Publisert av: Yngve Sætre | august 17, 2017

Ja til tollfri netthandel


Rådhuset august 2015

Arbeiderpartiet og Senterpartiet vil fjerne toll- og avgiftsfritaket på netthandel fra utlandet under 350 kroner hvis de kommer i regjering. Ifølge VG sin skattekalkulator betyr dette at du får en ekstraregning på 2000 kroner hvis du handler inntil tollgrensen på 350 kroner 10 ganger i året. Dette tilsvarer en avgiftsøkning på hele 57%.

Mange handler småting på nett fra utlandet fordi det er praktisk, billig og godt utvalg av varer du ikke får i norske butikker. Tollen og avgiftene som AP og Sp vil innføre gjør slik netthandel betydelig dyrere. I tillegg gir det økt byråkrati for staten og merarbeid for den enkelte forbruker. I årevis har norske forbrukere kunnet handle tollfritt fra utlandet for småbeløp. Det bør vi få fortsette med.

Høyre og FrP – regjeringen har hevet den tollfrie grensen fra 200 til 350 kroner for å gjøre det lettere for folk flest å handle på nett. Dersom du vil beholde denne fine muligheten til å handle enkelt fra hele verden hjemme i din egen stue bør du stemme Høyre 11. september. Godt valg!

Yngve Sætre, Hedmark Høyres 4. kandidat til Stortinget

Advertisements
Publisert av: Yngve Sætre | august 15, 2017

Høyre vil styrke norsk eierskap


Rådhuset 04.08.15

Arbeiderpartiet og Senterpartiet kommer i valgkampen med påstander om at regjeringen driver med «salg av Norge». Dette er en populistisk og feilaktig påstand. Å selge eierandeler i noen få statlige selskaper betyr overhodet ikke at man «selger Norge». Ved slutten av 2016 var 36,6 prosent av verdiene på Oslo børs eid av utlendinger. Det utenlandske eierskapet har vært i den størrelsesorden i en årrekke, også under Ap styrte regjeringer. Dette betyr på ingen måte at deler av Norge er «solgt».

Et visst innslag av utenlandsk eierskap på Oslo børs og i norsk næringsliv er naturlig og positivt. Men det aller viktigste er å styrke det norske private eierskapet. Private norske eiere er ryggraden i næringslivet. Høyre vil derfor øke det private eierskapet i statlige selskaper der det er riktig for selskapet og samfunnet, men samtidig sikre at hovedkontorfunksjoner i strategisk viktige selskaper forblir i Norge. Dette vil gi en bedre balanse og maktfordeling i samfunnet. Samtidig gir privat eierskap sterke incitamenter til mer effektiv drift.

Praktisk politikk viser at Ap og SP langt på veg er enig med Høyre i dette. Faktisk har de gått lenger når det gjelder salg av statlige selskaper. En oversikt i VG nylig viser at siden år 2000 har Ap styrte regjeringen solgt seg ned eller ut i 17 statlige selskaper, mens borgerlige regjeringer har solgt seg ned i 13 selskaper. Det ble også solgt mer statlig skog under den rødgrønne regjeringen enn under dagens regjering.

Høyre mener at lokalt norsk eierskap er det beste grunnlaget for å skape trygge arbeidsplasser. Dette gir en nærhet mellom eier og bedrift som gir ansvarlighet og langsiktighet. Høyre har derfor en aktiv politikk for å styrke norsk eierskap. Vi vil blant annet redusere formuesskatten og gjøre det mer gunstig å investere i oppstartsselskaper. Gi en stemme for å styrke norsk eierskap. Gi en stemme til Høyre 11. september!

Yngve Sætre, Hedmark Høyres 4. kandidat til Stortinget

Publisert av: Yngve Sætre | august 8, 2017

Formuesskatt er urimelig


Rådhuset august 2015

Det er urimelig at penger som er tjent på ærlig vis og beskattet gjennom inntektsskatt på nytt skal beskattes hvert år når eieren investerer eller på andre måter tar vare på sine midler. En slik dobbeltbeskatning stimulerer ikke til investering og langsiktighet, men heller til sløsing og kortsiktighet. Formuesskatten svekker personlig ansvarlighet og privat eiendomsrett.

All formue vil i prinsippet bidra til verdiskaping hvis det investeres i operative driftsmidler, i aksjer eller står i banken. Skatt på formue vil derfor redusere evne til verdiskaping og vekst. Formuesskatt er svært problematisk for mange bedrifter, særlig i den kritiske oppstartsfasen. Skatten er en ekstrabyrde som øker risikoen for bedriftene, spesielt fordi den ikke tar hensyn til om bedriften går med overskudd eller underskudd. Ekstra ille blir det når formuesskatten rammer bare norskeide bedrifter, men ikke utenlandsk eide bedrifter i Norge. Det er nærmest utrolig at vi gir norskeide bedrifter en slik «straffeskatt».

Urimeligheten i formuesskatten kan illustreres ved at et samfunnsnyttig selskap som Tesla høyst sannsynlig aldri kunne vært norsk. Selskapet har 18000 ansatte og er mye verdt, men det går med tap. Med det norske systemet ville eierne måtte betalt svimlende 2,6 milliarder kroner i formuesskatt de siste ti år. Det sier seg selv at dette er umulig å håndtere for et selskap som går i minus. Heldigvis for selskapet er det lokalisert i USA, hvor det ikke er formuesskatt.

Det er åpenbart gode grunner til at land som Østerrike, Danmark, Tyskland, Finland og Sverige har fjernet formuesskatten. Det er både en urimelig skatteform og en skatt som skader næringslivet. Det er i realiteten en skatt på private arbeidsplasser – selve grunnlaget for velferdssamfunnet. Til tross for dette vil Arbeiderpartiet øke formuesskatten med 4,9 milliarder kroner de neste fire år. Det er bra det er mulig å stemme på partier som i stedet vil redusere formuesskatten, og skape flere arbeidsplasser. Gi en stemme for å styrke norske arbeidsplasser. Gi en stemme til Høyre 11. september.

Yngve Sætre, Hedmark Høyres 4. kandidat til Stortinget

Publisert av: Yngve Sætre | juli 22, 2017

Pollestad kaster stein i glasshus


Rådhuset august 2015 - alvorlig

Stortingsrepresentant Geir Pollestad (SP) angriper regjeringen i et leserinnlegg i Østlendingen 19. juli. Pollestad mener at regjeringen både sentraliserer og byråkratiserer, men begrunner overhodet ikke sine påstander. Så hva er egentlig status for regjeringens arbeid på disse områdene?

Faktum er at Høyre/FrP – regjeringen så langt har vedtatt å nyetablere eller flytte om lag 630 statlige arbeidsplasser ut fra Oslo. Dette er mer enn dobbelt så mange som de rødgrønne vedtok i perioden 2009 – 2013, som var om lag 240.

Når det gjelder byråkrati så har nettstedet faktisk.no nylig slått fast at veksten i byråkrati var større under den rødgrønne regjering enn med Høyre/FrP – regjeringen. Fra 2009-2012 og 2010–2013 var veksten henholdsvis 14 og 12 prosent. Fra 2013 til 2016 var veksten fem prosent.

Realitetene er at dagens regjering flytter ut flere statlige arbeidsplasser og har mindre vekst i byråkrati enn den rødgrønne regjeringen hvor Senterpartiet var med. Sett i lys av dette blir Pollestads påstander underlige. Kanskje Senterpartiet bør ta en kikk på egne resultater før de kaster stein i glasshus?

Yngve Sætre, 4. kandidat Hedmark Høyres Stortingsliste

Publisert av: Yngve Sætre | juli 21, 2017

Se til Trysil


Rådhuset 04.08.15 (2)

Mange peker på at Elverum bør samarbeide vestover mot Hamar og Mjøsregionen på viktige områder innen næringsutvikling, samferdsel og attraktivitet. Dette kan være gunstig, men på noen områder er det minst like aktuelt å se østover mot Trysil og grensetraktene. Turisme er det fremste eksempelet på dette.

Bygging av ny flyplass i Sälen ble godkjent av EU 29. mai, og skal stå ferdig høsten 2019 til en prislapp på 1 milliard kroner. Trysil er i dag Norges desidert største vintersportssted, og Trysil og Sälen har tilsammen omkring 1,5 millioner gjestedøgn årlig. SkiStars mål er å øke antall gjestedøgn til 2,5 millioner innen 2025. Trysil og Sälen vil dermed kunne bli en av Europas største vinterdestinasjoner.

Det er mange grunner til at denne målsetningen kan nås. Veksten i Trysilfjellet fra starten for 50 år siden har vært formidabel. Turisme er nå verdens raskest voksende næring. Det utvikles strategier for reiselivsnæringer som ofte virker sammen med det som kalles opplevelsesnæringer. Dette er bakgrunnen for at svenske myndigheter nå satser bevisst. Sammen med sterke næringsaktører gir dette styrke. Den nye flyplassen vil forsterke veksten på både norsk og svensk side, og gi direkte tilgang til det europeiske millionmarkedet.

Flyplasser skaper aktivitet og gir vekstimpulser. Vi har sett hvor stor regional betydning Gardermoen har hatt siden åpningen i 1998. Flyplassen har blitt en positiv drivkraft for en hel landsdel. I vertskommunen Ullensaker har det nærmest vært en befolkningseksplosjon, med en økning på over 11000 innbyggere fra 2000 til 2012. Dette i en kommune som i dag teller 33.000 innbyggere.

Flyplassen i Sälen vil også kunne få stor regional betydning. I tillegg til turisme vil den kunne bli en drivkraft for handel og øvrig næringsliv, og gi økt bostedsattraktivitet. Trysil kan settes enda sterkere på kartet som Norges største vintersportssted. Men Trysil og regionen trenger fortsatt mer sommerturisme. I en slik sammenheng er det interessant å vurdere et tettere samarbeid mellom Trysil og Elverum.

Elverums fortrinn er sommerturisme, museer og arrangementer på nasjonalt nivå. Dette bør i større grad utvikles i et samarbeid med Trysil på både strategisk og praktisk nivå. Som et første skritt kan kanskje noen av festspillarrangementene legges til Trysil? Dette bør være like aktuelt som å legge arrangementer til Hamar, Ringsaker og Stange slik det gjøres nå. Ved å kombinere Elverums voksende urbane kvaliteter og styrke på arrangementssiden, med Trysil sin suverene stilling på vinterturisme, kan hele Sør – Østerdalen bli sterkere.

De som tror at en flyplass reduserer behovet for en ringveg forbi Elverum tar feil. Flyplassen i Sälen vil i stedet gjøre det enda mer påkrevet med en slik veg. Flyplassen vil gi vekst på flere områder og vil i seg selv skape mer vegtrafikk inn og ut av regionen. 1000 nye planlagte boenheter i Ydalir vil også forsterke presset på vegsystemet i Elverum. Behovet for ringveg vil øke, og formuleringen som ordfører og varaordfører i Elverum arbeidet frem i NTP kan vise seg å bli gull verdt.

Elverum har med sin unike posisjon mulighet til å samarbeide både vestover mot Mjøsregionen og østover mot Trysil. Elverums beliggenhet har alltid vært en styrke, og vil være det også i fremtiden. Med flyplassen i Sälen kan et helt grenseområde få fornyet vekst og styrket posisjon som internasjonalt vintersportssted. Dette bør kombineres med Elverums fortrinn og kompetanse innen arrangement, museer og sommerturisme.

Trysil sin utvikling er imponerende. Mange tvilte sikkert på ambisjonsnivået da eventyret i Trysilfjellet startet for 50 år siden, og mange tviler nå. Jeg er overbevist om at Trysil kan lykkes. Jeg tror dessuten at suksessen kan forsterkes gjennom et samarbeid med Elverum – og en ringveg som hele regionen vil tjene på.

Yngve Sætre, Gruppeleder i Elverum Høyre og 4. kandidat på Hedmark Høyres Stortingsliste

Publisert av: Yngve Sætre | juli 4, 2017

Lettere å skape bedrifter


Rådhuset august 2015

Idéer, mennesker og kapital er avgjørende faktorer for å skape bedrifter. Erfaring viser at det ofte er mangel på kapital som gjør at gode idéer «renner bort i sanden».

Derfor er det bra at Høyre/FrP – regjeringen, med støtte fra Venstre og KrF, nå innfører skattefradrag på opptil kr. 500.000 for investering i oppstartsselskaper. Dette vil gi mer kapital inn i bedrifter i tidlig fase, og gjøre det lettere å starte bedrifter.

Regjeringen varsler også at den i statsbudsjettet for 2018 vil fremme forslag om en gunstigere opsjonsbeskatning for små, nyetablerte selskap. Dette vil bidra ytterligere til at det blir lettere å starte og utvikle små bedrifter.

Tall fra SSB viser at det har blitt skapt ca. 3000 arbeidsplasser i Hedmark med Høyre og FrP i regjering. Regjeringens gründersatsing vil forsterke denne gode utviklingen og bidra til at enda flere bedrifter kan se dagens lys i Hedmark.

Yngve Sætre, Gruppeleder i Elverum Høyre og 4. kandidat på Hedmark Høyres Stortingsliste


Lesesalen i Langdell - bygningen på Harward Law School

Ordfører!

Vårt samfunn skal berede grunnen for neste generasjoners livskraft og muligheter. Det mest konkrete utrykk for dette er grunnskolen.

Gjennom ti år i grunnskolen skal elevene få den grunnleggende opplæring som kreves for å gå videre og fullføre utdanningsløpet.

Vi vet ikke alt om hvilke yrker neste generasjoner skal utdannes til, men vi vet at grunnleggende ferdigheter innen lesing, skriving, matematikk og engelsk er avgjørende for å klare seg i samfunnet og få senere muligheter til å lære.

Elevene i grunnskolen skal også tilegne seg verdier og et innebygget verdikart som de trenger for å manøvrere i samfunnet.

De skal opparbeide en forståelse for at systematisk innsats er avgjørende for å realisere potensial og ambisjoner. Elevene skal drømme, tenke og handle. Vi skal gi elevene muligheter til å gjøre dette, og til å følge sine drømmer.

Tilstandsrapporten for grunnskole i Elverum gir oss en statusrapport på om vi ivaretar vår viktige oppgave som skoleeier.

Svaret på det er at ja, det gjør vi, men vi må bli enda bedre på viktige områder.

De store linjene i tilstandsrapporten forteller oss at 5. trinn gjør det svært bra. Dette lover godt for fortsettelsen. Vi vet at en god start er en god indikator på det videre skoleløpet.

På 8. trinn og 10. er det også gjennomgående gode resultater, selv om det ikke er fullt så bra som på 5. trinn.

Grunnskolepoengene er gledelig lesning. Vi er over snittet i Hedmark og likt med landsgjennomsnittet på 41,1 poeng.

Særlig er det verdt å merke seg fremgangen på hele 3,3 poeng de siste fem år, noe som er en betydelig sterkere fremgang enn Hedmark og landet for øvrig.

Hvem hadde oppriktig trodd at vi skulle komme på landsgjennomsnittet i løpet av fem år når vi behandlet tilstandsrapporten i 2012?

Jeg gikk tilbake og leste mitt innlegg i kommunestyret fra fem år tilbake, og den gang var jeg åpenbart bekymret over skoleresultatene i Elverum, noe jeg helt sikkert ikke var alene om.

Vi har kommet langt siden den gang og det klareste eksemplet på det er forbedringen i grunnskolepoeng.

Dette er en svært gledelig utvikling. For mange elever innebærer dette at konkrete muligheter åpner seg, og at de står bedre rustet til videre utdanningsløp.

Samtidig er det ikke alt som er bra i Elverumsskolen. Jeg vil trekke frem et par områder. I kartleggingsundersøkelsen for 2016 går det frem at Elverum gjør det dårligere enn Hedmark og resten av Sør – Østerdal når det gjelder feedback i undervisningen og støtte og interesse fra læreren.

Dette er betenkelig da nettopp lærernes engasjement og tilbakemeldinger er sentralt for barns læring. Jeg forventer derfor at rådmannen tar tak i dette med sikte på å forbedre oss på disse områdene.

Et annet område hvor vi skiller oss negativt ut er mobbing på 10. trinn. Mobbing er uakseptabelt i enhver form, og jeg forventer derfor at rådmannen også følger opp dette.

Tilbake til den positive siden så vil jeg nevne kapitlet i rapporten som omhandler skolenes suksesshistorier.

Dette er interessant lesning som gir dybde til tallmaterialet og den øvrige rapporteringen. Fortsett slik. Vi må få gode eksempler frem i lyset, skape en kultur for deling og verdsette initiativ og egenart.

Skoleresultatene i Elverum viser at det går an å forbedre seg gjennom strukturert arbeid over tid. Vi må sette krav til elevene, til læreren og til oss selv som skoleeiere.

Vi må bruke pedagogikk vi vet virker, vi må lære av hverandre, ha fokus på basiskunnskaper, prioritere tidlig innsats og kompetanseheving av lærere.

Det kanskje aller viktigste er at vi må fremme en kultur for læring, hvor foreldre, lærere og hele samfunnet i fellesskap understreker viktigheten av skoleinnsats og mulighetene det gir.

Fremtiden kommer, velstandsutviklingen er avhengig av kunnskap og vi er i sterk konkurranse med et offensivt næringsliv fra hele verden.

Vi må gi nye generasjoner muligheter, og det må vi først og fremst gjøre gjennom en kunnskapsskole som kan måle seg nasjonalt og internasjonalt.

I Elverum er vi nå på høyde med landet, og vi gir oss ikke med det. Vi skal bli enda bedre slik at vi gir enda større muligheter for den enkelte elev og for samfunnet.

Takk!

Publisert av: Yngve Sætre | juni 19, 2017

Innlegg om handlingsplan for fylkesveger i fylkestinget, 12.06.17


Rådhuset Storgata august 2015

Fylkesordfører!

I handlingsprogrammet er det lagt opp til å investere totalt 1094 millioner kroner i fylkesveger i perioden 2018 til 2021.

Handlingsprogrammet har en tydelig satsing på gående og syklende samt begrensning av forfall. Dette er en fornuftig strategi.

Når vi ser på hvilke tiltak som er prioritert er det stor ulikhet mellom tiltakene når det gjelder økonomiske rammer og trafikkmengde.

For eksempel er det prioritert flere titalls millioner kroner til veger med lav ÅDT i størrelsesorden 200 til 300. Dette er det sikkert gode grunner for, og jeg støtter alle disse tiltakene.

Samtidig tror jeg også vi bør stille oss kontrollspørsmålet om vi får nok igjen for pengene vi investerer? Kunne millionene gitt mer effekt for flere hvis de hadde vært brukt annerledes.

Jeg mener at de ikke stedfesta tiltakene i noe større grad bør prioritere samfunnsøkonomisk lønnsomhet og effekt for næringslivet enn det som tilsynelatende er gjort på den opprinnelige prioriteringslista.

Dette ivaretas av Høyres tilleggsforslag.

Det er også et faktum at fylkeskommunen gjennom lengre tid har slitt med å få brukt opp midlene som er bevilget til veginvesteringer.

Grunnen er hovedsakelig forsinkelser knyttet til planlegging, prosjektering og gjennomføringsprosesser.

En måte å møte denne utfordringen på er å se på muligheten for å benytte andre kontraktsformer.

Dette kan for eksempel være totalentreprise, hvor entreprenøren både prosjekterer og bygger etter bestilling fra byggherre. Dette kan bidra til å få fortgang i arbeidet med planlegging og prosjektering.

På bakgrunn av dette har Høyre også et tilleggsforslag på dette området.

Høyres tilleggsforslag er formulert som runde henstillinger som angir en retning.

Vår intensjon med forslagene er at vi skal tenke nytt i forhold kontrakter, og i noe større grad prioritere prosjekter med økonomisk nytte for samfunnet.

Totalt sett vil det være til det beste for innbyggerne i Hedmark.

Takk!

 

Publisert av: Yngve Sætre | juni 14, 2017

Innlegg på kommunestyrets strategikonferanse 14.06.17


Rådhuset august 2015

Det er vanskelig for politikere å peke på hvilke næringer og bransjer som faktisk vil lykkes i framtiden. I Høyre er vi derfor mer opptatt av hvordan vi organiserer, målretter og forbedrer næringsarbeidet enn hvilke næringer vi skal satse på.

Vi vil peke på fire konkrete områder hvor vi ønsker fart i næringsarbeidet.

  1. Vi ønsker at det settes i gang et aktivt arbeid for å tiltrekke oss industrietableringer. Det som kalles akkvisisjon.

Dette må gjøres konkret og på bred front. Det vil si at vi utarbeider en attraktivitetspakke for industrien som gir aktører helt konkrete grunner til å etablere seg i Elverum.

Det kan dreie seg om billige tomter, gunstig avgiftsnivå, rask saksbehandling, god infrastruktur og tilgang til kompetanse eller ordninger som gjør at Elverum blir det foretrukne valget for industrietablering.

Ei slik industripakke må profileres sterkt og formidles både i formelle og uformelle kanaler av kompetent fagpersoner som kjenner næringslivet og vet hva de etterspør.

Et strategisk, langsiktig og bevisst arbeid på dette området mener vi kan gi store positive effekter.

Vi ser for oss at et slikt arbeid kan gjøres i egen organisasjon, men vi er også åpen for andre typer organisering. Her ønsker vi at rådmannen gir et råd. Vi ønsker at et slikt arbeid kan igangsettes så raskt som mulig.

  1. Det andre området vi ønsker en satsing på er næringsetableringer blant innvandrere.

Statistikken på dette området er interessant. SSB tall fra år 2000 viste at innvandrere utgjorde 10 prosent av befolkningen, men til sammenlikning sto innvandrere for 18 prosent av næringsetableringene.

Denne tendensen ser vi også i andre land. For eksempel er 40 % av bedriftene på Fortune five hundred i USA etablert av innvandrere.

Kanskje er det slik at det å dra til et nytt land gjør at du lettere ser muligheter og får en egen drivkraft til å starte opp noe selv? Statistikken kan i hvert fall tyde på det.

Dette er veldig spennende, og vi ønsker en satsing på dette i form av et prosjekt for å få flere bedriftsetableringer blant innvandrere.

Prosjektet bør mobilisere og tilby kompetanse og opplæring, ikke først og fremst tilskuddsmidler.

Kanskje kan dette kjøres i ERNU regi, gjerne i et tett samarbeid med kommunen og læringssenteret. Det fines også en ordning kommuner kan søke på hvor staten finansierer halvparten av slike prosjekter.

Vi tror at effektene av et slikt prosjekt kan være betydelige både for samfunnet og den enkelte.

  1. Vi ønsker også øke ressursene til næringsarbeidet vårt. Slik det er nå er det en veldig beskjeden del av budsjettet vårt vi bruker til dette.

Av et driftsbudsjett på 1493 millioner brukte vi ifølge årsmeldingen 4,7 millioner på næringsutvikling i 2016. Dette tilsvarer 0,3 prosent.

Vi ønsker derfor en styrking i kroner og ører. Vi mener det er en klar sammenheng mellom det vi putter inn i dette arbeidet og det vi får ut igjen.

Det er vanskelig å peke på noe beløp, men i løpet av økonomiplanperioden snakker vi om en styrking i millioner.

  1. Vi ønsker også å se på organiseringen av næringsarbeidet vårt.

Slik det er nå er næringsarbeidet i realiteten fordelt på 6-7 aktører. Vi har næringssjefen i kommunen, vi har i tillegg ERNU, VisitElverumregionen, omstillingsprogrammet, byregionprogrammet og Elverum tomteselskap og EKI.

Disse aktørene er i hovedsak samlokalisert i Storgata 20, noe som er bra, men vi lurer likevel på om det er effektivt og hensiktsmessig at arbeidet er delt opp i alle disse enhetene.

Kanskje hadde det vært bedre med en kraftsamling av ressursene, ikke bare i form av lokalisering, men også i form av organisering?

Vi har ikke noe svar på dette nå, men vi ønsker at rådmannen lager en utredning på dette og legger det frem til politisk behandling.

Dette er de fire elementene vi vil satse på innen næring. Oppsummert så ønsker vi altså å bruke mer ressurser, vi vil se på organiseringen, og vi vil ha konkrete satsinger på industrietablering og entreprenørskap blant innvandrere.

Når det gjelder det andre spørsmålet så er Høyres syn at vil vi åpne opp for ulik type handel, også detaljhandel, i området rundt Nordmo/Grindalsmoen/ Østerdalsporten.

Årsaken til det er at vi ønsker mer næringsaktivitet og flere arbeidsplasser i Elverum. Vi vet at det er interesse for å etablere seg i disse områdene, og det er ikke slik at hvis vi sier nei til etablering der så betyr det at det blir vekst i sentrum.

Sannsynligvis betyr det bare at aktørene etablerer seg i andre kommuner andre steder. Vi tror at vekst på Grindalsmoen og Østerdalsporten også på sikt vil styrke sentrum og at disse områdene kan utfylle hverandre.

Poenget er at vi må gjøre Elverum attraktiv for etableringer. For Høyre sin del er det ikke bare slik at vi sier ja til etablering på Nordmo og Østerdalsporten, men vil vi jobbe aktivt for at det blir fortgang i disse planene og at etablering skjer så raskt som mulig.

Tilslutt så vil jeg si at kommunen gjør et godt arbeid innen næringsutvikling i dag også, med de ressurser som er tilgjengelig.

Samtidig så er det også mange andre kommuner som har et stort fokus på dette, og det med å skape næringsutvikling er litt som i idretten.

Det er svært lite flaks, noen naturgitte forhold med mest av alt bevisst og strukturert arbeid over tid som gir resultater.

Jeg tror Elverum kan bli en vinner innen næringsutvikling med riktige prioriteringer og målbevisst innsats.

Takk!

 


Rådhuset 04.08.15

Fylkesordfører!

Denne saken synliggjør på en god måte viktige utviklingstrekk for Hedmark, og det fremgår klart at fylkeskommunen har en svært solid økonomi.

Samtidig er det verdt å merke seg at fylkeskommunen ser ut til å få et større økonomisk handlingsrom enn det vi tidligere har trodd, noe som medfører at de planlagte rammekuttene kan reduseres noe.

Dette er gledelig. Årsaken er fylkeskommunens solide økonomi, samt det faktum at det nå er lysere økonomiske utsikter for landet som helhet.

Det internasjonale pengefondet og SSB anslår at veksten i fastlandsøkonomien vil øke de neste årene at og ledigheten vil gå ned. Det bør kunne gi glede i alle politiske leirer.

Samtidig som vi ser positive trekk i makroøkonomien skal vi også være svært bevisste på Hedmarks utfordringer innen demografi og befolkningsutvikling. Graf nummer to i kapittel 4.3 i saksutredningen er i så måte avslørende.

Det er i realiteten innvandring fra utlandet som har reddet Hedmark fra befolkningsnedgang i hele perioden siden 2001. Dette er et viktig poeng som er verdt å ta med seg i samfunnsdebatten på bred basis.

Ellers er det åpenbart at vi også må legge til rette for å skape flere arbeidsplasser i Hedmark.

På dette området er jeg veldig glad for at fylkesrådet i denne saken signaliserer en satsing på etablererkurs for innvandrere og kartlegging av innvandreres kompetanse.

Her kan det være et potensial. Tall fra SSB viser at det er flere etablerere blant innvandrere enn befolkningen for øvrig.

Tall fra 2010 viste at innvandrere utgjorde 10 prosent av befolkningen, og til sammenlikning hele 18 prosent av etableringene.

Denne trenden ser vi også i andre land. I USA er hele 40% av bedriftene på Fortune 500 etablert av innvandrere.

Denne statistikken, samt de positive konsekvensene dette kan gi på andre samfunnsområder, aktualiserer nettopp en satsing på entreprenørskap blant innvandrere.

Kanskje er det slik at det å komme til et nytt land inspirerer og gir en egen drivkraft til å starte noe på egen hånd?

Dette er spennende, og jeg ønsker at dette etter hvert kan følges opp med en mer helhetlig strategi fra fylkeskommunens side.

Totalt sett så støtter jeg hovedtrekkene i strategien og linjene det her legges opp til.

Det positive fremtidsbildet vi nå ser konturen av må vi fylle med innhold slik at det kommer innbyggerne i Hedmark til gode.

Takk!

« Newer Posts - Older Posts »

Kategorier