Publisert av: Yngve Sætre | mai 28, 2020

Regjeringen Solberg styrker norsk landbruk


Yngve Sætre brosjyre 2019

I ett innlegg i Østlendingen 11. mai er Elisabeth Gjems i Hedmark bondelag kritisk til regjeringens landbrukspolitikk. Denne kritikken er grunnløs. Jeg håper bondelaget er enig i at de viktigste målene for landbrukspolitikken er økt matproduksjon, spredt bosetting og ivaretakelse av kulturlandskapet. I realiteten er dette hovedmålene til landbrukspolitikken etter krigen.

Med dette utgangspunktet er det interessant å se på utviklingen på disse områdene siden regjeringen Solberg tiltrådte i 2013. Tall fra NIBIO viser en tydelig økning i matproduksjonen fra 2013 til 2019. For ulike produksjoner er utviklingen som følger: Korn (til mel) +22,5 %, egg +13,4 %, frukt og grønt +12,6 % og storfekjøtt +4,8 %. Det er også økning innen potetproduksjon, sau og lam, svin og fjørfekjøtt.

Antall gårdsbruk i drift er viktig for bosetting i distriktene. Samtidig er det viktig å huske at en viss nedgang i antall bruk er en naturlig følge av teknologisk utvikling i landbruket. Tall fra SSB viser at antall gårdsbruk i drift ble redusert med 4788 fra 2013 til 2019. Fra 2007 til 2013 var det en nedgang på 6209. Både i antall og i prosent ble gårdsbruk lagt ned i et høyere tempo under den rødgrønne regjeringen enn med dagens regjering.

Omdisponering av dyrket jord og nydyrking er en god indikator på ivaretakelse av kulturlandskapet. Dette har også gått i riktig retning. I perioden 2007-2013 lå dette mellom om lag 6000 og 10000 dekar årlig. I perioden 2013 til 2019 er dette redusert til mellom om lag 4000 og 6500 dekar årlig. Samtidig ble det i 2019 satt rekord i nydyrking av jord i nyere tid med hele 27000 dekar!

Dette viser at veldig mye går godt i norsk landbruk. Produksjonen øker, nydyrkingen er høy, omdisponeringen av dyrket jord er lav og avviklingen av gårdsbruk er bremset opp. Den positive utviklingen skyldes først og fremst bøndenes egen kunnskap og innsats. Samtidig vitner utviklingen om at mange bønder har tro på fremtiden med regjeringens politikk.

Regjeringen har beholdt bærebjelkene i landbrukspolitikken med importvern, markedsordninger, jordbruksoppgjør og eiendomsregulering. Samtidig har den gjort moderate endringer for å styrke lønnsomheten og flytte beslutninger fra staten og over til den enkelte bonde. Bøndene har fått mer frihet. Resultatene viser at dette i all hovedsak har vært vellykket.

Selv om mye går bra i norsk landbruk er det fremdeles behov for å gjøre mer, spesielt for å øke matproduksjonen og gårdbrukernes lønninger. Men vegen til fremgang på disse områdene går ikke gjennom stillstand og gamle løsninger. Vi må endre og tenke nytt også i landbrukspolitikken!

Yngve Sætre, Gruppeleder i Elverum Høyre og AU-medlem i Innlandet Høyre

Publisert av: Yngve Sætre | mai 28, 2020

Innlandet er et viktig forsvarsfylke


Yngve Sætre 2019 2

Norge har nettopp feiret frigjøringsdag og nasjonaldag. To merkedager som minner oss om betydningen av fred, frihet og selvstendighet. Disse verdiene kan aldri tas for gitt. Vår omverden er i endring og sikkerhetsbildet er blitt mer krevende. NATO – medlemskapet er en trygghet for Norge. I tillegg må forsvaret alltid dimensjoneres for å kunne møte endringer rundt oss. Dagens situasjon krever økt satsing på forsvar og trygghet.

Da den borgerlige regjeringen tok over i 2013 startet den et langsiktig arbeid med å styrke forsvaret. Forsvaret har nå et høyere aktivitetsnivå enn på mange år. Siden 2013 har bevilgningene til forsvarssektoren økt med nesten 30 prosent. Vi har tatt et langt skritt nærmere NATOs toprosentmål. Fra 2014 til 2019 har forsvarsbudsjettet økt fra om lag 1,5 prosent til 1,8 prosent av BNP.

Regjeringen la nylig frem forslaget til langtidsplan for forsvaret (LTP). Denne gir en ytterligere opptrapping. Regjeringen vil i 2028 bruke 16,5 milliarder kroner mer på forsvaret. Det vil gi oss et mer moderne og sterkere forsvar. Bemanningen vil frem til 2028 økes med om lag 2200 årsverk og 3000 vernepliktige. Det planlegges også store investeringer i nytt materiell. Blant annet vil forsvaret få nye stridsvogner og langtrekkende presisjonsvåpen fra 2025. Det vil øke Hærens slagkraft.

Innlandet har stor betydning for Norges forsvar. Østerdalen Garnison med Terningmoen i Elverum, Rena leir og Regionfelt Østlandet er et kjerneområde for utdanning og utvikling av Hæren, Heimevernet og spesialstyrkene. Cyberforsvaret blir stadig viktigere, og dette har sin hovedbase på Jørstadmoen ved Lillehammer. Vi har også Heimevernets skole- og kurssenter på Dombås og Forsvarets personell- og vernepliktsenter på Hamar.

Regjeringen vil videreføre forsvarets baser og lokasjoner i Innlandet. Dessuten planlegges det en ny felles rekruttskole for Hæren på Terningmoen. Det vil gi mer aktivitet i Østerdalen Garnison. Totalt sett styrker langtidsplanen Innlandets posisjon som et viktig forsvarsfylke. For å øke forsvarsevnen er det viktig at tiltakene i LTP kommer så raskt som mulig i planperioden.

Innlandet må som fylke i enda sterkere grad markere seg som en forsvarsregion. Da må vi bidra til enda tettere samarbeid mellom Forsvar og sivil sektor, blant annet ved å fremme utvikling i regionen basert på Forsvarets behov.

Norge går mer krevende tider i møte. Internasjonalt ser vi økende stormaktsrivalisering, mer proteksjonisme og nye utfordringer. I en mindre forutsigbar verden trer forsvaret frem som viktigere enn på lenge.

Det hjelper ikke å si at vi gjør vårt beste – vi må gjøre det som er nødvendig, sa Winston Churchill en gang. Dette er et godt prinsipp også for Norges sikkerhetspolitikk. Dagens verdensbilde krever økt satsing på forsvaret, slik regjeringen foreslår. Fordi det er nødvendig for Norge.

Yngve Sætre, Gruppeleder i Elverum Høyre og AU-medlem i Innlandet Høyre

 


Kommunestyremøtet 16.10.19

Ordfører!

Det er nå nesten 71 millioner mennesker på flukt i verden. Tallet er så enormt at det er vanskelig å ta innover seg.

Hvilke områder og hvilke grupper som har det verst er det sikkert ulike meninger om. FN`høykommisær for flyktninger har i det siste pekt på Jemen og Sentral og Vest Afrika som de største humanitære krisene i verden.

Vi kan gjerne ta en diskusjon om hvor vi bør hjelpe, men jeg synes ikke det bør komme i vegen for hovedpoenget, nemlig at Norge bør og skal hjelpe mennesker som er i nød og på flukt i verden.

Norge tar imot et stort antall flyktninger hvert år, men ikke mer enn land det er naturlig å sammenlikne seg med. Sett i forhold til folketall tar Sverige, Østerrike, Tyskland og Sveits imot flere flyktninger enn Norge.

Vi har de siste årene tatt imot 3000 kvoteflyktninger i året, og det er også planen i 2020. Det er mer enn tidligere, da nivået lå rundt 1200 i året.

For Elverum sin del er vi anmodet om å ta imot 20 flyktninger i 2020. Det er betydelig lavere enn tidligere. De siste årene har antallet som har kommet hit ligget på om lag 40 til 50. Vi må helt tilbake til 2003 for å finne et lavere tall enn 20.

Det som nå diskuteres er om Norge skal slutte seg til 10 andre europeiske land som vil ta imot til sammen 1600 flyktninger fra Moria – leiren i Hellas. I så fall vil Norges andel trolig bli mellom 20 og 30 barn. Til sammenlikning har Tyskland sagt ja til å ta imot mellom 350 og 500.

Denne saken dreier seg ikke først og fremst om tall hverken nasjonalt, globalt eller lokalt. Samtidig er det viktig med et bakgrunnsbilde.

Dette viser at det er et enormt antall mennesker på flukt i verden.  Norge ligger ganske midt på treet i europeisk sammenheng i antallet vi tar imot, mens Elverum tar imot et lavere antall enn på lenge. Dette bildet sier meg at Elverum har mulighet til å bidra mer.

Interpellasjonen og forslaget til vedtak fra SV er etter mitt syn gode forslag som samtidig er såpass rundt formulert at det ikke gir noen bindinger vi ikke kan håndtere. Den er en oppfordring til regjeringen, og den gir et signal om at Elverum kan og vil bidra.

Så må det også sies at saken er komplisert og at den har noen vanskelige dilemmaer.

Jeg har forståelse for de som mener at den nasjonale politikken på dette området må styres av regjering og storting, og at det blir feil at kommuner tar stilling i en slik sak.

Jeg ser også argumentene til de som mener at vi ikke kan hjelpe barn i Moria når det er flere barn andre steder i verden som trolig har det like ille, eller verre.

I Høyre så har disse momentene gjort at vi har kommet frem til ulike konklusjoner i vår kommunestyregruppe. Vi kommer derfor til å stemme ulikt i denne saken. Selv kommer jeg til å stemme for forslaget fra SV.

Når det er sagt håper jeg at hele kommunestyret uavhengig av stemmegivning kan samle seg om det viktigste. Nemlig at Norge skal ta internasjonalt ansvar, vi skal vise medmenneskelighet og vi skal bruke betydelige ressurser på å hjelpe mennesker i nød.

På samme måte som norske menn og kvinner i tidligere tider har søkt trygghet andre steder i verden skal vi gi beskyttelse og hjerterom til mennesker som har havnet i en situasjon med håpløshet og krise.

Å strekke ut en hånd til andre mennesker er noe av det mest meningsfylte vi kan gjøre. Vi i Elverum har tradisjon for å bidra, og vi skal gjøre det også i fremtiden. Det er hjerterom i praksis!

Takk!

Publisert av: Yngve Sætre | mai 28, 2020

Øk matproduksjonen!


Yngve Sætre brosjyre 2019

Koronakrisen gjør at vi må revurdere mange samfunnsområder, landbruket inkludert. Vi vet at verdens matbehov vil øke med 60 % innen 2050, og at klimaendringer vil gi usikkerhet i det globale landbruket. Samtidig er norsk landbruk klimavennlig. Utslippene ved produksjon av en kilo norsk storfekjøtt er under halvparten av det globale gjennomsnittet. Alt dette er sterke argumenter for å øke norsk matproduksjon. Det vil øke selvforsyningsgraden og gjøre oss rustet til å takle fremtidige kriser.

Etter krigen har det norske landbruket hatt en enorm utvikling. Stadig bedre maskiner, nye driftsmetoder og utvikling av plante- og dyremateriale har gjort at det samlede produksjonsvolumet i landbruket har økt med over 85 % siden 1959. Norsk landbruk er en suksesshistorie i endring og effektivisering.

Samtidig har landbruket store begrensninger fra naturens side. Bare tre prosent av Norges areal er jordbruksareal, og av dette er om lag en tredjedel kornareal. Tall fra statsbudsjettet viser at selvforsyningsgraden i norsk matproduksjon lenge har vært om lag 50 %. I 2018 falt den til 45 %. Dette er lavt sammenliknet med våre naboland og land vi ellers sammenlikner oss med.

Det er likevel stort potensial for å øke produksjonen i norsk landbruk. I en rapport fra Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) i 2019 hevdes det at kornproduksjonen kan økes med cirka 30 prosent. NIBIO har også beregnet at under halvparten av nyttbart utmarksbeite til husdyr blir brukt i dag. Innenfor rovviltprioriterte områder utnyttes bare 26 prosent.

Regjeringen har gjort mye bra for norsk landbruk. Produktiviteten er god, investeringene er høye og omdisponeringen av jord går ned. Samtidig er det rom for effektivisering og økt produksjon. Vi må utnytte naturressursene bedre. Bonden bør gis større råderett over egen eiendom, og tilskuddsordningene bør vris slik at de stimulerer til økt matproduksjon og effektiv gårdsdrift. Ved å redusere rovdyrtrykket kan vi utnytte utmarksbeiter også i rovdyrutsatte områder.

I tillegg er det svært viktig å stimulere til rekruttering i landbruket. Uten bønder blir det ingen matproduksjon. Gjennomsnittsalderen til den norske bonden er 52 år, og den er økende. Skal vi øke matproduksjonen er det avgjørende at vi gjør bondeyrket attraktivt for fremtidige generasjoner.

Norge er en liten nasjon som må basere seg på handel med andre land. Vi vil være avhengig av import av mat også fremover. Samtidig bør vi øke vår egen matproduksjon ved å gi bonden større frihet, satse på ny teknologi og bruke våre naturressurser bedre enn i dag. Det vil øke selvforsyningen og gi mer trygghet for Norge.

Yngve Sætre, Gruppeleder i Elverum Høyre og AU–medlem i Innlandet Høyre

Publisert av: Yngve Sætre | april 19, 2020

Elverum sykehus er viktig for Innlandet og Norge


Yngve Sætre brosjyre 2019

Coronaviruset viser hvor avhengige vi er av vårt dyktige helsevesen. Vi ser også hvor utsatt helsevesenet selv kan bli i gitte situasjoner, i form av smitte og kapasitetsutfordringer. Krisen vi er inne i viser oss viktigheten av en landsdekkende og balansert sykehusstruktur hvor sykehusene er store nok til å sikre kompetanse, men samtidig mange nok til å sikre god geografisk dekning og smittevern og beredskap i en krisesituasjon.

Sykehuset i Elverum er en viktig del av en landsdekkende og balansert sykehusstruktur. Elverum har nærhet til viktige samfunnsfunksjoner og en stor befolkning. I en fremtidig struktur vil et akuttsykehus i Elverum ha et befolkningsunderlag på ca. 75.000 innbyggere, noe som ligger godt over målet om at store akuttsykehus skal ha et grunnlag på minst 60.000 innbyggere.

Et fremtidig akuttsykehus i Elverum vil også ligge nært Norges største skidestinasjon i Trysil. Det er viktig å forstå hvor stor denne virksomheten er. I høysesongen er det rundt 60.000 mennesker i Trysil, omtrent 10 ganger så mange som antall innbyggere. Trysil har mer enn 6600 fritidsboliger, og flere kommersielle sengeplasser enn Oslo. Det er helt nødvendig å sikre gjester og turister tilgang til gode helsetjenester. Et akuttsykehus i Elverum er og blir viktig for å gjøre nettopp dette.

Østerdalen Garnison er Hærens hovedbase i Sør – Norge, og er viktig både for Norge og NATO. I 2018 var Østerdalen Garnison vertskap for øvelsen Trident Juncture, en av de største NATO-øvelsene siden den kalde krigen med omkring 50.000 deltakere. Forsvaret trekker tusenvis av mennesker til vårt område i form av den ordinære virksomheten og i form av store øvelser. Det bør være innlysende at akuttsykehuset i Elverum er viktig for den fremtidige virksomheten til Østerdalen Garnison.

Elverums plassering gjør at et akuttsykehus her vil betjene en stor befolkning og et stort areal, samtidig som det støtter opp under forsvaret og Norges største skidestinasjon. Dette er selvstendige og sterke argumenter for et sykehus i Elverum. I tillegg har Elverum enormt mye å tilby et sykehus i form av kompetanse, fagmiljøer, utviklingsmuligheter og bokvaliteter.

Elverum har en rekke aktiviteter som bygger opp under sykehuset. Vegg i vegg med sykehuset ligger det nye Helsehuset. Det har legevakt og tar imot utskrivningsklare sykehuspasienter. Høgskolen i Innlandet på Terningen Arena utdanner viktig fagpersonell i form av sykepleiere. Klyngen HelseInn på Terningen Arena utvikler innovative helseløsninger. Alt dette gir et fagmiljø, et nettverk og en kompetansebase som styrker et fremtidig akuttsykehus i Elverum.

Elverum er dessuten en attraktiv bykommune med gode forutsetninger for å tiltrekke seg stabil og god arbeidskraft. Vi har et velfungerende boligmarked, gode oppvekstsvilkår og et rikt fritidstilbud. Dette er ideelt for leger, sykepleiere og spesialister som skal bosette seg og sin familie. Infrastrukturen rundt Elverum blir stadig bedre og gir tilgang til et stort arbeidsmarked.

Når helseminister Bent Høie besøkte Elverum den 18. februar fikk vi høre fra sykehuset selv at sykehuset i Elverum sannsynligvis har den beste bygningsmassen av sykehusene i Innlandet. Det er også store arealreserver rundt sykehuset. Bare 17 av 70 dekar er bebygd på dagens sykehustomt. Dette gir store muligheter for fremtidige utvidelser og tilpasninger av bygningsmassen.

Oppsummert så svarer sykehuset i Elverum svært godt på de kriteriene Helse Sør–Øst har gitt for fremtidig sykehusstruktur i Innlandet. Elverum har de egenskapene og utviklingsmulighetene som et fremtidig sykehus trenger. Et akuttsykehus i Elverum er viktig for Innlandet og Norge.

Yngve Sætre, Gruppeleder i Elverum Høyre

Publisert av: Yngve Sætre | april 12, 2020

Innlegg i kommunestyret 25.03.20 om akuttsykehus i Elverum


(Dette kommunestyremøtet ble gjennomført som et telefonmøte grunnet coronakrisen)

Ordfører!

Coronaviruset viser hvor avhengige vi er av vårt dyktige helsevesen. Vi ser også hvor utsatt helsevesenet selv kan bli i gitte situasjoner, i form av smitte og kapasitetsutfordringer.

Krisen vi er inne i viser oss viktigheten av en landsdekkende og balansert sykehusstruktur hvor sykehusene er store nok til å sikre kompetanse, men samtidig mange nok til å sikre god geografisk dekning og smittevern og beredskap i en krisesituasjon.

Sykehuset i Elverum er en viktig del av en landsdekkende og balansert sykehusstruktur. Elverum har nærhet til viktige samfunnsfunksjoner og en stor befolkning.

I en fremtidig struktur vil et akuttsykehus i Elverum ha et befolkningsunderlag på ca. 75.000 innbyggere, noe som ligger godt over målet om at store akuttsykehus skal ha et grunnlag på minst 60.000 innbyggere.

Et fremtidig akuttsykehus i Elverum vil også ligge nært Norges største skidestinasjon i Trysil.

Det er viktig å forstå hvor stor denne virksomheten er. I høysesongen er det rundt 60.000 mennesker i Trysil, omtrent 10 ganger så mange som antall innbyggere.

Trysil har mer enn 6600 fritidsboliger, og flere kommersielle sengeplasser enn Oslo. Det er helt nødvendig å sikre gjester og turister tilgang til gode helsetjenester. Et akuttsykehus i Elverum er og blir viktig for å gjøre nettopp dette.

Østerdalen Garnison er Hærens hovedbase i Sør – Norge og er viktig både for Norge og NATO.

I 2018 var Østerdalen Garnison vertskap for øvelsen Trident Juncture, en av de største NATO øvelsene siden den kalde krigen med omkring 50.000 deltakere. Forsvaret trekker tusenvis av mennesker til vårt område i form av den ordinære virksomheten og i form av store øvelser.

Det bør være innlysende at akuttsykehuset i Elverum er viktig for den fremtidige virksomheten til Østerdalen Garnison.

Elverums plassering gjør at et akuttsykehus her vil betjene en stor befolkning og et stort areal, samtidig som det støtter opp under forsvaret og Norges største skidestinasjon. Dette er selvstendige og sterke argumenter for et sykehus i Elverum.

I tillegg har Elverum enormt mye å tilby et sykehus i form av kompetanse, fagmiljøer, utviklingsmuligheter og bokvaliteter.

Elverum har en rekke aktiviteter som bygger opp under sykehuset.

Vegg i vegg med sykehuset ligger det nye Helsehuset. Det har legevakt og tar imot utskrivningsklare sykehuspasienter.

Høgskolen i Innlandet på Terningen Arena utdanner viktig fagpersonell i form av sykepleiere.

Klyngen HelseInn på Terningen Arena utvikler innovative helseløsninger.

Alt dette gir et fagmiljø, et nettverk og en kompetansebase som styrker et fremtidig akuttsykehus i Elverum.

Elverum er dessuten en attraktiv bykommune med gode forutsetninger for å tiltrekke seg stabil og god arbeidskraft.

Vi har et velfungerende boligmarked, gode oppvekstsvilkår og et rikt fritidstilbud. Dette er ideelt for leger, sykepleiere og spesialister som skal bosette seg og sin familie.

Infrastrukturen rundt Elverum blir stadig bedre og gir tilgang til et stort arbeidsmarked.

Når helseminister Bent Høie besøkte Elverum den 18. februar fikk vi høre fra sykehuset selv at sykehuset i Elverum sannsynligvis har den beste bygningsmassen av sykehusene i Innlandet.

Det er også store arealreserver rundt sykehuset. Bare 17 av 70 dekar er bebygd på dagens sykehustomt. Dette gir store muligheter for fremtidige utvidelser og tilpasninger av bygningsmassen.

Oppsummert så svarer sykehuset i Elverum svært godt på de kriteriene Helse Sør – Øst har gitt for fremtidig sykehusstruktur i Innlandet.

Elverum har de egenskapene og de utviklingsmulighetene som et fremtidig sykehus trenger.

Et akuttsykehus i Elverum er fremtidsrettet og nødvendig – og vil samlet sett gi en stor merverdi for både Innlandet og Norge.

Takk!


(Dette kommunestyremøtet ble gjennomført som et telefonmøte grunnet coronakrisen)

Ordfører!

Planstrategien er viktig fordi den gir oss rammer for et planverk som er nyttig og relevant for både kommunestyret, administrasjonen og innbyggerne i Elverum.

Vi har allerede mange planer på en rekke områder i dag. På kommunens hjemmeside er det linket til 27 planer og trykker du deg videre er det på noen områder ytterligere planer.

For en innbygger eller politiker som vil undersøke hva slags mål kommunen har for eksempelvis næringsutvikling, eldreomsorg eller skole er det ikke automatisk veldig lett å orientere seg.

Derfor la Høyre, Senterpartiet og MDG frem et fellesforslag i formannskapet som går ut på at vi bør prøve å gjøre planverket mer oversiktlig og lettere tilgjengelig, og vi må vurdere om vi for eksempel kan slå sammen noen planer.

Vi ønsker også en tettere oppfølging av planene når det gjelder mål og tiltak. I dag blir dette delvis berørt i økonomi – og handlingsplanen, men vi ønsker en mer aktiv og løpende oppfølging av dette gjennom hele året.

I formannskapet hadde vi også et forslag om lage en plan for landbruk og bioøkonomi, som eventuelt kan innarbeides som en del av næringsplanen.

Bakgrunnen for dette er at Elverum er en betydelig jord og skogbrukskommune med store muligheter innen biobaserte næringer.

Et planverk på dette området, og ikke minst prosessen med å utarbeide en slik plan, vil kunne bidra til å realisere disse mulighetene i sterkere grad enn det vi makter i dag.

Dette er bakgrunnen for tilleggsforslagene som Høyre, Senterpartiet og MDG hadde i formannskapet.

Jeg håper for øvrig at kommunestyret slutter seg til den enstemmige innstillingen fra formannskapet.

Takk!

Publisert av: Yngve Sætre | april 12, 2020

Tid for jobbskaping i Innlandet!


Yngve Sætre brosjyre 2019

(Dette innlegget stod på trykk i Hamar Arbeiderblad 17.03.20)

I 2019 ble det skapt over 17 000 nye arbeidsplasser i privat sektor i Norge. De registerbaserte tallene fra SSB viser at Innlandet går i motsatt retning. 906 arbeidsplasser ble borte i privat sektor i Innlandet i 2019. Landet har nå en andel offentlige arbeidsplasser på 31,6 prosent, mens Innlandet har en andel på 37,2 prosent.

Nedgangen i private arbeidsplasser er en utfordring, særlig fordi offentlig sektor allerede er stor i Innlandet. Vi blir stadig mer avhengig av en stat som selv går tøffere tider i møte. Lavere oljeinntekter og økte pensjonsutgifter vil gi trangere offentlige budsjetter. Innlandet trenger selvsagt mange offentlige arbeidsplasser, men det bør være et mål at den største veksten skjer i private bedrifter og virksomheter. Det gir mest bærekraft for fremtiden.

Det finnes gledelige eksempler på vekst i næringslivet, og Innlandskommuner som lykkes med næringsutvikling. Det er bra! Det store bildet viser likevel at færre jobber i privat sektor. For å rette på dette må vi satse sterkere på entreprenørskap og nye bedrifter. Det er viktig å opprettholde og utvikle næringslivet vi har, men en undersøkelse gjort på BI viser at to av tre nye arbeidsplasser i Norge skapes i nye og unge bedrifter. Nye bedrifter er hovedkilden til nye arbeidsplasser.

Den borgerlige regjeringen har gjort mye for å skape vekst og nye bedrifter. Midlene til forskning og utvikling har økt fra om lag 26 til 39 milliarder årlig. Regjeringen har også økt satsingen på veg med hele 81 prosent siden den tiltrådte.

Innlandet har fått en betydelig del av vegsatsingen, noe som er positivt for næringslivet. Men vi må gjøre enda mer. Vi må gi bedre grunnlag for vekst og fjerne hindre for næringslivet. Vi må få like gode rammevilkår som de landene våre bedrifter konkurrerer med.

World Economic Forum sin konkurranseindeks rangerer Norge på førsteplass i verden på makroøkonomisk stabilitet, på 21. plass på kultur for entreprenørskap og på 22. plass på forskning og utvikling. Til tross for regjeringens vegsatsing er vi likevel på 44. plass når det gjelder infrastruktur.

Dette gir en god pekepinn på hva vi må forbedre i Norge og Innlandet. Bedre infrastruktur og mer forskning er avgjørende for å skape nye bedrifter. Vi må også få en sterkere kultur for å ta risiko og skape noe. Dette er ofte undervurdert. Det blir ingen nye bedrifter uten at noen har vilje og evne til å starte de!

En ny rapport fra Sintef sier at Innlandet kan få 25 000 nye arbeidsplasser i grønne næringer innen 2050. Skal vi klare dette må vi få enda bedre vilkår for vekst, og vi må oppmuntre gründere som tør og vil satse. Innlandet må styrke kulturen for gründerskap og ta et krafttak for jobbskaping!

Yngve Sætre, Gruppeleder i Elverum Høyre og AU medlem i Innlandet Høyre

Publisert av: Yngve Sætre | april 12, 2020

Tid for skoledugnad


Yngve Sætre brosjyre 2019

(Dette innlegget stod på trykk i Hamar Arbeiderblad 02.01.20)

Tilstandsrapporten for videregående skole ble behandlet i det siste møtet i Hedmark fylkesting 9. desember. Det er grunn til å gratulere alle ansatte, elever og foresatte i den videregående skolen i Hedmark med veldig gode resultater. Hedmark er bedre enn landsgjennomsnittet både når det gjelder elevenes gjennomføring og skolebidraget til læring. Dette er åpenbart et resultatet av et bevisst og godt arbeid av mange over tid.

Men til tross for dette har vi fremdeles et stort forbedringspotensial. En hovedutfordring er de store forskjellene innad i Hedmark fylke. Gjennomføringen etter fem år spriker fra 83,7 % på Tynset til 59,8 % i Stor-Elvdal. Vi ser også store forskjeller når det gjelder grunnskolepoeng. Fra Rendalen med 44,4 poeng, til Grue som har 38,4. Vi skal heller ikke slå oss til ro med at vi er på landsgjennomsnittet når det gjelder karakterer i videregående skole. Her må vi ha mål om å heve oss fremover.

Det at vi er best i landet på skolebidragsindikatoren betyr samtidig at det er på andre områder vi kan gjøre mest for å heve resultatene videre. Jeg er overbevist om at det aller største potensialet ligger i en større kulturendring. Fremdeles er det slik at skole er for lavt prioritert i samfunnet. Ikke i kroner og ører, men når det gjelder status, bevissthet og tidsbruk.

Vi må få hele samfunnet med på en endring hvor vi setter skolen enda høyere på dagsorden. Betydningen av skole og lærere må fremheves i ord og handling. Skolearbeid og lekser må gis større prioritet. Vi må bygge en oppmerksomhetskultur og en stolthet rundt skole i hele fylket og i hele Norge.

Foreldrenes engasjement og rolle er svært viktig i en slik kulturendring, og det er verdt å merke seg hva professor Thomas Nordahl sier om dette: «Det viktigste foreldre kan gjøre er ikke å hjelpe barnet med leksene, det er å fortelle ungene at skole er viktig. Og det er noe alle foreldre kan gjøre.» Det er altså ikke avgjørende at foreldrene skjønner annengradslikningen, den kjemiske formelen, eller de tyske glosene. Det viktige er at de følger opp, spør, sjekker og viser interesse.

Vi må også øke statusen til lærerne. Finland og Sør-Korea er to land som gjør det svært godt på internasjonale skoleundersøkelser, men de har ganske ulike skolesystemer. Felles for de to landene er likevel at lærerne har svært høy status i samfunnet. Det er dit vi også må komme.

Det er bra at regjeringen har innført en femårig mastergrad for å bli lærer og satt karakterkrav for å komme inn på lærerutdanningen. Dette løfter læreryrket og gjør det mer attraktivt. Vi bør iverksette flere tiltak på dette området. I tillegg er det avgjørende at vi omtaler og respekterer lærerne som de samfunnsbyggerne de faktisk er.

Det er stor politisk enighet om at videregående skole er fylkeskommunens viktigste oppgave. Men skal vi komme videre er det ikke nok at fylkeskommunen prioriterer skole som nummer 1. Det er hele samfunnet som må sette skole som sin førsteprioritet gjennom ord og handling.

Neste mål må bli at Innlandet skal bli best i Norge på å skape en kultur for læring. Vi må gjøre skolen til flaggskipet for Innlandet, og det er en dugnad alle må bidra til.

Yngve Sætre, Fylkestingsrepresentant for Hedmark Høyre

Publisert av: Yngve Sætre | april 12, 2020

Sykehuset i Elverum må bestå!


Yngve Sætre brosjyre 2019

(Dette innlegget ble publisert i Østlendingen 26.08.19)

Sykehuset i Elverum ble åpnet 12. september 1925 som et topp moderne fylkessykehus for Hedmark. Gjennom snart hundre år har sykehuset i Elverum, eller «Fylken» som det lenge ble kalt, gitt trygghet, behandling og pleie for tusenvis av mennesker. Sykehuset i Elverum har betydd enormt mye for samfunnsutviklingen i vårt område. Målt i antall konsultasjoner er Elverum sykehus nå det nest største sykehuset i Innlandet.

Sykehuskampene har vært mange for Elverum sykehus. Nå er den her igjen med full tyngde. Forslaget som styret i Helse Sør – Øst har gitt sin tilslutning til innebærer etablering av et nytt hovedsykehus for Innlandet ved Mjøsbrua. I tillegg skal det opprettholdes to sykehus i Innlandet i tillegg til Tynset. Argumentene for at Elverum skal bli ett av disse er mange og gode, og de blir forsterket av viktige samfunnstrender.

Det aller viktigste for et godt sykehus er kompetent arbeidskraft. Elverum er en attraktiv bykommune med gode forutsetninger for å tiltrekke seg en stabil og god arbeidsstyrke. Vi har et velfungerende boligmarked, lav arbeidsledighet, gode oppvekstvilkår og et rikt fritidstilbud. Kort sagt ideelt for leger, sykepleiere og spesialister som skal bosette seg og sin familie. Infrastrukturen rundt Elverum blir også stadig bedre noe som gjør Elverum til en naturlig del av et større arbeidsmarked.

Sykehuset i Elverum har en rekke støttefunksjoner som bygger opp under virksomheten. Vegg i vegg med sykehuset ligger det nye Helsehuset. Det huser legevakt og tar imot utskrivningsklare pasienter. Sykepleierhøgskolen ligger på Terningen Arena og utdanner sykepleiere. Klyngen HelseInn har base på Terningen Arena og utvikler innovative helseløsninger. Alle disse støttefunksjonene gir et fagmiljø, nettverk og kompetansebase som styrker sykehuset.

I tillegg til dette er det store arealreserver rundt sykehuset. Sykehuset ligger sentralt plassert i Elverum, men likevel er bare 17 av den 70 dekar store sykehustomten bebygd. Dette gir store muligheter for fremtidige utvidelser og tilpasninger av bygningsmassen.

Sykehuset i Elverum er svært viktig for det store omlandet rundt. Trysil er Norges største skidestinasjoner og har flere overnattingssenger enn Oslo. I høysesongen øker befolkningen i Trysil til 60.000 mennesker. Med den nye flyplassen i Sälen vil turismen i Trysil vokse videre. Østerdalen Garnison på Rena og i Elverum har stor aktivitet og er et tyngdepunkt for forsvaret i Sør – Norge. Sykehuset i Elverum ligger ideelt plassert i forhold til forsvarets aktiviteter og Trysilturismen.

Befolkningsutviklingen i Sør – Østerdalen har over tid hatt en positiv befolkningsutvikling og er nå nesten 40000 innbyggere. Framskrivninger fra SSB sier at vi vil passere 41000 innbyggere rundt 2030. Det grønne skiftet og bioøkonomien vil kunne gi enda større muligheter for vår region. Vi er en vekstregion med viktige institusjoner. I dette bildet er det strategisk riktig å satse på Elverum sykehus som et fundament i samfunnsstrukturen.

Elverum Høyre har med ordfører Erik Hanstad i spissen jobbet knallhardt over mange år for å beholde og utvikle sykehuset i Elverum. Elverum Høyre har hatt sykehuset som sin viktigste sak ved de tre siste valg. Det har vi også nå. Selv har jeg to ganger i fylkestinget stemt imot Mjøssykehuset. Argumentene imot Mjøssykehuset er flere. Dette er imidlertid ikke fokus nå. Det avgjørende er å bevare Elverum sykehus som et fullverdig akuttsykehus for fremtiden.

Argumentene fra Elverum kommune om å bevare sykehuset har blitt fremført med tyngde både i møte med Helseminister Bent Høie og i møte med Stortingets helse og omsorgskomite. Jeg deltok på begge møtene. Sykehussaken kommer til slutt på bordet til Helseminister Bent Høie. Jeg har stor tillit til helseministerens skjønn og vurderingsevne.

De faglige argumenter for å beholde Elverum sykehus står fjellstøtt. Helse Sør – Øst har også gitt Elverum et kronargument når de i selve vedtaket understreker at «den fremtidige sykehusstrukturen i Innlandet må ivareta en balanse mellom østlige og vestlige deler av sykehusområdet». Reell balanse kan man bare få ved å opprettholde Elverum sykehus.

Elverum sykehus har gitt Hedmarkinger trygghet og livskraft i snart hundre år. Alle velgere kan være trygge på Elverum Høyres standpunkt. Vi kjemper hardt for at Elverum sykehus skal bestå og utvikles i minst hundre år til. Godt valg!

Yngve Sætre, Ordførerkandidat for Elverum Høyre

« Newer Posts - Older Posts »

Kategorier