Publisert av: Yngve Sætre | april 12, 2020

Tid for jobbskaping i Innlandet!


Yngve Sætre brosjyre 2019

(Dette innlegget stod på trykk i Hamar Arbeiderblad 17.03.20)

I 2019 ble det skapt over 17 000 nye arbeidsplasser i privat sektor i Norge. De registerbaserte tallene fra SSB viser at Innlandet går i motsatt retning. 906 arbeidsplasser ble borte i privat sektor i Innlandet i 2019. Landet har nå en andel offentlige arbeidsplasser på 31,6 prosent, mens Innlandet har en andel på 37,2 prosent.

Nedgangen i private arbeidsplasser er en utfordring, særlig fordi offentlig sektor allerede er stor i Innlandet. Vi blir stadig mer avhengig av en stat som selv går tøffere tider i møte. Lavere oljeinntekter og økte pensjonsutgifter vil gi trangere offentlige budsjetter. Innlandet trenger selvsagt mange offentlige arbeidsplasser, men det bør være et mål at den største veksten skjer i private bedrifter og virksomheter. Det gir mest bærekraft for fremtiden.

Det finnes gledelige eksempler på vekst i næringslivet, og Innlandskommuner som lykkes med næringsutvikling. Det er bra! Det store bildet viser likevel at færre jobber i privat sektor. For å rette på dette må vi satse sterkere på entreprenørskap og nye bedrifter. Det er viktig å opprettholde og utvikle næringslivet vi har, men en undersøkelse gjort på BI viser at to av tre nye arbeidsplasser i Norge skapes i nye og unge bedrifter. Nye bedrifter er hovedkilden til nye arbeidsplasser.

Den borgerlige regjeringen har gjort mye for å skape vekst og nye bedrifter. Midlene til forskning og utvikling har økt fra om lag 26 til 39 milliarder årlig. Regjeringen har også økt satsingen på veg med hele 81 prosent siden den tiltrådte.

Innlandet har fått en betydelig del av vegsatsingen, noe som er positivt for næringslivet. Men vi må gjøre enda mer. Vi må gi bedre grunnlag for vekst og fjerne hindre for næringslivet. Vi må få like gode rammevilkår som de landene våre bedrifter konkurrerer med.

World Economic Forum sin konkurranseindeks rangerer Norge på førsteplass i verden på makroøkonomisk stabilitet, på 21. plass på kultur for entreprenørskap og på 22. plass på forskning og utvikling. Til tross for regjeringens vegsatsing er vi likevel på 44. plass når det gjelder infrastruktur.

Dette gir en god pekepinn på hva vi må forbedre i Norge og Innlandet. Bedre infrastruktur og mer forskning er avgjørende for å skape nye bedrifter. Vi må også få en sterkere kultur for å ta risiko og skape noe. Dette er ofte undervurdert. Det blir ingen nye bedrifter uten at noen har vilje og evne til å starte de!

En ny rapport fra Sintef sier at Innlandet kan få 25 000 nye arbeidsplasser i grønne næringer innen 2050. Skal vi klare dette må vi få enda bedre vilkår for vekst, og vi må oppmuntre gründere som tør og vil satse. Innlandet må styrke kulturen for gründerskap og ta et krafttak for jobbskaping!

Yngve Sætre, Gruppeleder i Elverum Høyre og AU medlem i Innlandet Høyre

Publisert av: Yngve Sætre | april 12, 2020

Tid for skoledugnad


Yngve Sætre brosjyre 2019

(Dette innlegget stod på trykk i Hamar Arbeiderblad 02.01.20)

Tilstandsrapporten for videregående skole ble behandlet i det siste møtet i Hedmark fylkesting 9. desember. Det er grunn til å gratulere alle ansatte, elever og foresatte i den videregående skolen i Hedmark med veldig gode resultater. Hedmark er bedre enn landsgjennomsnittet både når det gjelder elevenes gjennomføring og skolebidraget til læring. Dette er åpenbart et resultatet av et bevisst og godt arbeid av mange over tid.

Men til tross for dette har vi fremdeles et stort forbedringspotensial. En hovedutfordring er de store forskjellene innad i Hedmark fylke. Gjennomføringen etter fem år spriker fra 83,7 % på Tynset til 59,8 % i Stor-Elvdal. Vi ser også store forskjeller når det gjelder grunnskolepoeng. Fra Rendalen med 44,4 poeng, til Grue som har 38,4. Vi skal heller ikke slå oss til ro med at vi er på landsgjennomsnittet når det gjelder karakterer i videregående skole. Her må vi ha mål om å heve oss fremover.

Det at vi er best i landet på skolebidragsindikatoren betyr samtidig at det er på andre områder vi kan gjøre mest for å heve resultatene videre. Jeg er overbevist om at det aller største potensialet ligger i en større kulturendring. Fremdeles er det slik at skole er for lavt prioritert i samfunnet. Ikke i kroner og ører, men når det gjelder status, bevissthet og tidsbruk.

Vi må få hele samfunnet med på en endring hvor vi setter skolen enda høyere på dagsorden. Betydningen av skole og lærere må fremheves i ord og handling. Skolearbeid og lekser må gis større prioritet. Vi må bygge en oppmerksomhetskultur og en stolthet rundt skole i hele fylket og i hele Norge.

Foreldrenes engasjement og rolle er svært viktig i en slik kulturendring, og det er verdt å merke seg hva professor Thomas Nordahl sier om dette: «Det viktigste foreldre kan gjøre er ikke å hjelpe barnet med leksene, det er å fortelle ungene at skole er viktig. Og det er noe alle foreldre kan gjøre.» Det er altså ikke avgjørende at foreldrene skjønner annengradslikningen, den kjemiske formelen, eller de tyske glosene. Det viktige er at de følger opp, spør, sjekker og viser interesse.

Vi må også øke statusen til lærerne. Finland og Sør-Korea er to land som gjør det svært godt på internasjonale skoleundersøkelser, men de har ganske ulike skolesystemer. Felles for de to landene er likevel at lærerne har svært høy status i samfunnet. Det er dit vi også må komme.

Det er bra at regjeringen har innført en femårig mastergrad for å bli lærer og satt karakterkrav for å komme inn på lærerutdanningen. Dette løfter læreryrket og gjør det mer attraktivt. Vi bør iverksette flere tiltak på dette området. I tillegg er det avgjørende at vi omtaler og respekterer lærerne som de samfunnsbyggerne de faktisk er.

Det er stor politisk enighet om at videregående skole er fylkeskommunens viktigste oppgave. Men skal vi komme videre er det ikke nok at fylkeskommunen prioriterer skole som nummer 1. Det er hele samfunnet som må sette skole som sin førsteprioritet gjennom ord og handling.

Neste mål må bli at Innlandet skal bli best i Norge på å skape en kultur for læring. Vi må gjøre skolen til flaggskipet for Innlandet, og det er en dugnad alle må bidra til.

Yngve Sætre, Fylkestingsrepresentant for Hedmark Høyre

Publisert av: Yngve Sætre | april 12, 2020

Sykehuset i Elverum må bestå!


Yngve Sætre brosjyre 2019

(Dette innlegget ble publisert i Østlendingen 26.08.19)

Sykehuset i Elverum ble åpnet 12. september 1925 som et topp moderne fylkessykehus for Hedmark. Gjennom snart hundre år har sykehuset i Elverum, eller «Fylken» som det lenge ble kalt, gitt trygghet, behandling og pleie for tusenvis av mennesker. Sykehuset i Elverum har betydd enormt mye for samfunnsutviklingen i vårt område. Målt i antall konsultasjoner er Elverum sykehus nå det nest største sykehuset i Innlandet.

Sykehuskampene har vært mange for Elverum sykehus. Nå er den her igjen med full tyngde. Forslaget som styret i Helse Sør – Øst har gitt sin tilslutning til innebærer etablering av et nytt hovedsykehus for Innlandet ved Mjøsbrua. I tillegg skal det opprettholdes to sykehus i Innlandet i tillegg til Tynset. Argumentene for at Elverum skal bli ett av disse er mange og gode, og de blir forsterket av viktige samfunnstrender.

Det aller viktigste for et godt sykehus er kompetent arbeidskraft. Elverum er en attraktiv bykommune med gode forutsetninger for å tiltrekke seg en stabil og god arbeidsstyrke. Vi har et velfungerende boligmarked, lav arbeidsledighet, gode oppvekstvilkår og et rikt fritidstilbud. Kort sagt ideelt for leger, sykepleiere og spesialister som skal bosette seg og sin familie. Infrastrukturen rundt Elverum blir også stadig bedre noe som gjør Elverum til en naturlig del av et større arbeidsmarked.

Sykehuset i Elverum har en rekke støttefunksjoner som bygger opp under virksomheten. Vegg i vegg med sykehuset ligger det nye Helsehuset. Det huser legevakt og tar imot utskrivningsklare pasienter. Sykepleierhøgskolen ligger på Terningen Arena og utdanner sykepleiere. Klyngen HelseInn har base på Terningen Arena og utvikler innovative helseløsninger. Alle disse støttefunksjonene gir et fagmiljø, nettverk og kompetansebase som styrker sykehuset.

I tillegg til dette er det store arealreserver rundt sykehuset. Sykehuset ligger sentralt plassert i Elverum, men likevel er bare 17 av den 70 dekar store sykehustomten bebygd. Dette gir store muligheter for fremtidige utvidelser og tilpasninger av bygningsmassen.

Sykehuset i Elverum er svært viktig for det store omlandet rundt. Trysil er Norges største skidestinasjoner og har flere overnattingssenger enn Oslo. I høysesongen øker befolkningen i Trysil til 60.000 mennesker. Med den nye flyplassen i Sälen vil turismen i Trysil vokse videre. Østerdalen Garnison på Rena og i Elverum har stor aktivitet og er et tyngdepunkt for forsvaret i Sør – Norge. Sykehuset i Elverum ligger ideelt plassert i forhold til forsvarets aktiviteter og Trysilturismen.

Befolkningsutviklingen i Sør – Østerdalen har over tid hatt en positiv befolkningsutvikling og er nå nesten 40000 innbyggere. Framskrivninger fra SSB sier at vi vil passere 41000 innbyggere rundt 2030. Det grønne skiftet og bioøkonomien vil kunne gi enda større muligheter for vår region. Vi er en vekstregion med viktige institusjoner. I dette bildet er det strategisk riktig å satse på Elverum sykehus som et fundament i samfunnsstrukturen.

Elverum Høyre har med ordfører Erik Hanstad i spissen jobbet knallhardt over mange år for å beholde og utvikle sykehuset i Elverum. Elverum Høyre har hatt sykehuset som sin viktigste sak ved de tre siste valg. Det har vi også nå. Selv har jeg to ganger i fylkestinget stemt imot Mjøssykehuset. Argumentene imot Mjøssykehuset er flere. Dette er imidlertid ikke fokus nå. Det avgjørende er å bevare Elverum sykehus som et fullverdig akuttsykehus for fremtiden.

Argumentene fra Elverum kommune om å bevare sykehuset har blitt fremført med tyngde både i møte med Helseminister Bent Høie og i møte med Stortingets helse og omsorgskomite. Jeg deltok på begge møtene. Sykehussaken kommer til slutt på bordet til Helseminister Bent Høie. Jeg har stor tillit til helseministerens skjønn og vurderingsevne.

De faglige argumenter for å beholde Elverum sykehus står fjellstøtt. Helse Sør – Øst har også gitt Elverum et kronargument når de i selve vedtaket understreker at «den fremtidige sykehusstrukturen i Innlandet må ivareta en balanse mellom østlige og vestlige deler av sykehusområdet». Reell balanse kan man bare få ved å opprettholde Elverum sykehus.

Elverum sykehus har gitt Hedmarkinger trygghet og livskraft i snart hundre år. Alle velgere kan være trygge på Elverum Høyres standpunkt. Vi kjemper hardt for at Elverum sykehus skal bestå og utvikles i minst hundre år til. Godt valg!

Yngve Sætre, Ordførerkandidat for Elverum Høyre


Yngve Sætre 2019 2

Ordfører!

Denne saken er et utslag av større endringer i Norge og lokale utfordringer i Elverum. På landsbasis er trenden at kommunene går bort fra aldershjem. Disse pasientgruppene bor nå hjemme eller i omsorgsbolig.

Sætre aldershjem ble bygget i 1984 og plassene der er nå de minst egnede vi har. Samtidig har vi ledige institusjonsplasser på våre øvrige sykehjem.

Elverum kommune kan ikke sitte stille og se på at vi totalt sett har ledig kapasitet samtidig som noen av våre institusjonsplasser ikke er egnet da de er bygget for andre behov enn i dag.

Det rådmannen foreslår er derfor riktig og nødvendig for å bruke våre ressurser på en god måte og gi et best mulig tilbud til våre eldre.

Når det gjelder tillegget fra Arbeiderpartiet om å utsette reduksjonen samtidig som vi sier at Sætre skal utvikles og omstilles er vi i Høyre mer skeptiske.

Dette fordi kommunens helse- og omsorgstjeneste kommer til å gå igjennom store endringer de neste 10-20 år. Selv om vi har overkapasitet nå vil antall eldre i Elverum over 80 år doble seg de neste 20 årene.

I 2030 trenger vi sannsynligvis om lag 100 flere institusjonsplasser enn det vi har i dag. Samtidig vet vi at på sikt vil kommunene i Norge høyst sannsynlig gå inn i mer krevende økonomiske tider.

I denne situasjonen mener vi det er uklokt å proklamere hvordan strukturen på våre omsorgstjenester vil bli i fremtiden. Å låse strukturen allerede i dag kan vise seg å bli krevende når vi skal bygge fremtidens eldreomsorg i Elverum.

Arbeiderpartiets tilleggsforslag innebærer også en utsettelse av reduksjonen, noe som gir usikkerhet om det faktisk vil bli gjennomført.

Det siste kommunen trenger nå er mer økonomisk usikkerhet.

Det er grunn til å minne om at forslaget om å stenge de åtte plassene kommer som følge av et allerede vedtatt kutt i budsjettet på 2,58 millioner kroner.

Ved å utsette reduksjonen vil dette kuttet ikke kunne innfris fullt ut, og det resterende kuttet må tas på andre områder i kommunens budsjett.

Det er uheldig og Høyre setter spørsmålstegn ved om dette i det hele tatt er gjennomførbart.

Jeg vil også stille et spørsmålstegn ved substansen i lovnaden fra Arbeiderpartiet om at Sætre skal utvikles og omstilles som en del av kommunens omsorgstjeneste.

Hvordan skal innbyggere, ansatte og brukere tolke det når Arbeiderpartier på den ene siden sier at de om noen måneder vil stenge over halvparten av aldershjemsplassene på Sætre, mens de i neste setning sier at Sætre skal utvikles?

Jeg tror mange vil ha problemer med å forstå og ha tillit til denne logikken fra Elverum Arbeiderparti.

Oppsummert så vil Høyre redusere antallet institusjonsplasser i tråd med rådmannens forslag for å få best mulig tjenester til de eldre ut av kommunens ressurser.

På lang sikt må vi være innstilt på at utfordringene og endringene kan bli store.

Derfor er det for tidlig å konkludere hvordan strukturen på vår omsorgtjeneste vil bli i fremtiden.

Takk!

Publisert av: Yngve Sætre | februar 29, 2020

Innlegg i kommunestyret 26.02.20 om skolestrukturutredningen


Rådhuset august 2015 - alvorlig

Ordfører!

Bakteppet i denne saken er stort, og det er at Norge som nasjon må prioritere kunnskap og skole enda høyere skal vi møte omstillingene vi står foran.

Dette er drivkraften bak de nasjonale kravene om økt kompetanse for lærere, lærernorm og en femårig masterutdanning for lærere.

Jeg mener dette er helt riktig veg å gå. Spesialisering gir økt dybdekunnskap og vi vet at lærernes kompetanse har mye å si for elevenes prestasjoner.

Hvordan vi organiserer skolen vår har betydning for lærernes mulighet til spesialisering og til å jobbe i et fagmiljø med andre lærere. Og det leder oss frem til det som egentlig er kjernen i denne saken:

Hvordan skal vi ruste elevene best for fremtiden med de økonomiske ressursene vi som kommune rår over?

Svaret på det er ikke store eller små skoler, men bedre ressursbruk som gjør at vi får mer kunnskap og læring ut av hver kommunale krone. Dette vil i neste omgang gi elevene bedre forutsetninger for å tilegne seg kunnskap og møte fremtiden.

Det er grundig dokumentert i utredningen hvordan elevtallet kommer til å synke i årene som kommer, selv med en befolkningsvekst på 1%.

I dag har vi 530 ledige plasser i Elverumsskolen. De neste fem årene sier prognosene at vi vil få en nedgang på 243 elever, noe som gir en ledig kapasitet på 773 elever.

På vår minste skole Kirkeby er det nå 31 elever, mens barnetrinnet på Hanstad har 328 elever.

Høyre mener i liket med komiteen at dette bildet gjør det nødvendig med strukturelle endringer. Lærernorm og krav om økt spesialisering av lærerne presser på i samme retning.

Forskningen er nøytral – i den forstand at det ikke er noen vesentlig forskjell på små og store skoler. Men samtidig er det grunn til å anta at det er lettere å etablere profesjonelle læringsfellesskap på skoler som er over en viss størrelse.

Høyre konkluderte allerede før jul med at Kirkeby skole burde avvikles gitt elevtallsutviklingen. Det er bra at komiteen nå følger etter og har konkludert med at prosessen mot avvikling bør starte.

Når det gjelder ungdomsskoledelen på Hanstad og flytting av denne er det andre vurderinger som ligger til grunn.

Et element vi bør legge vekt på er de positive effektene ved å skifte skole en gang i løpet av de første ti skoleår. Det tror jeg er sunt.

Det å måtte forholde seg til nye mennesker og miljøer er nyttig, og noe som til en viss grad også må læres.

En sammenslåing til en ungdomsskole vil også kunne gi stordriftsfordeler som mer robusthet når det gjelder lærerkrefter og et bedre valgfagstilbud.

Alt i alt er dette et godt stykke arbeid som er utført av komiteen. Høyre støtter innstillingen som den foreligger fra komiteen fordi dette vil gi de beste læringsvilkår for elevene i Elverum.

Takk!

Publisert av: Yngve Sætre | februar 20, 2020

Gjennomslag for skog og klima


Yngve Sætre 2019

Norges skoger fanger og lagrer omkring halvparten av de norske klimagassutslippene. Skogen kan få en enda viktigere rolle for klimaet. Ifølge Klimakur 2020 er det langsiktige potensialet for økt opptak i skog hele 12,3 millioner tonn CO2, noe som tilsvarer nesten en fjerdedel av de totale norske utslippene. FN`s klimapanel peker også på klimatiltak i skog som de aller mest kostnadseffektive.

På Innlandet Høyres årsmøte nylig fikk Elverum Høyre full tilslutning til en forsterking av skogens rolle som karbonfanger gjennom økt satsing på skogplanting, skogplanteforedling, økt plantetetthet og gjødsling av skog. Vi fikk også gjennomslag for vårt forslag om å oppheve vedtaket om at 10 prosent av skogen i Norge skal vernes.

Klimaet trenger realpolitikk, og tiltak som fungerer. Skog må få en viktigere rolle i norsk klimapolitikk slik Innlandet Høyre ønsker.

Yngve Sætre, Gruppeleder i Elverum Høyre

Publisert av: Yngve Sætre | februar 19, 2020

Legemiddelmangel på dagsorden


Yngve Sætre 2019 2

I 2019 var det totalt 1242 tilfeller av medisinmangel i Norge. Dette er det høyeste tallet noensinne, og det er særlig legemidler som brukes av store pasientgrupper det er mangel på, for eksempel blodtrykksmedisiner.

Medisinmangelen i Norge er bekymringsfull, og den krever raske og effektive tiltak fra statlig hold. Beredskapsavtaler med selskaper som produserer legemidler er noe som bør vurderes. Curida i Elverum er en bedrift som kan bli viktig i en slik sammenheng.

Elverum Høyre satte legemiddelmangelen på dagsorden under årsmøtet til Innlandet Høyre nylig. Vi fikk full tilslutning til en uttale som ber regjeringen forsterke arbeidet for å løse legemiddelmangelen i Norge. Dette er en viktig nasjonal sak hvor Innlandet Høyre nå presser på.

Yngve Sætre, Gruppeleder i Elverum

Publisert av: Yngve Sætre | februar 6, 2020

Ydalir er sentral i Elverums fremtid!


Yngve og Erik august 2015

Martin Løken hadde et innlegg om Ydalir i Østlendingen 29. januar. Her opptrer han som dommer i en politisk sak hvor han selv var en av spillerne. Hvor troverdig det er får være opp til andre å vurdere. Noen faktorer må imidlertid komme frem slik at saken blir mer balansert enn i Løken sin snevre fremstilling som bærer preg av etterpåklokskap og sneversyn.

Det er viktig å huske at da Ydalir ble planlagt var det ut fra et høyst nødvendig behov for mer kapasitet i skolene i sentrum. Det var godt kjent at skolekapasiteten var «sprengt». Å ikke ta dette innover seg ville vært særdeles korttenkt og ansvarsløst. Derfor ble Ydalir planlagt som et strategisk tiltak for å møte behovet for mer skolekapasitet i sentrum. Vi ville også berede grunnen for at Elverum kunne vokse og videreutvikle sitt tjenestetilbud.

Det er riktig at innbyggerveksten i Elverum falt før Ydalir prosjektet ble fysisk igangsatt med blant annet bygging av skole og barnehage. Det var likevel svært vanskelig, rettere sagt helt umulig, på det tidspunktet å vurdere om dette var et midlertidig fall eller en lengre trend. Det vet vi fortsatt ikke, men det vi vet er at Martin Løken kom med sitt utsettelsesforslag svært sent i prosessen, og at en stopp på dette tidspunktet ville skapt stor usikkerhet hos mange aktører. Det ville også medført at store grunnlagsinvesteringene hadde vært bortkastet.

Skolen og barnehagen i Ydalir stod ferdig høsten 2019. I tillegg til stor begeistring hos elever, foreldre og ansatte har disse byggene i aller høyeste grad vært med på å sette Elverum på kartet som en viktig aktør i det grønne skiftet. Og dette er bare starten. I løpet av 10-15 år skal det bygges mellom 800 og 1000 boliger i Ydalir. Løkens konklusjon er derfor helt uforståelig. Vi mener tvert imot at det er god grunn til optimisme i vår store satsning mot en klimavennlig fremtid. Vi har ferdigstilt den flotte skolen og barnehagen, og det er god grunn til å merke seg at kommunen allerede kan melde at ca. 30 prosent av boligområdene er solgt til utbyggere. Det tolker vi som at også markedet har tro på en positiv boligutvikling i Ydalir.

En viktig ambisjon har vært å gjøre Ydalir til et miljøfyrtårn. Det er det allerede blitt. Ydalir har vekket stor nasjonal interesse og vunnet flere priser. Klimagevinsten fra skolen og barnehagen er enorm. Besparelsen tilsvarer de totale utslippene fra 846 personers årlige forbruk, eller over 16.000 flyreiser tur-retur Oslo-Paris. Ydalir er et nødvendig og riktig nybrottsarbeid for Elverum og for landet. Vi må møte klimaendringene med konkrete tiltak, slik som Ydalir!

Vi ser nå at innbyggerveksten er på veg opp igjen. I tredje kvartal 2019 hadde Elverum en vekst på 84 personer. Dette er den sterkeste veksten siden andre kvartal 2015. Det er alltid usikkerhet knyttet til innbyggerveksten. Likevel er det god grunn til å tro at Elverum går inn i en periode med sterkere vekst, noe som vil være positivt for Ydalir prosjektet.

I Ydalir vil det etter alle solemerker skje veldig mye positivt de neste årene. Det meste ligger til rette for at Ydalir blir en suksess. Men det er også klart at det kommer til å ta tid å bygge ut Ydalir, og det kan bli utfordringer undervegs. Det har vi vært inneforstått med helt fra starten.

Der er meningsløst og lite konstruktivt å felle en dom over et prosjekt som er i startfasen og som skal ferdigstilles om 10-15 år. Både tiden og trendene jobber for Ydalir og ideen om en klimavennlig bydel bygget rundt den nye skolen og barnehagen. Det er aldri lett å spå, men vårt klare syn er at Ydalir vil få en sentral og positiv plass i Elverums fremtid.

Erik Hanstad, Tidligere ordfører i Elverum

Yngve Sætre, Gruppeleder i Elverum Høyre

Publisert av: Yngve Sætre | februar 2, 2020

Innlegg på årsmøtet i Innlandet Høyre, 01.02.20


Yngve Sætre brosjyre 2019

Årsmøte, dirigenter!

«Vi overbeskatter viktige fornybare ressurser med fare for å ødelegge grunnlaget for reproduksjon. Dette høstningsbruket kan ikke fortsette (….) Økologien må derfor bli et sentralt perspektiv i politisk virksomhet.»

Dette sitatet kunne vært hentet fra dagens klimadebatt eller programmet til MDG. Men det er det ikke. Det er hentet fra Sjur Lindebrække sin bok «Veien videre. Et konservativt utsyn». Den ble skrevet i 1973.

Høyrekjempen Sjur Lindebrække var en av mange i Høyre som var opptatt av bærekraft og miljø lenge før MDG var påtenkt, og lenge før noen visste hva klimaendringer var.

Mitt klare syn er at Høyre må ta tilbake eierskapet til klimasaken, og blankpusse det konservative prinsipp om at vi skal overlate kloden og samfunnet i minst like god stand til neste generasjoner.

Så hva er da status. Er Høyre gode på klima og miljø? Ja, forsåvidt.

Vi er åpenbart bedre enn den rødgrønne regjeringen. Utslippene går ned raskere med Solberg enn med Stoltenberg. Elbilsalget har eksplodert og plastproblemet har blitt satt på dagsorden.

Likevel er det utrolig langt frem til Høyres mål om 40 prosent reduksjon i de norske klimautslippene.

Det er også alarmerende når temperaturen i verden har steget 1,2 grader, havnivået har steget 20 cm og isen i arktis har krympet med 40 prosent.

Kort sagt. Alle varsellamper blinker rødt mens vi vasser i regnvær i januar!

Jeg støtter alle klimatiltak som går ut på å kutte utslipp, men det som forundrer meg mest er at vi ikke griper sterkere tak i det som ligger rett foran øynene på oss i Innlandet, nemlig skogen.

Skogen fanger og lagrer i dag omkring halvparten av de norske klimautslippene.

Ifølge Klimakur 2020 er potensialet for økt opptak i skog anslått til 12,3 millioner tonn CO2. Dette tilsvarer nesten en fjerdedel av de norske utslippene, eller nesten like mye som alle utslipp fra transportsektoren.

Kjære årsmøte. Skal vi vinne valget i 2021 må vi lytte til Sjur Lindebrække og ta fullt eierskap til klimasaken.

Klimapolitikk er det politikkområdet hvor resultatene lettest lar seg måle. Derfor blir det meningsløst med symbolpolitikk på dette området.

Vi trenger realpolitikk, og tiltak som fungerer.

Skogen er det mest effektive klimatiltaket. Det må Innlandet Høyre fremheve enda sterkere!

Takk!


Yngve Sætre 2019

Ordfører!

Mitt spørsmål er som følger: Vil ordfører ta initiativ til en prosess for å etablere flere langtids parkeringsplasser ved Elverum skysstasjon?

Bakgrunnen for spørsmålet er parkeringssituasjonen ved skysstasjonen. Det er mange reisende som kommer dit med bil og skal videre med buss eller tog. De trenger parkering. De reisende er ikke bare fra Elverum, men fra hele regionen. Elverum skysstasjon er på den måten en viktig brikke i kollektivtilbudet i hele Sør- Østerdalen.

Det er nå cirka 90 langtids parkeringsplasser ved skysstasjonen, og mange dager er det fullt eller nesten fullt på parkeringsplassen. Dette skaper potensielt problemer for de reisende, og det kan også bidra til at noen reisende velger privatbilen fremfor buss eller tog.

Det er et klart politisk mål at flere skal reise kollektivt, og vi ser allerede en vekst. I 2018 hadde Rørosbanen en vekst i antall reisende på 1,2 prosent, og busselskapet Hedmark trafikk hadde en vekst på 0,75 prosent.

Med en fremtidig dobbeltsporet jernbane til Moelv og valg av østre linje og stasjon ved Vikingskipet vil det bli mulig med en direktelinje toglinje fra Elverum til Oslo med reisetid på litt over en time.

Da vil det bli aktuelt for mange å dagpendle til Oslo og parkeringsbehovet vil kunne øke betydelig. Dette er argumenter som tilsier at skysstasjonen må rustes for å ta imot flere reisende i årene som kommer. Mange reisende vil komme til skysstasjonen med privatbil.

Elverum Høyre mener at parkeringsbehovet ved Elverum skysstasjon på sikt bør løses med et parkeringshus bygget i tre. Dette vil være den beste og mest fremtidsrettede løsningen for skysstasjonen, og det vil bidra positivt til byutvikling på Vestad.

Dette er en løsning som krever tid og ressurser å få på plass. På kort sikt bør det derfor etableres flere parkeringsplasser på bakkenivå for å møte behovet her og nå. Det må også vurderes om det bør etableres flere ladeplasser for elbiler.

På bakgrunn av disse argumentene mener jeg og Elverum Høyre at Elverum kommune og ordfører snarest bør ta initiativ til en prosess for å etablere flere parkeringsplasser ved skysstasjonen. Et initiativ og en dialog med Bane Nor bør være første skritt i en slik prosess.

Takk!

« Newer Posts - Older Posts »

Kategorier