Publisert av: Yngve Sætre | april 6, 2019

Trump gjør verden utrygg


Rådhuset august 2015 - alvorlig

Donald Trump ble tatt i ed som USA`s 45 president 20. januar 2017. Svært mange var usikre på hvilken politikk den nye presidenten ville føre. Etter halvgått presidentperiode vet vi svaret. Trump setter sine ord ut i praktisk politikk og gjør verden mer utrygg. En rekke av hans politiske handlinger er bekymringsfulle. Noen er direkte skremmende.

Donald Trump har som USA`s president gjennomført en rekke tiltak som har høstet berettiget kritikk. Trump har startet planleggingen av en grensemur mot Mexico. Han har trukket USA ut av en planlagt handelsavtale med stillehavslandene (TPP), og han har som det eneste landet i verden trukket USA ut av klimaavtalen i Paris. Han har økt tollsatsene på stål og aluminium og satt i gang en handelskrig mot Kina. I en periode innførte han innreiseforbud for syv ulike land til USA. Deretter gjennomførte han i tre måneder en såkalt «nulltoleransepolitikk» hvor illegale innvandrere til USA ble separert fra sine barn. 2300 barn ble tatt vekk fra sine foreldre.

Trump har gjennomført den lengste stengning av offentlig virksomhet i USA noensinne fordi han ikke får penger fra Kongressen til bygging av muren mot Mexico. Siden 22. desember har 800.000 statlig ansatte gått uten lønn som følge av nedstengningen. I desember 2018 trakk han USA sine styrker ut av Syria. Avgjørelse høstet kritikk fra flere hold, deriblant fra Norges Utenriksminister Ine Eriksen Søreide. Hans egen forsvarsminister Jim Mattis trakk seg fra sin stilling fordi han var uenig i avgjørelsen.

Databasen Fact Checker hevder at Trump har løyet 6420 ganger de første 649 dagene av sin presidentperiode. Trump raljerer med sine motstandere og med sine medarbeidere. Etter ett år i presidentstolen hadde 34 prosent av hans medarbeidere enten sluttet, fått sparken eller blitt omplassert. Trump har satt nye rekorder i å skifte ut sine medarbeidere og ministere i høyt tempo. Et gjennomsnitt av meningsmålingene i hans presidentperiode viser at han er den minst populære presidenten siden man startet med slike måler i 1937.

Trump tilhører det republikanske partiet som tradisjonelt sett er et konservativt parti. Konservativ politikk kjennetegnes ved gradvise endringer, moderasjon, tillit til enkeltmennesker, tro på markedsøkonomi og frihandel. Dette er på svært mange områder det motsatte av det Trump står for. Hans politikk bygger handelshindre, tar lite hensyn til enkeltmennesker og er alt annet moderat. Trump sin uforutsigbare politikk destabiliserer verden på flere områder.

President Kennedy sa i sin store tale i Berlin i 1963 at Berlinmuren var en fornærmelse mot historien og menneskeheten. Vi husker President Reagan på Brandenburger Tor i 1987 og hans klokkeklare budskap til Mikhail Gorbatsjov: «Tear down this wall». Tidligere amerikanske presidenter har kjempet imot murer. Trump vil i stedet bygge en mur. Ikke langt borte fra USA, men langs USA sin egen grense mot Mexico. En slik mur hører ikke hjemme i moderne demokratiske samfunn. Den er et konkret bevis og et symbol på den politiske avgrunnen mellom de nevnte presidentene og Trump.

Donald Trump har vist at han mener mye av det han sier, og at han er villig til å gjennomføre sin politikk. Det er bekymringsfullt for verden, og det er bekymringsfullt for Norge som er svært avhengig av internasjonal frihandel og et sterkt NATO – samarbeid med USA i spissen. Vi trenger et USA som viser veg, tar ansvar og er til å stole på.

Med Trump i det hvite hus gir det trygghet å vite at den amerikanske grunnloven er sinnrikt utformet med såkalte «Checks and balances» for å gi en god balanse mellom presidenten, kongressen og høyesterett. Grunnloven er konstruert for å hindre maktmisbruk, og for å sikre at det er folket som til syvende og sist bestemmer. Ikke en enkelt president. Dette systemet trenger vi nå.

Omkring 800.000 nordmenn utvandret fra Norge til USA mellom 1830 og 1920. Norge har kulturelt og historisk sett sterke bånd til USA, og disse båndene lever fortsatt. Mange nordmenn er glade i USA. For meg og mange i Norge har USA stått som et symbol på muligheter, frihet og internasjonalt ansvar. De amerikanske presidentene har gjennom historien, med enkelte unntak, bygget opp under dette bildet. De har løftet frem den amerikanske drømmen, de har tatt internasjonalt ansvar og de har hatt en væremåte og fremtreden som man kan forvente av verdens viktigste leder.

Dette har endret seg med Trump. USA er ikke det samme. Verden er ikke den samme. Verdens viktigste leder burde ha som mål å gjøre verden tryggere, friere og mer solidarisk. I stedet bygger han hindre og skaper ustabilitet og motsetninger. Jeg håper dette endrer seg etter presidentvalget om to år, og at vi igjen kan få en amerikansk president til å stole på. Verden trenger et stabilt USA som tar internasjonalt ansvar.

Yngve Sætre, Ordførerkandidat for Elverum Høyre

(Publisert første gang i Østlendingen 22.01.19)

 

Reklamer
Publisert av: Yngve Sætre | april 6, 2019

Elverumsskolen imponerer!


Rådhuset 04.08.15

Grunnskolepoengene for 10. trinn i Elverum har blitt kraftig forbedret de siste årene. I 2009 var gjennomsnittet i Elverum 37,2 poeng. I 2018 ble resultatet 42,5 poeng. Dette er over gjennomsnittet i Hedmark og på landsbasis. Kun tre kommuner i Hedmark gjør det bedre enn oss. Vi ser samme trenden på de nasjonale prøvene. På 8. og 9. trinn ligger Elverum på eller over landsgjennomsnittet på alle indikatorer, og på åtte av ti er det forbedring siden forrige måling.

Resultatene er imponerende. Utviklingen er resultat av et bevisst arbeid over tid for å heve resultatene i Elverumsskolen. Det er all grunn til å gi honnør til den innsatsen som elever, lærere, foreldre og foresatte har lagt ned i dette arbeidet.

Det er flere faktorer som er avgjørende for å skape en god skole. Disse går igjen både på nasjonalt og lokalt nivå. Skoleeiere, foreldre, lærere og elever har på ulike måter helt avgjørende roller i skoleutviklingen.

Skoleeier er sentral i å gi rammebetingelser for skolen, men de har også et bredere ansvar. Skoleeier – altså kommunestyre og fylkesting – må følge med, stille spørsmål, og komme med innspill og forslag til forbedringer. Skoleeiere må involvere seg i mer enn budsjetter og bygninger. De må ta en aktiv og bevisst rolle i utviklingen av skolen.

Foreldrenes rolle er også viktig for en god skoleutvikling. Vi vet generelt at barn med foreldre som har høyere utdanning gjør det bedre på skolen. Men det er ikke foreldrenes utdannelse i seg selv som er avgjørende. Det er verdt å merke seg det professor Thomas Nordahl sier om dette: «Det viktigste foreldre kan gjøre er ikke å hjelpe barnet med leksene, det er å fortelle ungene at skole er viktig. Og det er noe alle foreldre kan gjøre.»

Det sentrale er altså engasjementet og holdningen til foreldrene. Det er ikke avgjørende at foreldre skjønner annengradslikningen, den kjemiske formelen, eller de tyske glosene. Det som er avgjørende er at de følger opp, spør, sjekker og viser interesse. Foreldrene må bidra til at skole får førsteprioritet hos elevene!

Den viktigste enkeltfaktoren for en god skole er kvaliteten på lærerne. Derfor er det avgjørende at lærerne gis gode arbeidsvilkår og utviklingsmuligheter. Dessuten er det et kjennetegn på land med suksess innen skole at lærerne har høy status i samfunnet. Dette er tilfellet blant annet i Finland og i Sør – Korea. Dette er to land som gjør det svært bra i internasjonale skoleundersøkelser. Høyere status for lærere vil gjøre læreryrket mer attraktivt. Det vil gi lærerne større autoritet, og det vil gjøre skolen viktigere i samfunnet.

Status handler ikke bare om ressurser, det handler minst like mye om samfunnets bevissthet. Vi må i større grad verdsette læreren som samfunnsbygger. Lærerne ruster de neste generasjoner for fremtiden. Det er en av de aller viktigste oppgavene i samfunnet.

I tillegg er det ett forhold som ikke automatisk kommer med større ressurser, høyere status for lærerne og en mer aktiv skoleeier. Det er elevenes innsats. Innen både skole, arbeidsliv og personlig utvikling er personlige innsats og dedikert arbeid vanskelig å komme utenom. Vi må tørre å si det. Uansett nivå er det ytterst få som oppnår sine mål bare ved talent. Konsentrasjon, tid, øving og innsats er avgjørende for å få fullt utbytte av skolen.

De gode resultatene i Elverumsskolen tyder på at vi har lykkes i mye av dette. Men vi skal videre. Fortsatt er det for mange som går ut av skolen uten gode nok basiskunnskaper – også i Elverum. Frafallet i videregående skole i Hedmark er fremdeles for høyt. Som nasjon må vi ha mål om å løfte skoleresultatene betydelig.

For å skape en bedre skole må vi bidra fra alle hold. Skoleeiere må sørge for gode rammebetingelser og ta en aktiv rolle som pådriver. Foreldrene må ta ansvar, vise engasjement og understreke viktigheten av skole. Vi må gi lærerne økt status i samfunnet, både i form av ressurser og økt bevissthet. Budskapet til den enkelte elev er at skolen er vegen til dine drømmer, og vegen er brolagt med helhjertet innsats.

Yngve Sætre, Ordførerkandidat for Elverum Høyre

(Publisert første gang i Østlendingen 21.11.18)

 

Publisert av: Yngve Sætre | februar 16, 2019

Innlegg på årsmøtet i Innlandet Høyre 08.02.19


Rådhuset 04.08.15

Kjære årsmøte!

Det Innlandet vi nå er en del av er blitt skapt gjennom bruk. Bruk av skogen, bruk av landjorda og bruk av naturressurser. Vi har brukt naturressursene til å reise byer, bygder og lokalsamfunn.

Skogen har blitt hogd og plantet på nytt. Bygninger har blitt bygd, endret, revet og satt opp på nytt i bedre utgave.

Alt dette er i ferd med å andre seg. Vernetanken er i ferd med å ta overhånd.

Vern av ulv fremstår som viktigere enn vern av mennesker. 65 prosent av befolkningen i ulvesona har frykt for ulv, men likevel settes rovviltforliket til side og vi har nå nærmere 100 ulver i Norge.

Vi ser samme tankegang på andre områder. I Elverum vil Riksantikvaren verne store deler den slitte bygningsmassen på østsiden av Storgata.

På vestsiden av Glomma vil en lokal interessegruppe verne en gammel villa. Det til tross for at både eier og fagfolk mener villaen er uten verneverdi og at den kan rives.

I arbeidet med byplanen har vi fått innsigelse på planlagte tomter som ligger på dyrkbar mark. Dette til tross for at nesten all skog fra Elverum til Vladivostok er dyrkbar.

Vi ser også at frivillig vern av skog blir stadig mer utbredt.

Dette er bare noen eksempler på at vern og bevaring er i ferd med å ta overhånd.

Ut fra et konservativt standpunkt er dette svært problematisk. Konservatismens utgangspunkt er en sterk eiendomsrett og tillit til de som eier og forvalter eiendommer. Dette gir ansvar og grunnlag for utvikling.

Innlandet Høyre har et helt spesielt ansvar for å fremme Høyres verdier i debatten om vern, og vi må fremme våre synspunkter på en saklig og etterrettelig måte som gir oss reell innflytelse.

Den store konservative amerikanske presidenten Theodore Roosevelt var også en jeger og eventyrer som blant annet opprettet fem store nasjonalparker i USA.

Han har sagt følgende: «Conservation means development as much as it does protection».

Det han sier med dette er at for å bevare er det like viktig med utvikling som vern.

Jeg synes dette er et svært godt konservativt utgangspunkt for oss i Innlandet Høyre.

Vi må erkjenne at gradvis utvikling og bærekraftig bruk er en forutsetning for at naturverdier – og hele samfunnet – kan bevares.

Takk!

Publisert av: Yngve Sætre | februar 16, 2019

Innlegg i kommunestyret 30.01.19 om bosetting av flyktninger i 2019


Rådhuset 04.08.15

Ordfører!

I denne saken bør vi løfte blikket og se oss rundt i verden og bakover i tid. Historien viser at norske menn og kvinner også har vært flyktninger.

Fra 1825 til 1920 utvandret ca. 800.000 personer fra Norge til USA. Fattigdom, undertrykking og klassedeling var viktige årsaker til at folk dro.

De som dro var ikke flyktninger slik vi definerer det i dag, men de ønsket seg et bedre liv i et annet land. På den måten hadde de mye til felles med flyktninger og innvandrere som i dag kommer til Norge.

Under andre verdenskrig flyktet 60.000 norske menn og kvinner til Sverige for en kortere eller lengre periode. Folk dro for å slippe unna kampsonene eller fordi de var ettersøkt av tyskerne.

Blant disse flyktningene var det også omkring 1100 jøder som dro for å unngå å bli arrestert og sendt til konsentrasjonsleir.

For de 800.000 betydde muligheten til å reise til et nytt land i vest forskjellen på fattigdom og håp. For de 60.000 som flyktet til Sverige betydde det forskjellen på frykt og trygghet.

Det var ingen selvfølge at USA og Sverige hadde sine dører åpne. Likevel ble de alle fleste ønsket velkomne.

Vi bør fortsatt være takknemlige for at så mange mennesker fra Norge fikk trygghet og muligheter i et nytt land.

Også i dag er Norge avhengig av resten av verden på veldig mange måter.

Vi er avhengig av handel for å få inntekter og velferd, vi er avhengig av NATO og naboland for å få trygghet, vi er avhengig av å importere mat for kunne brødfø egen befolkning, og vi trenger hele verden for å få kulturelle impulser.

Resten av verden gir både Norge og Elverum muligheter. Det må innebære noe i retur.

Det må bety at vårt ansvar og engasjement går lenger øst enn Flishøgda, lenger vest enn Midtskogen og lenger sør enn Jømna.

Et slikt engasjement bør for eksempel innebære at vi bidrar til å løse kriser i andre land. Det bør også innebære at vi tar imot mennesker på flukt som trenger hjelp.

Ved inngangen til 2018 var det 68,5 millioner mennesker på flukt fra forfølgelse og væpnet konflikt i verden. For 2019 har FN`s høykommisær for flyktninger bedt Norge ta imot 5000 kvoteflyktninger.

Regjeringen har bestemt at vi skal ta imot 3000. Det mener jeg er bra. Selv om vi ikke imøtekommer ønsket om 5000 er 3000 likevel et høyt tall. Normalen har ligget på cirka 1000 i året.

Integrerings- og mangfoldsdirektoratet ber Elverum kommune om å bosette 22 flyktninger i 2019. Rådmannen mener at vi har den kompetanse og de ressursene som kreves for å ta imot et slikt antall.

Selv om vi har et ønske om å ta imot så mange flyktninger som mulig må vi sette en grense for hvor mange vi kan ta imot. Det tror jeg de aller fleste er enige i.

Det må være balanse mellom våre muligheter til å gi god integrering og viljen til hjelpe.

Å ta imot 22 flyktninger er det bidraget vi kan gi nå for å vise medmenneskelighet og strekke ut en hånd.

Å ta imot dette antallet vil ikke svekke våre integreringsmuligheter, og det vil ikke true vår lokale velferd.

Tvert imot mener jeg at vi i Elverum blir et rikere samfunn ved å ta imot impulser utenfra og hjelpe mennesker i nød.

Jeg leser av og til på facebook og andre steder at det med store bokstaver hevdes at vi i lille Norge ikke kan redde hele verden, og at vi ikke kan ta imot alle som vil komme hit.

Nei, selvsagt. Vi kan ikke redde hele verden, og det er det vel svært få som forventer eller mener.

Men poenget er at vi kan bidra til å redde noen fra flukt og nød, og nettopp det kan være forskjellen på desperasjon og trygghet for de det gjelder.

Norge må ta internasjonalt ansvar, og Elverum må bidra. Det er det denne saken dreier seg om.

Jeg mener vi må si klart ja til rådmannens forslag om å gi 22 mennesker trygghet og håp om en bedre fremtid i 2019.

Takk!

Publisert av: Yngve Sætre | februar 16, 2019

Spørsmål i fylkestingets spørretime 10.12.18 om Rv 3/25


Fylkestinget desember 2018

Fylkesordfører!

Mitt spørsmål går til fylkesrådet og er som følger: Hvordan vil fylkesrådet følge opp forslaget om å bygge ny fire felts veg mellom Brennerirora og Hamar som en del av OPS – prosjektet Ommangsvollen – Grundset? Har fylkesrådet for eksempel vurdert om fylkeskommunen kan bidra med ressurser til planlegging og utredning?

Bakgrunnen for spørsmålet er at det i en artikkel i Østlendingen 22. november kommer frem at OPS – prosjektet Ommangsvollen – Grundset blir bygget billigere og raskere enn opprinnelig planlagt.

Kostnadene var estimert til 7 milliarder men ligger nå an til 5,5 milliarder. Prosjektleder Taale Stensbye i Statens vegvesen foreslår at man bygger strekningen Brenneriroa-Hamar for de sparte pengene, og sier at vegen kan stå ferdig om fire – fem år.

Dette er en gylden mulighet til å få bygget en viktig vegstrekning for Hedmark.

Takk!


Fylkestinget desember 2018

Fylkesordfører!

Det er gledelig å konstatere at primærnæringene har en positiv utvikling med dagens regjering.

Tallene er tydelige. Verdiskapingen i jordbruk og skogbruk sank i fireårsperioden fra 2009 til 2013 fra 0,69 prosent til 0,63 prosent av Norges BNP.

I perioden 2013 til 2017, altså med dagens regjering, har verdien steget fra 0,63 til 0,72 prosent. I kroneverdi har verdiskapingen fra jord og skog økt fra 17,3 milliarder i 2013 til 21,1 milliarder i 2017.

Landbrukspolitikken baseres på et overordnet mål om økt norsk matproduksjon basert på norske ressurser.

Også på dette området når vi mange mål. I 2017 økte totalt antall dekar jordbruksareal i Norge for første gang siden 2001. Antall storfe øker og antall sau øker. I 2017 hadde vi rekord i antall ammekyr med 89 000.

Den totale kjøttproduksjonen øker også. Prognosen sier at vi i 2018 vil få en rekordhøy kjøttproduksjon på 354 millioner kilo.

Disse tallene viser at norsk landbruk går godt med den borgerlige regjeringen. Politikken støtter opp om målet om økt produksjon og verdiskaping.

Forslaget til uttale er i hovedsak bra og mulighetene og utfordringene i jordbruket adresseres på en god måte.

Målene om økt satsing på kornproduksjon, økt grovforbasert kjøttproduksjon, bedre kompensasjon for tap til rovdyr og økt satsing på kompetanse og rekruttering er viktige for oss i Hedmark.

Det er også fremsynt at det støttes opp om tiltak rundt bruk av biokull. Landbrukets rolle for karbonfangst og binding må utnyttes i større grad.

På ett punkt går uttalen likevel lenger enn den burde. I kulepunkt 7 står det at importvernet må skjerpes. Jeg er ikke rede til å gi et slikt signal.

Det er viktig å huske på at landbruksproduksjonen i Norge er avhengig av handel.

I 2017 besto 40 prosent av kraftfôret til husdyr av importerte råvarer. Dette er i hovedsak råvarer vi ikke kan produsere selv uten at det går på bekostning av norsk kornproduksjon.

Under den langvarige tørken i sommer var også import og handel et viktig tiltak for å sikre nok fôr.

Importvernet vi har er viktig for å kompensere for ulemper knyttet til klima, topografi og kostnadsnivå samt å sikre at næringsmiddelindustrien kan konkurrere med importerte varer.

Næringsmiddelindustrien er Norges største fastlandsindustri og må gis gode rammevilkår.

Importvern har sine gode grunner, men det bør også forvaltes på en måte som bidrar til et produktmangfold til beste for forbrukerne.

Det er også viktig å være klar over at WTO – avtalen gir rammer for importvernet, og at OECD anbefaler en større omlegging av norsk jordbrukspolitikk med nedbygging av importvern og mer effektivt drift.

Mitt syn er at importvernet bør opprettholdes på dagens nivå – ikke skjerpes. Høyere handelsbarrierer mot verden er ikke løsningen for norsk landbruk.

Fra Høyres side foreslår vi derfor en endring i det syvende kulepunktet. Endringen er for øvrig i tråd med det som signaliseres i selve saksfremstillingen i punktet «vurderinger».

Selv om det er elementer i denne uttalen som på noen få områder avviker fra Høyres primærstandpunkter kan vi slutte oss til denne uttalen som samlet sett er et godt innspill til neste års jordbruksforhandlinger.

Takk!

 


Rådhuset august 2015 - alvorlig

Ordfører!

Den amerikanske presidenten Theodore Roosevelt var en foregangsmann innen naturvern, og han opprettet blant annet fem store nasjonalparker i USA.

Han har sagt følgende: «Conservation means development as much as it does protection.»

Det han sier med det er at bevaring handler ikke bare om å verne, det handler også om å tillate utvikling. Jeg synes dette er et veldig godt utgangspunkt i debatten om vekst og vern.

Jeg mener dette også er et godt utgangspunkt i saken vi skal behandle i kveld. Jeg mener at vi skal bevare Vestad og Skansen, men for å oppnå det er det like viktig å gi rom for utvikling som det er å verne.

Vi skal ta vare på det som fagfolk mener er udiskutable kulturverdier, men på andre områder bør vi tillate utvikling slik at Vestad kan endre seg i takt med tiden og vokse til en enda mer attraktiv bydel.

Argumentene i denne saken er kjent, men de må gjentas. Eiendommen Grindheim er ombygd og påbygd slik at den er lite autentisk. Den ligger også slik plassert at den ikke er veldig synlig for allmennheten.

Alle fagmyndigheter som har uttalt seg i saken kommer frem til det samme. Eiendommen har ingen regional eller nasjonal verneverdi, og riving er ikke i strid med reguleringsplan eller arealplan.

Rådmannen og fylkeskommunen vil ikke motsette seg riving.

Det som er like viktig i saken er hensyn til forutsigbarhet for eier. Det er dokumentert at eier har hatt god kontakt med kommunen. Han har forholdt seg til alle lover, regler og planer.

I et møte med kommunen i januar 2016 fikk eier beskjed om at riving ikke var i strid med planverket, men at riving formelt sett måtte godkjennes av fylkeskommunen.

I et skriftlig svar fra fylkeskommunen 10. februar 2016 fikk eier bekreftet at fylkeskommunen ikke ville motsette seg at bygningen rives.

Jeg vil be kommunestyret om å prøve å sette seg inn i situasjonen til eier.

Du sjekker med myndighetene om det er mulig å utvikle en eiendom og får positivt svar. Deretter investerer du seks millioner og starter å planlegge hvordan du skal utvikle eiendommen.

Ett og et halvt år etter at du har kjøpt eiendommen blir du stoppet av kommunestyret i strid med råd fra fagmyndigheter og i strid med reguleringsplanen for området.

Grunnlaget for investeringen er borte. Planene må legges bort. Eier har selv sagt til media at han planlegger erstatningskrav mot kommunen.

Mitt spørsmål til kommunestyret er følgende: Tror kommunestyret at eier vil være skeptisk til å gjøre en ny investering i Elverum kommune?

Tror kommunestyret at andre kan bli skeptiske til å satse millioner i Elverum som følge av denne saken?

Mener kommunestyret at vi skal gi eiere og utbyggere forutsigbarhet og gode vilkår i Elverum?

På det siste spørsmålet bør svaret være JA uten forbehold.

Jeg mener det viktigste vi kan gjøre i forhold til eiere og utbyggere er å være positive, forutsigbare og etterrettelige.

Jeg frykter at denne saken, hvis den får samme utfall som tidligere, vil skade omdømmet til Elverum blant utbyggere og investorer.

Vi har nå all informasjon i saken som er nødvendig for å fatte en avgjørelse.

Vi har fått diskutert den grundig på gruppemøter, i formannskap og i kommunestyret. Vi har vært på befaring og sett med egne øyne hva saken dreier seg om.

Jeg vil be kommunestyret tenke seg godt om en gang til. Jeg vil sterkt oppfordre de som vil verne denne eiendommen om å snu.

Som jeg innledet med: Bevaring handler ikke bare om å verne, det handler også om å tillate utvikling.

For å bevare Vestad og Skansen må vi tillate utvikling på de områder hvor myndigheter og fagfolk mener at vern ikke er påkrevet.

For å utvikle Vestad og Skansen må vi også ha utbyggere og eiere som vil investere og satse.

De som stemmer for å verne eiendommen Grindheim tar et stort ansvar på sine skuldre.

Men som det heter. Det er ingen skam å snu. I mange tilfeller er det beste utveg.

Det gjelder også i denne saken.

Takk!

Publisert av: Yngve Sætre | desember 19, 2018

Innlegg i fylkestinget 10.12.18 om økonomi og handlingsplan 2019-2022


Fylkestinget desember 2018

Fylkesordfører!

Fylkesrådet har gitt oss et godt utgangspunkt med sitt forslag til økonomi og handlingsplan.

Det er mye bra som kan trekkes frem og jeg vil spesielt fremheve kombinasjonsklassene i Elverum og Kongsvinger som det er satt av midler til. Det er en riktig satsing som har stor betydningen for unge innvandrere og flyktninger.

Når det gjelder budsjettet som helhet er syretesten om det adresserer Hedmark sine største utfordringer.

Det blir ofte sagt at utviklingen i demografi er hovedproblemet til Hedmark. Det er lett å se at dette er en utfordring, men jeg er litt i tvil om det er den alle største.

Drivkraften i samfunnsutviklingen er at det skapes verdier i næringslivet som i neste omgang kan gi velferd for befolkningen. Vi må skape arbeidsplasser i næringslivet.

Her er vi ved det som jeg tror er hovedproblemet. Hedmark har mistet nesten 5000 arbeidsplasser i privat sektor de siste ti årene. Dette ifølge tall fra SSB.

Dette er kompensert og vel så det med offentlige arbeidsplasser, men Hedmark kan ikke leve av offentlig finansierte arbeidsplasser – selv om disse også er viktige.

Et tap av 5000 arbeidsplasser er i seg selv ganske dramatisk, spesielt når vi vet at det har vært en svak økning i private arbeidsplasser på landsbasis i den samme perioden.

Syretesten på om dette er et godt budsjett for Hedmark er etter min mening om det evner å bygge kompetanse, vekst og attraktivitet som igjen kan skape arbeidsplasser.

Både fylkesrådets og det borgerlige budsjettet legger til rette for dette, men det er min påstand at det borgerlige budsjettet er sterkere på disse områdene.

Det er nok å vise til at vi foreslår 4,8 millioner mer til videregående skoler, 4 millioner mer til kultur, 2,5 millioner mer til bioøkonomi og 22,5 millioner mer til veginvesteringer.

I et budsjett på 3,4 milliarder brutto kan dette virke som små justeringer, men det gir likevel større fart i arbeidet med å bygge mer kompetanse og attraktivitet i Hedmark.

Det er vi nødt til å gjøre for å møte vår hovedutfordring, som er å skape større verdier og flere arbeidsplasser for å ruste Hedmark for fremtiden.

Takk!

Publisert av: Yngve Sætre | desember 16, 2018

Innlegg i kommunestyret 13.12.18 om kjøp av NRK – bygget


Kommunestyret 13.12.18

Ordfører!

Kommunen har en viktig oppgave i å tilrettelegge for virksomheter i kommunen vår, og ordfører har en viktig rolle i ta løpende initiativ og etablere ulike kontakter i så måte.

I denne saken vil jeg gi honnør til ordføreren for å ha gjort nettopp det. Her har ordfører tatt initiativ til en meget god løsning som sikrer at NRK fortsatt vil være tilstede i Elverum.

Samtidig sikrer vi også gode lokaler til kirkekontoret og kommunens IT – avdeling. En vinn-vinn situasjon.

Selv om vi ideelt sett skulle hatt NRK med minst samme tyngde i Elverum også fremover er det viktigst at de er tilstede.

Dette er derfor en veldig god løsning for alle parter.

Elverum er fremdeles en del av medie-Norge, og det er bra både for Elverum og NRK.

Takk!


Kommunestyret 13.12.18

Ordfører!

Det er veldig bra at Hamar nå er i gang med å planlegge dobbeltspor og at planprogrammet er på høring. Dette er en svært viktig sak for vår region.

For Elverum og Sør – Østerdalen er mulighetene som ligger i dette mye større enn man først kan ane.

Alternativ øst på Hamar er det som er selve juvelen i dette i dette planprogrammet.

Det kan gi direktetog mellom Elverum og Oslo og en reisetid på mellom en og en og en halv time.

Dette vil kunne åpne opp for enorme muligheter for vår region, og i praksis gjøre det svært aktuelt med dagpendling Elverum – Oslo.

Elverum Høyre avklarte sitt syn om å støtte alternativ øst og leverte høringsuttale til kommunedelplan Sørli-Brumunddal allerede i september 2016.

Det er bra å se at også de øvrige partier i Elverum har gjort seg opp en mening i denne saken og jeg håper vi nå kan stå samlet om denne uttalelsen.

Får vi alternativ øst på Hamar og utbygging av fire felts veg helt til Hamar kan vi snakke om et paradigmeskifte for vår region.

Det vil åpne opp et arbeidsmarked og skape en attraktivitet vi antakelig ikke er i nærheten av å se konsekvensen av.

Det vil gjøre at vi både kan knytte oss opp til Hamarregionen og Oslo på en helt ny og bedre måte.

Takk!

« Newer Posts - Older Posts »

Kategorier