
Forsvarsløftet vil styrke forsvaret med 611 milliarder kroner de neste tolv år. Sjøforsvaret skal få minimum fem nye fregatter. Det skal anskaffes seks nye ubåter, og Hæren utvides fra en til tre brigader, inkludert en ny brigade Sør. Langtrekkende luftvern styrkes for å beskytte Oslo og Østlandet. Det skal etableres en felles rekruttskole for Hæren på Terningmoen. Alt dette vil styrke forsvaret og øke avskrekkingsevnen.
Selv om Europa har økt sin forsvarssatsing de siste årene, står USA fortsatt for over 60 prosent av forsvarsutgiftene i NATO. I 2024 brukte USA 3,4 prosent av sitt BNP på forsvar, mens NATO – landene i Europa og Canada i gjennomsnitt brukte 2 prosent. Norge brukte 2,2 prosent. USA har lenge etterlyst større bidrag fra Europa inn i NATO – alliansen. Det er forståelig at USA forventer mer av oss. Det skal vi innfri. Med forsvarsløftet vil Norge nå 3 prosent av BNP på forsvar på 2030-tallet.
Selv om planene er gode, må vi være innstilt på å endre de hvis verden forandrer seg. Nylig kom den årlige Forsvarsanalysen fra Forsvarets Forskningsinstitutt. Den peker på at de økonomiske rammene er for små til å gjennomføre de planlagte tiltakene innen 2036. Denne analysen må vi ta på alvor. Forsvarsløftet må legges til grunn for opptrappingen. Hvis det stemmer at de økonomiske rammene er for små må de økes.
Russlands brutale angrepskrig mot Ukraina, og President Trumps uforutsigbarhet, gjør verden farligere. Vi har fått en ny sikkerhetspolitisk situasjon. Det må vi ta innover oss raskt. Forsvaret må styrkes, og støtten til Ukraina må økes. Vi må sikre fred for oss og fremtidige generasjoner. Historien viser dessverre at vi ikke kan ta fred og frihet for gitt.
Yngve Sætre, 2. kandidat på Høyres Stortingsliste i Hedmark
Dere har sikkert hørt om, og kanskje lest, boken «Landet som ble for rikt». Jeg synes tittelen gjerne kunne vært endret til «Staten som ble for rik».
Faktum er at Norge har den største offentlige sektoren i OECD, og den fortsetter å vokse. I 2024 økte statens utgifter med 86 milliarder kroner.
Samtidig mistet Norge 1000 bedrifter i 2024. Eksporten faller, og investeringene i næringslivet faller.
Spiller det noen rolle? Ja, det gjør det.
Det er ikke staten som har bygget Norge, det er mennesker og bedrifter som har gjort det. Vi trenger næringslivet for å skape verdier å leve av i årene som kommer.
Jeg er 2. kandidat på Høyres stortingsliste i Hedmark.
Får jeg tillit fra velgerne vil jeg jobbe for bedre vilkår og muligheter for bedrifter, næringsliv og enkeltmennesker.
Jeg ønsker en fremtid hvor det er enkelt å starte og drive bedrift, og hvor det er lov å lykkes. Vi trenger næringslivet for å skape verdier, men også for å skape valgfrihet og muligheter i samfunnet.
Motkreftene er egentlig ikke mange, men det store problemet er at de for tiden er i regjering. Støre-regjeringen har ingen forståelse for hvordan det er å drive bedrift i Norge i dag.
De forstår ikke at formuesskatt, exit – skatt og full stopp i satsing på samferdsel og forskning til sammen er gift for bedriftene.
Det vi trenger er å fjerne skatten på arbeidende kapital, skrote de siste endringene i exit-skatten, få en bedre skole og begynne å forske og bygge veger igjen i Norge.
Og det må skje NÅ – før vi tar livet av det næringslivet vi har igjen på fastlandet.
Høyre lytter til næringslivet og vi vet hva de trenger for å lykkes. Selv har jeg jobbet i åtte år sammen med gründere og bedrifter i ulike innovasjonsmiljøer i Innlandet.
Jeg har sett bedrifter som har gjort suksess og bedrifter som har gått konkurs. Bedrifter har ulike behov, men ingen av de bedriftene jeg har snakket med har sagt at det de trenger er en større og mektigere stat. Ingen.
Hvis vi får inn To på Tinget fra Hedmark er mitt løfte til dere at jeg vil jobbe for å gjøre Norge og Innlandet til det beste stedet i verden å skape og drive bedrifter.
Støre-regjeringen tar Norge i feil retning. Etter at Støre-regjeringen kom til makten har helsekøene eksplodert, og 260.000 mennesker står i helsekø. Det er pessimisme i næringslivet, og SSB meldte nylig at det er full brems i antall nye bedrifter. Mange har fått en vanskelig privatøkonomi, og 1 av 5 ungdommer oppgir at de bor i en familie som har dårlig råd. Et klart tegn på at mange sliter er at forbruksgjelden nærmer seg rekorder, og økte med 13,5 milliarder i 2024.
Tiden er inne for å snu pessimisme til optimisme. Vi må få ned helsekøene, få fart i næringslivet og sikre folk en bedre privatøkonomi. Støre – regjeringen har snart hatt fire år på seg til å gjøre noe positivt for næringslivet, helsekøene og økonomien til folk. Det har de ikke klart. Derfor må politikken endres med en ny regjering.
Høyre har konkrete løsninger vi vet virker. Vi vil fjerne formuesskatten på arbeidende kapital slik at næringslivet kan bli konkurransedyktige, og stille på likt nivå som sine internasjonale konkurrenter. Det må bli slutt på at formuesskatten tapper bedriftene for kapital som burde vært brukt til å skape vekst og arbeidsplasser.
Høyre vil satse på samferdsel, noe som er viktig for næringslivet. Vi viste i vårt alternative statsbudsjett at vi vil gi mer penger til fylkesveger og Nye Veier, noe som vil ha stor betydning for Innlandet. Vi vil også øke satsingen på forskning, noe som er avgjørende for å skape nye bedrifter og arbeidsplasser.
En av statens viktigste oppgaver er å sikre rask og god helsehjelp når du trenger det. Dagens situasjon er dessverre at alt for mange må sette livene sine på vent mens de står i helsekø. Regjeringens helsepolitikk fungerer åpenbart ikke. Høyres løsning er å ta alle ressurser i bruk. Staten må betale for ledig kapasitet hos private aktører slik at flere kan få hjelp raskere. Det er uvesentlig for pasientene om de får hjelp på et offentlig eller privat drevet sykehus. Det viktigste er at de får god hjelp raskt, og at staten betaler.
Høyre vil gi skattelette som virkelig monner for folk. Med Høyres alternative statsbudsjett for 2025 ville de med vanlige inntekter fått 3 600 kroner i skattelette i år. En familie med moderat inntekt og to barn i barnehagen ville fått 23 400 kroner mer å rutte med gjennom gratis kjernetid, økt barnetrygd og lavere skatt. Barnefamiliene er de som er mest påvirket av høye renter og prisstigning. Derfor vil Høyre gi denne gruppen et skikkelig løft.
Vi må forbedre folks privatøkonomi, få en helsepolitikk som fungerer og en næringspolitikk som gir vekst. Innlandet har store muligheter gjennom vår beliggenhet, våre naturressurser og sterke kompetansemiljøer. Disse muligheten må vi bruke til å skape bedrifter og arbeidsplasser. Vi må snu pessimisme til optimisme. For å gjøre det trenger vi en ny regjering og en ny politikk. Det er tid for endring.
Yngve Sætre, 2. kandidat på Høyres Stortingsliste i Hedmark
(Innlegg er tidligere publisert, blant annet i Østlendingen 14.02.25)
Mener ordfører det er akseptabelt at Elverum kommune i praksis skyver utgiftene for Martin Skaug sitt opphold på Grobunn i Stange over til familien og Grobunn selv?
Grobunn i Stange gir midlertidige tilbud for ungdommer med spesielle behov. Saken om Martin Skaug som ønsker seg opphold på Grobunn har versert i Østlendingen i lang tid.
Mor og verge Anne-Grethe Selnes Skaug har i flere omganger søkt Elverum kommune om at Martin skal få opphold på Grobunn, men de har fått avslag flere ganger.
Saken omtales på nytt i en artikkel i Østlendingens 21. januar. Her går det frem at Grobunn og Martins foreldre nå har inngått en avtale om å betale for Martins opphold på Grobunn selv. Dette for å få en løsning i saken.
Dette fører samtidig til at Elverum kommune mister et statstilskudd på kr. 800.000 årlig da de ikke yter noen tjenester til Martin. Denne summen tilsvarer om lag det det koster årlig for et opphold på Grobunn.
Helse, omsorg og utdanning er et offentlig ansvar i Norge. Det vil derfor overraske meg hvis ordfører synes det er greit at Elverum kommune i realiteten skyver det økonomiske ansvaret for Martins opphold på Grobunn over til Grobunn og familien selv.
Det er kommunens og statens ansvar å betale for slike tjenester, og en slik ansvarsfraskrivelse fra Elverum kommune sin side er etter mitt syn ikke akseptabel.
Det som nå skjer, er i realiteten at Elverum kommune løper fra sitt ansvar. Det er svært vanskelig å forstå hvorfor Elverum kommune ikke innvilger og betaler for Martins opphold på Grobunn.
Elverum kommune er i en svært vanskelig økonomisk situasjon. Dette har flere årsaker, men det kan sammenfattes med høy gjeld, dyr struktur på mange kommunale tjenester og for lav innbyggervekst.
Vi kan ikke forvente at disse problemene løses gjennom mer penger fra overordnede myndigheter, eller at befolkningsveksten plutselig skal skyte voldsom fart.
Vi må gjøre jobben selv, og det er i realiteten kun ett svar på de økonomiske problemene til kommunen. Det er omstilling og endring.
Omstillingen må innebære både kutt og endring, men den kan på noen få områder også innebære en styrking.
Høyre er opptatt av at vi må kutte der det gjør minst skade slik at vi får mest mulig velferd igjen for pengene. Vi må bevare Elverum som en attraktiv kommune – selv om vi må redusere på flere områder.
På bakgrunn av dette har Høyre gjort en rekke endringer i kommunedirektørens budsjettforslag, og utformet vårt eget helhetlige forslag. Jeg skal gå igjennom hovedpunktene i vårt budsjett.
Jeg begynner med parkeringsavgiften. Vi har en god parkeringsordning i Elverum sentrum i dag.
To timers gratis parkering med parkeringsskive ble innført da Høyres Erik Hanstad var ordfører. Ordningen gir god rullering av biler og bidrar til å gi et attraktivt sentrum.
Næringslivet er tindrende klare. De ønsker å beholde denne ordningen.
Fra Høyres sin side mener vi at vi må bevare det fortrinnet dette er, og vi bør lytte til hva næringslivet sier. Dette følger vi opp i vårt budsjettforslag. Vi opprettholder dagens ordning med to timers gratis parkering.
Et annet tiltak i Høyres budsjett er barnehagenes åpningstider. Vi vil beholde disse slik de er i dag, fra kl. 06.45 til 17.00.
Reduserte åpningstider, slik kommunedirektøren foreslår gir mindre attraktivitet og problemer for mange barnefamilier.
Reduserte åpningstider i barnehagene var også oppe som forslag for et par år siden. Reaksjonen da var klare. Av Østlendingens artikler den gang kan vi lese at foreldre raste og at noen truet med å flytte fra kommune.
Disse problemene er reelle. Hvis du jobber i Hamar og har arbeidstid til kl. 16 har du liten eller ingen mulighet til å rekke barnehagen kl. 16.30.
Fra kommunedirektøren har vi fått høre at hvis vi reduseres åpningstiden vil vi få lik åpningstid som kommunene rundt oss. Dette er bare delvis riktig. Det spørs nemlig hvem du sammenlikner med.
I Åmot kommune har de kommunale barnehagene åpningstid fra kl. 06.45 til 16.45. En annen kommune som vi ofte sammenlikner oss med er Kongsvinger som har åpningstid fra 07.00 til 17.00.
Med kommunedirektørens forslag vil vi få kortere åpningstid enn både Åmot og Kongsvinger. I Høyre sider vi nei til dette, og følger opp det i talldelen i vårt budsjett.
Innenfor skole har vi flere tiltak som går på innhold. Vi mener det ville være en fallitterklæring, og uhyre kortsiktig, å legge ned Newton – rommet på Ydalir skole, slik kommunedirektøren foreslår. Vi har derfor tatt ut dette kuttforslaget.
For å styrke undervisningen vil vi også bevilge midler til lærebøker og digitale læremidler.
Så har vi også noen salderingstiltak på driftsbudsjettet. Vi vil legge driften og administrasjonen av kommuneskogen ut på anbud, noe som kan frigjøre ressurser som i dag brukes på blant annet administrasjon og utgifter til styregodtgjøring.
Vi vil også utrede og gjennomføre konkurranseutsetting av teknikk og miljø, med start i 2026.
Når det gjelder investeringsbudsjettet så har vi tatt ut investeringen på avgiftsparkeringen.
Vi har også lagt inn salg av bygninger for om lag 15 millioner kroner for å frigjøre kapital. Vi mener det ikke er noen grunn til at kommunen skal eie bygninger vi ikke bruker i den svært vanskelige økonomiske situasjonen vi er i.
Oppsummert tallmessig så har vi kr. 85.236.000 i netto driftsresultat i fireårsperioden, og vi har kr. 477.000 mer i netto driftsresultat i 2025 enn det kommunedirektøren har i sitt budsjett. Summen på kr. 477.000 setter vi av på disposisjonsfondet.
Så vil jeg si, kjære kommunestyre. Vi har veldig mange gode tjenester i Elverum kommune. Vi har en dyktig administrasjon og medarbeidere som hver dag gir livsviktige tjenester til mange av kommunens innbyggere. Dette skal vi som kommunestyre støtte opp og om videreutvikle.
Samtidig er det også vår plikt som kommunestyre å prioritere og ta økonomisk ansvar.
Det er ikke til å legge skjul på at vi i Høyre savner noe større handlekraft fra både kommunedirektør og den politiske posisjonen.
Vi har økonomiske problemer. Da må vi ta tak i de problemene før de vokser seg enda større. Vi må «forandre for å bevare», slik Edmund Burke så treffende har sagt det.
Vi må gjøre de endringene som virkelig monner. Hvis vi ikke gjør endringene som kreves mens det ennå er tid kan vi risikere å miste kontrollen. I praksis vil det bringe oss inn i ROBEK, noe som vil være en stor fallitterklæring.
Vi etterlyser også mer nytenking i Elverum kommune. Det er åpenbart mulig å løse mange oppgaver på en annen måte enn vi gjør, men for å gjøre det må vi først tørre å løsrive oss fra gamle tankemønstre.
Nils Arne Eggen har sagt det på en fin måte: «Du kan ikke løse problemene med de samme tankene som skapte dem.»
Dette kan vi gjerne minne oss selv. Gårsdagens løsninger er ikke nødvendigvis de beste i dag og i fremtiden.
Som sagt, vi har veldig mye å være stolte over, men Høyre savner ny politikk og nye tiltak i Elverum kommune. Samtidig vil vi understreke viktigheten av å skjerme de tjenestene som skaper attraktivitet.
Derfor sier Høyre klart ja til gratis parkering og dagens åpningstid i barnehagen, samtidig som vi vil ha ny politikk når det gjelder skolestruktur, konkurranseutsetting og salg av eiendom.
Olje og gass har gitt Norge enorme inntekter, men også fristelsen til å la offentlig sektor vokse. Den muligheten har Norge falt for. Vi har den største offentlige sektoren blant de 38 landene i OECD. Den utgjør mer enn 60% av fastlands BNP, og andelen øker.
I årene som kommer vil inntektene fra olje og gass minske, og pensjonsutgiftene øke. Det betyr at veksten i offentlig sektor må bremses. For å få et reelt kutt i offentlig sektor må vi gjøre endringer som gir varig effekt. Det mest åpenbare tiltaket kan virke drastisk, men det er nødvendig: Vi bør legge ned fylkeskommunen.
I historisk sammenheng er fylkeskommunen et nytt forvaltningsnivå. Fylkeskommunen fikk sin egen administrasjon på 70-tallet, omtrent samtidig med at Norge ble en oljenasjon. Fylkeskommunen har vokst gradvis, og i 2023 var fylkeskommunenes samlede utgifter svimlende 190 milliarder kroner. Til sammenlikning var Norges forsvarsbudsjett 76 milliarder kroner. Samtidig øker byråkratiet i fylkeskommunen. Administrasjonsutgiftene har økt med hele 28 prosent siden Støre- regjeringen tiltrådte.
Fylkeskommunen er perifer for folk flest. I en undersøkelse for noen år siden var det kun 24 prosent som kunne navngi fylkesordføreren i sitt hjemfylke. I en spørreundersøkelse nylig ville 42 prosent i Innlandet legge ned fylkeskommunen. Valgdeltakelsen ved fylkestingsvalg er lavere enn ved kommunevalg og stortingsvalg. Ved fylkestingsvalget i 2023 var den 56 prosent, mens 76,7 prosent stemte ved siste stortingsvalg. Dette viser hvor lite relevant fylkeskommunen oppleves for mange.
Vi har nylig sett et stort engasjement rundt fylkeskommunen i forbindelse med saken om skolenedleggelser i Innlandet, men det er unntaket. Fylkeskommunens oppgaver engasjerer normalt ikke befolkningen, og når bare så vidt over halvparten stemmer ved fylkestingsvalgene er det i ferd med å bli et demokratisk problem.
Fylkeskommunens hovedoppgaver er fylkesveger og videregående utdanning. Dette er viktige oppgaver, men de kan overføres til kommuner eller staten. For eksempel er det fullt mulig for kommuner å drifte videregående skoler. Dette hadde gitt kommunene en fordel ved at de kunne sett hele skoleløpet i sammenheng. Fylkesvegene kan overføres til Statens vegvesen, og administreres sammen med riksvegene.
En forutsetning for å legge ned fylkeskommunen er at kommunereformen videreføres. Vi trenger større kommuner som er i stand til å ta over oppgaver fra fylkeskommunen. Hvis fylkeskommunen legges ned kan det frigjøres midler fra administrasjon og politisk styring som heller kan brukes på reelle velferdstjenester som folk trenger.
Offentlig sektor eksisterer ikke for sin egen del, men for å yte viktige tjenester til innbyggerne. En veldrevet stat og sterke kommuner ville gitt Norge en god og fremtidsrettet forvaltning – til det beste for landets innbyggere!
Yngve Sætre, 2. kandidat på Høyres Stortingsliste i Hedmark
(Innlegget er tidligere publisert, blant annet i Østlendingen 16.12.24)
En kommune har mange viktige oppgaver, men hvis vi svikter vår oppgave om å gi de neste generasjoner grunnleggende kunnskaper mister vi også vår berettigelse som kommune.
Kort sagt. Skole er vårt aller viktigste ansvar, og det av hensynet til elevene og vår felles fremtid.
Denne kvalitetsmeldingen er et viktig styringsverktøy som vi bør bruke aktivt. Vi har i hovedsak en god skole i Elverum, og det er flere positive trekk å merke seg i denne rapporten.
Vi gjør det bedre på grunnskolepoeng enn både Innlandet og Norge. På de nasjonale prøvene ligger vi om lag på landsgjennomsnittet, og på 9. trinn litt over. Begge deler er bra.
Når det gjelder skoleresultatene er det likevel grunn til å stille et spørsmålstegn ved resultatene på skriftlig eksamen.
Her gjør vi det merkbart dårligere enn landsgjennomsnittet i alle fire fag. Her forventer jeg at kommunedirektøren følger opp med tiltak.
Det er unaturlig at vi ligger under gjennomsnittet på eksamensresultater når vi ligger over snittet på grunnskolepoeng.
Det som gir mest grunn til bekymring er likevel tallene når det gjelder mobbing og fravær.
På syv år er andelen som opplever mobbing på 7. trinn økt fra 3,4 prosent til 11,3 prosent. Det er uakseptabelt, selv om Norge og Innlandet ligger enda høyere.
Vi må spørre oss hva i samfunnet som har bidratt til dette.
Jeg har ikke svaret, men det er ikke helt ulogisk å tro at dette har en viss sammenheng med at hele 94 prosent i aldersgruppen 9-11 år nå har egen mobiltelefon
Jeg er derfor glad for mobilforbudet som nå er innført i skolen, men det burde kommet før.
Det er verdt å minne om at undertegnede foreslo et mobilforbud i Elverumsskolen allerede i 2018, men fikk den gang motstand fra lærere.
Det er bra at motstanden nå etter alt å dømme er borte, og at dette innføres. Et mobilforbud alene løser ikke mobbeproblemet, men det kan bidra i riktig retning.
Et annet område med et faresignal er fraværet. Det er ganske uforståelig at det årlige fraværet i snitt er 2,1 dag pr. elev i 1. trinn, mens det øker til hele 17,8 dager i 9. trinn.
Det innebærer at gjennomsnittseleven er borte nesten fire uker i løpet av skoleåret, noe som åpenbart er negativt for læringsutbyttet.
På dette området forventer jeg også konkrete tiltak og oppfølging fra kommunedirektør og skolesjef.
Oppsummert har vi en god skole i Elverum, men vi har noen utfordringer som ikke først og fremst kan løses med mer penger eller bedre skolebygninger, men som må løses med konkrete tiltak og holdningsskapende arbeid over tid.
Samfunnet er avhengig av private bedrifter som går godt. Det gir i neste omgang arbeidsplasser, skatteinntekter og velferdstjenester. Det er folk i jobb som skaper verdiene vi alle nyter godt av.
Men Støre-regjeringen virker å ha glemt at verdiene vi lever av skapes i private bedrifter. Jobbveksten i privat sektor er på det laveste nivået siden koronapandemien. SSB-tall for andre kvartal i år viser at bare 15 prosent av nye arbeidsplasser kom i privat sektor. Antall nyetableringer har også falt med Støre-regjeringen. Innlandet hadde i tredje kvartal i år det laveste tallet på nye bedrifter siden fylket ble etablert. Utviklingen er ikke bærekraftig. Det er behov for et krafttak for å løfte norsk næringsliv!
Høyres løsning er å gi bedriftene bedre muligheter og rammevilkår. Vi må gjøre det enklere å etablere industri i Norge. Vi må fjerne skatt på arbeidende kapital, og satse på næringsrettet forskning og innovasjon. Vi må legge til rette for at flere kan starte egen bedrift. Vi må satse sterkere på samferdsel slik at bedriftene lettere kan frakte sine varer og tjenester i Norge – og ut i verden. Disse tiltakene vil styrke gründermiljøene i Norge og i Innlandet.
Formuesskatt er en ekstrabyrde som øker risikoen for bedriftene, fordi den ikke tar hensyn til om bedriften går med overskudd eller underskudd. Ekstra ille blir det fordi formuesskatten bare rammer norskeide bedrifter, men ikke utenlandsk eide bedrifter i Norge. Vi gir utenlandske eiere et forsprang. Denne forskjellsbehandlingen er uklok. Det er ikke bare Høyre som mener dette. NHO er krystallklare på at formuesskatten må ned, og også OECD anbefalte nylig at Norge reduserer formueskatten.
Høyres løsninger er fulgt opp i våre alternative statsbudsjetter. I budsjettet for 2024 foreslo vi lavere formuesskatt på arbeidende kapital, avvikling av økt arbeidsgiveravgift, og en katapultordning for å løfte næringslivet. I Høyres forslag til Nasjonal Transportplan foreslo vi en økning på 65 milliarder kroner over 12 år. Disse forslagene ville til sammen gitt en vitamininnsprøyting til et næringsliv som sliter.
Støre-regjeringen har feil svar på utfordringene i næringslivet. I strid med anbefalingene fra NHO og OECD har de økt formuesskatten med om lag 10 milliarder kroner siden de tiltrådte. Vegbygging er nedprioritert, og forskning og utvikling (FoU) som andel av bruttonasjonalprodukt (BNP) er på bare 0,92 prosent. Til sammenlikning nådde Regjeringen Solberg målet om at 1 prosent av BNP skal gå til FoU.
Målt som andel av BNP har Norge den største offentlige sektoren i OECD, og med dagens regjering fortsetter den å vokse. Det er ikke bærekraftig. For å styrke velferden må vi skape flere jobber og bedrifter i privat sektor. Regjeringens politikk bidrar ikke til det. Vi trenger Høyres offensive politikk for å løfte norsk næringsliv.
Yngve Sætre, 2. nestleder i Innlandet Høyre
(Innlegget er tidligere publisert, blant annet i Østlendingen 14.11.24)
I denne tertialrapporten er hovedbildet at kommunen ligger an til et underskudd på 92 millioner kroner i 2024.
For å dekke dette må vi bruke nesten alt vi har på fond. I tillegg må vi øke driftskreditten fra 50 til 100 millioner for å ha likviditet.
Dette er å sammenlikne med å ta opp kredittkort for kunne betale løpende regninger. Hvis dette skjer i en privatøkonomi sier vi ofte at «økonomien er uten kontroll» eller at vedkommende «lever over evne».
Jeg skal ikke si det samme om kommunen, men det er åpenbart et svært dårlig tegn at driftskreditten må dobles til 100 millioner kroner.
Som om ikke dette er nok fikk vi i formannskapet i dag en orientering om budsjettarbeidet for neste år.
Slik det ser ut nå er prognosen på underskuddet for 2025 hele 58 millioner kroner, og totalt for de neste fire årene om lag 200 millioner kroner.
Situasjonen er så krevende at vi bør begynne å stille oss noen viktige spørsmål:
Hvor mye kan vi egentlig forlange av kommunale tjenester fremover? Er det faktisk slik vi ofte får inntrykk av at økning i livskvalitet er ensbetydende med økning i offentlige budsjetter?
Hva skal være kommunens ansvar, og hva er statens og den enkeltes ansvar? Hvor mye velferd klarer vi å produsere for de pengene vi har tilgengelig?
Og ikke minst må vi stille følgende spørsmål: Hvor lenge skal vi ignorere faglige råd fra kommunedirektøren om nødvendige kutt og endring?
Jeg merker meg også at kommunedirektøren skriver i tertialrapporten at han trenger mer politisk kraft for å få en endring i ressursbruk.
Dette er viktig. Det er kommunestyret og ingen andre som har ansvaret for å gi politisk kraft til endring. Det er kommunestyret som til syvende og sist må prioritere.
Faktum er at vi ikke kan bruke mer penger enn vi har. Det er vårt ansvar både som privatpersoner og som kommune.
Yngve Sætre sin blogg 