Publisert av: Yngve Sætre | desember 10, 2020

Ja til nye løsninger!


Bente Aaland skriver i et innlegg i Østlendingen 1. desember at arbeiderpartiet sier nei til å konkurranseutsette sykehjem i Elverum. Det er synd at Ap er så fastlåst i ideologi og så lite villige til å vurdere nye løsninger for hvordan vi drifter kommunens tjenester.

For å få kunnskap om konkurranseutsetting kan vi se til Oslo der de faktisk har prøvd det. Gjennomganger av Oslo kommunes egne kvalitetstall for sykehjem gjennomført av Oslo Economics i 2013, NyAnalyse i 2016 og Rambøll i 2019 viser at de konkurranseutsatte sykehjemmene scoret høyest på kvalitet. Tallene viser også at de ble drevet mer kostnadseffektivt enn de kommunale.

I Elverum utredet rådmannen konkurranseutsetting av to sykehjem i 2015. Da ble det anslått at dette ville gi en innsparing på 12-15 millioner kroner. Rådmannen la også til grunn at kvaliteten på tjenestene ville bli like bra eller bedre.

Elverum kommune står i en svært krevende økonomisk situasjon, og må gjøre smertefulle kutt på en rekke områder. I en slik situasjon kan vi ikke se bort fra en mulig innsparing på 12 – 15 millioner kroner. Elverum Høyre sier ja til nye løsninger som får mer ut av pengene. På den måten kan vi fortsatt sikre gode tjenester til kommunenes innbyggere.

Yngve Sætre, Gruppeleder i Elverum Høyre

Publisert av: Yngve Sætre | desember 5, 2020

Klimapolitikken virker!


Koronakrisen viser at vi ikke kan ta fremtiden for gitt. Vi må forberede oss på både varslede og uforutsette kriser. Klimautfordringene er godt dokumenterte og varsellampene blinker rødt. Havnivået har steget vel 20 cm siden starten av forrige århundre, den globale gjennomsnittstemperaturen har steget 1,11 grader siden midten av 1800-tallet og isen i Arktis er redusert med 44 prosent siden 1979. Å ignorere dette og alle vitenskapelige advarsler vil være et stort feilgrep.

Heldigvis har regjeringen en aktiv og tydelig klimapolitikk som gir resultater. Nye tall viser at de norske klimautslippene i 2019 gikk ned med hele 3,1 prosent sammenliknet med 2018. Det betyr at utslippene etter syv år med dagens regjering er redusert med hele 6,3 prosent. Det er betydelig mer enn det de rødgrønne klarte i sine åtte år i regjering.

Selv om nedgangen er gledelig må vi kutte utslippene enda raskere i årene som kommer. Utslippene er nå 1,7 prosent lavere enn i 1990. Norges mål for 2030 er å kutte utslippene med minst 50 prosent sammenlignet med 1990. Det neste tiåret må vi sette inn kraftfulle tiltak for å nå dette ambisiøse klimamålet.

Løsningen på klimautfordringen er en grønn vekst som bruker markedet i miljøets tjeneste. Vi må kutte utslippene uten å kutte utviklingen. At dette fungerer er regjeringens elbilpolitikk et bevis på. Ved å bruke markedsmekanismene har antall elbiler økt fra 20.000 til 290.000 med dagens regjering. Ingen land har flere elbiler pr. innbygger enn Norge.

Vi må utvikle ny teknologi, gi økonomiske incentiver og bruke naturens egne metoder for å få ned utslippene. Regjeringen viser veg ved sin store satsing på «Langskip». Målet er å fange, transportere og lagre CO2 fra industri. Langskip vil koste totalt 25,1 milliarder kroner og er det største klimaprosjektet i norsk industri noensinne. Prosjektet kan gi store utslippskutt både i Norge og internasjonalt.

Norske skoger binder netto om lag halvparten av landets klimautslipp. Regjeringen har en aktiv politikk for å øke dette, blant annet ved å plante mer skog. Skogplantingen har økt med hele 66 prosent under dagens regjering. Klimakur 2030 peker på at økt skogplanting, bruk av foredlet plantemateriale og gjødsling av skog kan gi stor økning i skogens klimaeffekt. Slike tiltak vil også gi mer økonomisk verdi ut av skogen. Det er gunstig for Innlandet som er Norges største skogfylke.

Klimautfordringene gir vår generasjon et enormt ansvar. Vi kan ikke svikte på vår vakt. Tallene viser tydelig at Høyres klimapolitikk fungerer. Både klimaet og landet er tjent med at denne politikken fortsetter også etter valget i 2021.

Yngve Sætre, Gruppeleder i Elverum Høyre og AU – medlem i Innlandet Høyre

(Innlegget stod på trykk i Østlendingen 19.11.20)

Publisert av: Yngve Sætre | desember 5, 2020

Elverum Ap skrur opp eiendomsskatten – igjen!


Skatt på bolig er problematisk fordi bolig gir folk trygghet og livskvalitet. Eiendomsskatt tar ikke hensyn til folks trygghetsfølelse eller evne til å betale. Det er en skatt på kvadratmeter og ikke på lommebok, og den er derfor mye mindre målrettet enn skatt på inntekt.

Kommuner som må ha eiendomsskatt bør derfor sikre seg at takstgrunnlaget er best mulig. I 2017 gjorde Elverum kommune en grundig taksering av alle kommunens boliger. Dette kostet om lag seks til åtte millioner kroner, og det har vært få klager på taksten i ettertid. I kommunestyremøtet 21. oktober vedtok Ap, SV og MDG å gå bort fra dette og i stedet benytte skatteetatens formuesgrunnlag som takstgrunnlag. Dette medfører at kommunens egen taksering fra 2017 er bortkastet.

Endringen gir store konsekvenser og kommunedirektøren har sagt følgende: «Noen eiendommer vil få redusert takst og skatt, men de fleste vil få en økning i eiendomsskatten på 20 til 50 prosent.» For enkelte kan dette gi dramatiske utslag. Eksempelvis vil det kunne gi en økning på opp mot fem tusen kroner for en eier som betaler ti tusen i året i eiendomsskatt. Konsekvensen er at boligeiere som får økt skatt må finne disse pengene i sin privatøkonomi. Dette er resultatet av at Ap ikke vil kutte de 13 millionene dette utgjør i kommunens budsjett.

Elverum Høyre mener det er fullt mulig å finne 13 millioner kroner i et budsjett på 1,7 milliarder kroner. Høyre har pekt på skolestruktur, barnehagestruktur, generell effektivisering og konkurranseutsetting av teknisk etat som fire områder hvor det er mulig å finne inndekning. Det er politisk ansvarsfraskrivelse når Ap ikke vil gjøre disse prioriteringene, men i stedet skyver problemet over til boligeiere i Elverum.

Elverum Ap har sviktet i høstens politiske prosess om eiendomsskatt. Det startet med brask og bram da Arbeiderpartiets gruppeleder Ingvar Midthun skrev følgende på facebook 28. september: «Elverum Arbeiderparti støtter IKKE denne nye metoden for utregning av eiendomsskatt.» Elverum Ap`s partileder Magnus Stenseth fulgte opp i Østlendingen 29. september og uttalte at en slik endring er noe Ap ikke kan gå inn på. I formannskapsmøtet 30. september fikk Ap kalde føtter og utsatte saken. I formannskapsmøtet 14. oktober ble farsen komplett da Ap gjorde helomvending og ville endre takstgrunnlaget. Dette ble endelig vedtatt i kommunestyret 21. oktober.

Elverum Ap skjøt først fra hofta med bastante utspill, før de begynte å vingle og deretter snudde. Elverum Høyre har ikke mottatt en eneste henvendelse fra Elverum Ap om dialog eller forhandlinger om saken. I en så stor og viktig sak for Elverum har ordføreren og ordførerens parti et ansvar for å søke å finne samlende løsninger. Viljen til det har vært totalt fraværende. Ap har vist svakt politisk lederskap og en vingling som svekker tilliten mellom befolkning og politikere i Elverum.

Elverum Ap sin historie når det gjelder eiendomsskatt viser at de er svært villige til å øke den. Elverum Ap og posisjonen innførte eiendomsskatt på bygdene i Elverum i 2007. Elverum Høyre stemte imot. Når Elverum Ap fikk flertall for sitt budsjett for 2015 økte de skatten med ca. 50 % for boliger og næringseiendom i Elverum. Elverum Høyre stemte imot. Tidligere finansminister fra Ap, Erik Brofoss, har uttalt at «det er utrolig hva folk kan betale i skatt bare de blir vant til det». Det er god grunn til å frykte at Elverum Ap vil øke eiendomsskatten ytterligere når folk blir «vant til den».

I kommunestyret 21. oktober stemte Elverum Høyre imot endring av takstgrunnlag og økt eiendomsskatt. Elverum Høye er krystallklare på at eiendomsskatten skal være lavest mulig og mest mulig rettferdig. Vi vil gjøre Elverum til et attraktivt og godt sted å bo, og det gjør vi ikke ved å sende en økt skatteregning til kommunens innbyggere og næringsliv.

Yngve Sætre, Gruppeleder i Elverum Høyre

(Innlegget stod på trykk i Østlendingen 04.11.20)


Ordfører!

Samfunnet vårt er bygd på at vi tar inn skatt for å finansiere offentlig sektor. Å skattlegge inntekt ut fra størrelsen på inntekten er rettferdig, men å skattlegge private hjem som folk lever og som gir folk trygghet og velferd mener jeg er grunnleggende problematisk.

Eiendomsskatt er en skatt på kvadratmeter og ikke lommebok, og er derfor mye mindre målrettet enn skatt på inntekt. Dette kan gi uheldige utslag.

Hvis en kommune likevel ser seg nødt til å ha eiendomsskatt mener jeg det er svært viktig at takstgrunnlaget er mest mulig rettferdig og gjennomarbeidet.

I 2017 gjorde Elverum kommune en grundig vurdering og fant ut at en egen kommunal takst var det beste. Vi brukte så om lag fem millioner kroner på en omfattende taksering og har hatt svært få klager i ettertid.

En endring av takstgrunnlaget som rådmannen ønsker vil medføre at veldig mange vil få en økning i eiendomsskatt på mellom 20 og 50 %.

For en vanlig bolig som betaler ni tusen i eiendomsskatt vil dette følgelig kunne gi opp mot 4500 i økning.

Jeg har lyst til å spørre Ap om hva boligeiere som får en slik økning skal prioritere bort?

Den logiske konsekvensen av at Ap ikke vil finne de 13 millionene det er snakk om er nemlig at boligeiere i Elverum må finne disse millionene i stedet.

Min mening er at det er mulig å finne 13 millioner kroner i et budsjett på 1,7 milliarder kroner.

Skolestruktur, barnehagestruktur, generell effektivisering og konkurranseutsetting av tekniske etat er fire områder som Høyre har pekt på.

Det er en form for politisk ansvarsfraskrivelse når Ap ikke vil gjøre denne prioriteringsjobben, men i stedet skyve den over til boligeiere i Elverum.

Så til den politiske prosessen og det jeg mener er sviktende politisk lederskap.

Det hele startet med brask og bram på Ingvar Midthun sin facebook side 28. september når han skriver følgende: «Elverum Arbeiderparti støtter IKKE denne nye metoden for utregning av eiendomsskatt.»

Magnus Stenseth fulgte opp i Østlendingen 29. september og uttaler tydelig at en slik endring er noe vi ikke kan gå inn på.

Så kommer formannskapsmøtet 30. september hvor Ap tydeligvis har fått kalde føtter og utsetter saken. I formannskapsmøtet 14. oktober er farsen komplett. Ap gjør helomvending og vil endre takstgrunnlaget. Også så står vi her i dag.

Det som har skjedd er at Ap først skyter fra hofta med bastante utspill, før de begynner å vingle og deretter snur.

Så vil jeg også si at jeg som gruppeleder i Høyre ikke har mottatt en eneste henvendelse fra Ap om dialog i denne saken.

Tvert imot.

Det jeg har mottatt var en utelatelse fra et gruppemøte hvor samtlige andre partier var invitert. Det Ap har vist i denne saken er svakt politisk lederskap og en vingling som jeg mener svekker tilliten mellom befolkning og politikere i Elverum.

Så til en mer positiv side ved saken tross alt. Jeg tar det som en selvfølge at det partiet som er opprettet til sterk nedsettelse av skatter, avgifter og offentlige inngrep, altså Frp, vil stemme imot å endre takstgrunnlaget i dag.

Frp har ivret mest for at regjeringen skulle senke makssatsen.

Det vil være komplett uforståelig hvis FrP stemmer for å øke eiendomsskatten med mellom 20 og 50 % for en stor del av Elverums innbygger når det er Frp sentralt som er initiativtaker til en reduksjon.

Jeg føler meg derfor ganske trygg på at Frp snur og stemmer sammen med Høyre i denne saken.

Kjære kommunestyre og innbyggere. Høyre står fast på at eiendomsskatten skal være mest mulig rettferdig.

Vi er ikke med på å sende en økt regning til kommunens innbyggere og vi mener det er mulig å finne 13 millioner av et budsjett på 1,7 mrd.

Derfor stemmer vi imot rådmannens forslag.

Takk!

Publisert av: Yngve Sætre | desember 5, 2020

Spørsmål i kommunestyret 21.10.20 om kommunestruktur


Ordfører!

Jeg har følgende spørsmål:

Er ordføreren enig i at det er behov for en ny kommunestruktur i Norge, og er ordføreren enig i at det også i Sør – Østerdalen vil kunne være positive gevinster ved å slå sammen kommuner?

Bakgrunnen for spørsmålet er som følger.

Nedgangen i petroleumsinntekter og økningen i andelen eldre vil gi enorme effekter på norsk økonomi de neste årene. Det er beregnet at inndekningsbehovet i offentlig sektor fremover vil øke med om lag 5 milliarder kroner årlig. Skal vi opprettholde velferdsnivået må offentlig sektor gjennom en betydelig effektivisering og restrukturering de neste tiårene.

En ny kommunestruktur vil være et stort og viktig bidrag til å sikre fremtidens velferd. Dagens kommunestruktur er om lag 50 år gammel og den er laget for en annen tid. Strukturen er tilpasset arbeidsmarkedsregionene på 60-tallet. Siden den gang har bilen blitt allemannseie og vi har fått internett, mobiltelefon og et mye bedre kollektivtilbud. Det er ikke lenger nødvendig å ha 356 kommuner og rådhus i Norge.

Siden dagens kommunestruktur ble etablert har det også vært en sterk vekst i omfanget av oppgavene som kommunene har ansvaret for. Mange kommuner har for små fagmiljøer til å ivareta oppgavene de er pålagt. Dette gjør at det vokser frem en rekke interkommunale samarbeid og selskaper, noe vi også ser i Sør-Østerdalen. Disse samarbeidene løser noen utfordringer, men kan samtidig svekke den demokratiske styringen. Interkommunale samarbeid er ikke svaret på det store behovet for større og mer robuste kommuner.

Menon Economics har på oppdrag fra regjeringen undersøkt erfaringer fra syv kommuner som har slått seg sammen i perioden 2012 til 2017. Dette er kommunene Inderøy (tidligere Mosvik og Inderøy), Harstad (tidligere Bjarkøy og Harstad) og Sandefjord (tidligere Andebu, Stokke og Sandefjord). Alle kommunene melder om at tjenestetilbudet til innbyggerne er blitt styrket. Samtlige kommuner rapporterer at de har fått økonomisk effektivisering med reduksjon i antall politikere og nedbemanning av administrasjon. Kommunene oppgir at de har fått større økonomisk robusthet, og dette gjelder særlig de minste kommunene. Sammenslåingene har også gitt sterkere fagmiljøer og økt bredde i kompetansebasen.

I Innlandet har kommunereformen så langt ikke ført til en eneste sammenslåing. Det betyr ikke at det ikke er behov. I 2016 var Fylkesmannen i Hedmark tydelig på at han så for seg at Hedmark sine 22 kommuner på sikt ble redusert til om lag 10 kommuner. Det er også verdt å minne om at innbyggerundersøkelsen i Elverum i 2016 viste at det var flere som var positive enn negative til kommunereformen. En undersøkelse fra Høgskolen i Innlandet i mai 2020 viser at befolkningen i Innlandet generelt er blitt mer positiv til sammenslåing. 49 prosent sier de er for at egen kommune slår seg sammen med en eller flere andre kommuner. Dette er en økning fra 27 prosent i 2013.

Alt dette viser at det er tid for å diskutere kommunestruktur på nytt både i Innlandet og i Sør – Østerdalen, og det håper jeg ordføreren er enig i. Dette handler om hvordan vi utnytter offentlige ressurser til det beste for innbyggerne, og det handler om hvordan vi skal bygge fremtidens velferdssamfunn.

Takk!

Publisert av: Yngve Sætre | desember 5, 2020

Tenk nytt, Narud!


Ole Gustav Narud (Sp) kritiserer meg i et innlegg om kommunestruktur i Østlendingen 7. oktober. Det mest påfallende ved innlegget er Narud sin totalt manglende vilje til endring og nytenkning. Min holdning er stikk motsatt. Som den konservative ideologen Edmund Burke sa må vi «forandre for å bevare». I dette tilfellet må vi endre kommunestrukturen for å bevare velferden.

Realiteten er at offentlige finanser blir betydelig mer krevende i årene som kommer. I perspektivmeldingen fra 2017 anslås det at olje og gassproduksjonen vil falle med om lag en tredjedel frem mot 2040. Andelen eldre over 67 år i befolkningen anslås å øke fra 14 % i dag til 22 % i 2060. Samlet sett vil dette gi enorme effekter på norsk økonomi, og det anslås at inndekningsbehovet i offentlig sektor fremover vil øke med om lag 5 milliarder kroner årlig. For å opprettholde velferdsnivået må offentlig sektor effektiviseres og endres betydelig de neste tiårene.

En ny kommunestruktur vil være et stort og viktig bidrag til å sikre fremtidens velferd. Større og færre kommuner er ønskelig av mange årsaker. Dagens kommunestruktur er om lag 50 år gammel og er laget for en annen tid. Strukturen er tilpasset arbeidsmarkedsregionene på 60-tallet. Dette var før bilen ble allemannseie og før vi fikk internett, mobiltelefon og dagens kollektivtilbud. Det er ikke lenger nødvendig å ha hele 356 kommuner og rådhus i Norge. Det er ikke lenger samsvar mellom kommunegrenser og arbeidsmarkedsregioner, noe som understrekes av at 34 prosent av arbeidstakerne i dag jobber i en annen kommune enn de bor i.

Siden dagens kommunestruktur ble etablert har det også vært en sterk vekst i omfanget av oppgavene som kommunene har ansvaret for. Mange kommuner har for små fagmiljøer til å ivareta oppgavene de er pålagt. Dette gjør at det vokser frem en rekke interkommunale samarbeid og selskaper. Dette ser vi mange eksempler på også i Innlandet. Det blir fort uoversiktlig med et stort antall samarbeidskonstellasjoner og den demokratiske styringen svekkes. De interkommunale samarbeidene løser ikke behovet for større og mer robuste kommuner.

Menon Economics har på oppdrag fra regjeringen undersøkt erfaringer fra syv kommuner som har slått seg sammen i perioden 2012 til 2017. Dette er kommunene Inderøy (tidligere Mosvik og Inderøy), Harstad (tidligere Bjarkøy og Harstad) og Sandefjord (tidligere Andebu, Stokke og Sandefjord). Alle kommunene melder om at tjenestetilbudet til innbyggerne er blitt styrket. Samtlige kommuner rapporterer at de har fått økonomisk effektivisering med reduksjon i antall politikere og nedbemanning av administrasjon. Kommunene oppgir at de har fått større økonomisk robusthet, og dette gjelder særlig de minste kommunene. Sammenslåingene har også gitt sterkere fagmiljøer og økt bredde i kompetansebasen.

Narud er bekymret for antall sykehjem hvis man slår sammen kommuner. Svaret på det er at kommuner som slår seg sammen vil få større økonomisk robusthet og dermed større mulighet til å opprettholde alle sykehjem. Samtidig er det ikke gitt at flest mulig sykehjem er det optimale hverken for brukerne eller samfunnet. Min påstand er at sykehjemsbeboere er mest opptatt av kvaliteten på sykehjemmet og tjenestene de får, og mindre opptatt av hvor i kommunen sykehjemmet er plassert.

Erfaring viser at det er store gevinster å hente på å slå sammen kommuner. Det må vi ta lærdom av i Innlandet. Vi trenger nytenkning og debatt om kommunestrukturen. Hvis vi tviholder på dagens kommunestruktur for lenge er det innbyggerne som taper. Færre og mer robuste kommuner vil bidra til å sikre morgendagens velferd.

Yngve Sætre, Gruppeleder i Elverum Høyre og AU – medlem i Innlandet Høyre

(Innlegget stod på trykk i Østlendingen 20.10.20)

Publisert av: Yngve Sætre | desember 5, 2020

Innlandet må skape mer!


Siden 2008 har Innlandet mistet om lag 8000 arbeidsplasser i privat sektor. Nedgangen er dramatisk. Samtidig har vi fått en langt større andel offentlige arbeidsplasser enn landet for øvrig. I fremtiden vil staten selv gå inn i tøffere økonomiske tider. Innlandets sterke statsavhengighet er ikke bærekraftig på sikt. Innlandet har en stor og viktig oppgave foran seg: Vi må skape flere arbeidsplasser i privat sektor!

Politikkens oppgave er å sørge for gode rammevilkår for bedrifter og gründere. Viktige vilkår for å skape nye arbeidsplasser er mer kunnskap, en bedre infrastruktur, en sterkere gründerkultur og mer næringsvennlighet fra offentlig sektor sin side.

Innlandet har i gjennomsnitt lavere grunnskolepoeng enn landet for øvrig, og forskjellene innad i fylket er for store. Vi må derfor sette skole enda høyere på dagsorden. Nord-Østerdalen har gode resultater i skolen og det er mye å lære av den kulturen de har for læring. Fra nasjonalt hold må det satses enda sterkere på forskning. Selv etter regjeringens forskningsløft ligger Norge lavest i Norden når det gjelder forskning og utvikling som andel av BNP.

Infrastruktur fungerer som blodårer i samfunnet og er avgjørende for å skape nye bedrifter og arbeidsplasser. Regjeringen har satset betydelig på samferdsel, men fremdeles ligger vi nede på 44. plass på World Economic Forum sin internasjonale rangering av infrastruktur. Det er ikke bra nok. Skal vi konkurrere med de beste landene i verden må vi ha like gode muligheter i form av veger, jernbane og bredbånd. På disse områdene må Innlandet få et ytterligere løft.

Innlandet må også få en sterkere gründerkultur. Det må gis større takhøyde for å prøve og feile og det må bygges en stolthet rundt det å skape nye bedrifter. Dette er avgjørende for å etablere nye arbeidsplasser. En undersøkelse fra BI viser at to av tre nye arbeidsplasser i Norge skapes i nye og unge bedrifter.

For å få vekst i arbeidsplasser og bedrifter må både sentrale og lokale myndigheter bli mer næringsvennlige. Skatten på arbeidende kapital må reduseres, og offentlig sektor bør forenkles slik at bedriftene får færre skjemaer og mindre byråkrati å forholde seg til. Kommunene i Innlandet må gjøre enda mer for å tiltrekke seg bedrifter fra utlandet og andre deler av landet.

Innlandets store oppgave er å skape flere bedrifter og arbeidsplasser i privat sektor. Grunnen er åpenbar. Vi må skape verdiene før vi kan bruke de til velferdsoppgaver som eldreomsorg, helse, skole og mer til de som trenger det mest. Det er viktigere enn noen gang at vi erkjenner disse sammenhengene. Vi må skape mer, slik at vi kan dele mer!

Yngve Sætre, Gruppeleder i Elverum Høyre og AU–medlem i Innlandet Høyre

(Innlegget stod på trykk i Østlendingen 06.10.20)

Publisert av: Yngve Sætre | oktober 5, 2020

Ulvebestanden må ned!


Vi har nå 8,5 ulverevir og i overkant av 100 ulver som helt eller delvis holder til i Norge. Stortingets bestandsmål sier at vi skal ha 4-6 helnorske ynglinger (revir) pr. år. Siden ulveforliket i 2016 har ulvebestanden i praksis ligget kontinuerlig over bestandsmålet.

All erfaring viser at for høy konsentrasjon av ulv oppleves som en belastning på lokalbefolkningen. I Østlendingen kunne vi nylig lese om flere slike eksempler fra Sør-Østerdalen. Ei kvinne forteller at en ulv kom etter henne da hun var ute på trilletur med barnevogn. Hun sier at det å leve med ulverevir i nærmiljøet gjør at man må ta forholdsregler da man aldri vet når ulven er i nærheten. Dette innebærer også at barna ikke lenger kan leke alene ute.

Ett annet eksempel er ei kvinne som fant ulvemøkk under huskestativet hjemme i hagen. Dette gjør at sønnen er redd for å stå alene og vente på skolebussen i mørket om morgenen. Hun har lite trøst å gi sønnen når han likevel vet at han kan møte ulv på skolevegen.

Ulvetrykket i Hedmark påvirker folk i hverdagen. Folk berøres på sin egen gårdsplass, på veg til skolebussen og i sitt nærområde. Mennesker i ulvesona er ikke ulvehatere, men mange vil leve nært naturen og ha trygghet til å kunne bruke naturen. Det er slik generasjoner har levd tidligere, og det er dette som har formet Hedmark til det det er i dag.

En lokalbefolkning kan tåle en viss belastning av ulik art hvis den oppfattes som rettferdig og godt begrunnet. De fleste av oss kan også tåle en viss belastning hvis vi stoler på at det settes inn tiltak hvis påkjenningen blir for stor.

Grunnlaget for dette er tillit. Med stor tillit kan en befolkning tåle mer enn den ellers ville gjort. I store deler av ulvesona er tilliten til rovdyrforvaltningen i ferd med å bli tynnslitt. Det er et sterkt ønske om at ulvebestanden reduseres, men det vi ser er at bestanden år etter år er på det samme høye nivå.

Solberg-regjeringen har vist større vilje til å forvalte ulvebestanden enn tidligere regjeringer ved at den har begynt å felle ulv innenfor ulvesona. Det er bra. Likevel er det åpenbart at ulvebestanden fremdeles er for høy og belastningen for stor.

Rovviltnemnda vedtok i august å ta ut Kynnareviret, Aurskogreviret, grensereviret Rømskog og ulveparene i Hernes og Hornmoen. Dette er et viktig skritt i riktig retning som vil bringe antall revir ned mot stortingets bestandsmål.

Tilliten til rovdyrforvaltningen og stortingets bestandsmål må gjenopprettes. Den eneste måten å gjøre det på er å følge bestandsmålet. På kort sikt innebærer det at rovviltnemndas vedtak må gjennomføres. Vi må få færre ulv i Norge – nå!

Yngve Sætre, Gruppeleder i Elverum Høyre og AU – medlem i Innlandet Høyre

Publisert av: Yngve Sætre | oktober 4, 2020

Kan staten ordne alt?


Arbeiderpartiets Nils Kristen Sandtrøen har i det siste hatt flere utspill i nasjonal og regional presse. I et oppslag i Klassekampen kom han med forslag om å gjøre Statskog til et lokomotiv i utviklingen av ny skogindustri. «Hele folket i arbeid» stod det i Østlendingen og andre aviser litt senere. Her skriver Sandtrøen entusiastisk om Arbeiderpartiets politikk for å skape arbeidsplasser før og etter krigen.

Gårsdagens løsninger gir neppe svar på fremtidens utfordringer. For politikk og næringsliv er det fremtiden som teller, og det er omstilling av norsk økonomi som må stå i fokus. Da er det skuffende at Sandtrøen ikke har annet å komme med enn Arbeiderpartiets tradisjonelle holdning om at «staten skal ordne alt».

Det er mye godt å si om staten og offentlig sektor, men ingen kan påstå at staten er ideell som industrieier. Dette har ikke så mye med ideologi å gjøre, men tvert om konstitusjonelle og strukturelle forhold. Staten skal sikre funksjonelle markeder. Den skal sørge for tjenester og funksjoner som markedet ikke selv kan ordne, og den skal legge til rette for god konkurranse.

Staten har ansvar for lovgivning, infrastruktur og oppbygging av kunnskap i samfunnet. Den skal også stimulere til forskning og innovasjon. Statens rolle som tilrettelegger gjør at den selv bør unngå å være en stor eier. Det er vanskelig å kombinere rollene som både premissgiver og industriell aktør.

I de tilfeller hvor staten blir en dominerende eier i kommersielle selskap er det fare for at markedskonkurransen svekkes. Tjenester og varer blir dyrere enn nødvendig og det blir vanskelig for private å konkurrere om markedsandeler. Å konkurrere med en skattefinansiert storaktør er som regel svært krevende.

I bransjer med en stor statlig eier kan også markedsmekanismene svekkes. Det vil kunne føre til høyere priser enn det som ellers ville vært naturlig. Forbrukerne blir da taperne, og befolkningen må betale gildet for et stort statlig eierskap.

Statskog er eier og forvalter av store arealer med skog og fjell, men har ingen industriell erfaring. I tillegg kommer de nevnte problemene med et stort statlig eierskap. Alt dette gjør at Sandtrøens Statskog forslag bør skrotes. Skogindustrien må i stedet utvikles med private norske eiere som lokomotiv, slik vi også har tradisjon for i Norge.

Det er kun når spesielle strategiske forhold gjør det nødvendig at staten bør være en stor industrieier. Etter Stoltenberg – regjeringens delprivatisering av Statoil i 2001 trodde jeg svakhetene ved statlig eierskap hadde sunket inn også i Arbeiderpartiet. Sandtrøens forslag tyder dessverre ikke på det.

Yngve Sætre, Gruppeleder i Elverum Høyre og AU – medlem i Innlandet Høyre

Publisert av: Yngve Sætre | september 30, 2020

Spørsmål i kommunestyret 23.09.20 om Rask psykisk helsehjelp


Ordfører!

Mitt spørsmål er som følger:

Vil ordføreren ta initiativ til at Elverum kommune innfører ordningen Rask psykisk helsehjelp?

Bakgrunnen for spørsmålet er at Folkehelseinstituttet har beregnet at nesten halvparten av befolkningen vil få en psykisk lidelse i løpet av livet. Hvert år tar mellom 500 og 600 mennesker i Norge sitt eget liv.

Anslag viser at psykiske lidelser koster samfunnet mellom 60 og 70 milliarder kroner årlig. Bak denne summen står enkeltmennesker med problemer de trenger hjelp til å løse.

En sterkere satsing på psykisk helse vil hjelpe enkeltmennesker og spare samfunnet for store ressurser.

Dette bør oppta oss som samfunn og som lokalpolitikere. Folkehelseprofilen viser at både Innlandet og Elverum har større hyppighet av psykiske lidelser enn landet for øvrig.

Regjeringen har satset sterkt på psykisk helse. Blant annet er det utviklet en ordning med Rask psykisk helsehjelp.

Dette er et kommunalt lavterskeltilbud for personer over 16 år med lettere og moderat angst og depresjon. En evaluering viser at 6 av 10 blir friske etter behandlingen.

Ifølge opplysningene på nettsiden til folkehelseinstituttet er det 62 kommuner og bydeler som har fått tilskudd til Rask psykisk helsehjelp.

Av kommunene i Innlandet er det hittil bare Østre Toten som er med. Ifølge dette har Elverum kommune altså ikke innført denne ordningen.

Jeg mener Elverum kommune bør ha psykisk helse som et satsingsområde. Rask psykisk helsehjelp er et lavterskeltilbud spesielt utviklet for kommunene innenfor et område hvor vi ifølge folkehelseprofilen har større behov enn landet for øvrig.

Jeg mener Elverum kommune bør vurdere å søke på og innføre denne ordningen slik at vi kan satse sterkere på psykisk helsehjelp i vår kommune.

Takk!

« Newer Posts - Older Posts »

Kategorier