Publisert av: Yngve Sætre | mai 4, 2018

Innlegg i fylkestinget 24.04.18 om høring ekspertutvalget


Fylkesordfører!

Landbruksforvaltningen i Norge i dag er i hovedsak fordelt på fire nivåer. Departement, direktorat, fylkesmenn og kommuner.

I innstilling til vedtak åpnes det opp for at vi etablerer et nytt femte nivå, nemlig fylkeskommunen. Jeg tror vi skal tenke oss svært godt om før vi etablerer et nytt nivå på dette området.

Landbruksforvaltning krever kompetanse. Fylkesmenn og kommuner har opparbeidet seg bred kompetanse på dette området gjennom årtier.

Fylkeskommunen har pr. i dag ingen direkte oppgaver eller kompetanse på dette området. Den kompetansen må i så fall bygges opp gjennom å svekke fylkesmann eller kommuner – noe jeg tror er uheldig.

Det blir hevdet at landbruksforvaltningen er nært knyttet til næringsutvikling. Det er jeg helt enig i. Disse to områdene henger nært sammen.

Men det er kommunene og næringsapparatet i kommunene som er nærmest til å se sammenhengen mellom landbruk og øvrig næring.

I praksis kan dette gjøres mest effektivt ved at landbrukssjefen og næringssjefen i kommunen tar et gårdsbesøk sammen, og diskuterer muligheter med gårdbrukeren.

Å overføre den type oppgaver til fylkeskommunen tror jeg blir unødvendig kronglete.

Fra fylkestingets side kan det virke fristende å peke på områder hvor fylkeskommunen kan få nye oppgaver, og jeg er enig i at det er flere områder som det kan være aktuelt å flytte til fylkeskommunen.

Men landbruk er neppe en slik oppgave. Der bør utgangspunktet være at vi heller bør tydeliggjøre og samordne rollene til de forvaltningsnivåene vi allerede har.

Derfor håper jeg at fylkestinget kan bli med på endringsforslaget fra Høyre. Dette fremmet vi i komiteen, og vi fremmer det igjen her i fylkestinget. Dette er såpass rundt formulert at det bør være spiselig for flere.

Formuleringen vi foreslår er likevel ikke hugget i stein, og vi kan være åpne for å justere noe hvis det er ønskelig.

Poenget er at landbruksforvaltningen allerede har ganske mange kokker. I stedet for å invitere flere inn på kjøkkenet bør vi satse på de kokkene vi allerede har.

Takk!

Reklamer

Rådhuset august 2015

Ordfører!

Jeg støtter denne interpellasjonen og forslaget om forbud mot salg av heliumballonger. Dette er et godt initiativ fra MDG, og det er flere kommuner som gjør det samme.

Samtidig som vi i Høyre sier ja til dette forbudet tror jeg også vi skal minne hverandre om de store problemene innen miljø og klima.

Mikroplast på avveie er et økende og skremmende problem. Den store kilden til slik forurensning i Norge er fra bildekk. 2250 tonn årlig slites av fra bildekk i Norge.

Maling av bygg og båter og vask av tekstiler er andre store kilder til mikroplast i naturen.

Vi vet også at hvis verden skal holde seg under 1,5 grader temperaturstigning kan verden slippe ut like mye Co2 som vi gjør nå i bare fire år til.

Sagt med andre ord. De globale utslippene må ned straks hvis vi skal hindre klimakrise.

Skogen er det mest effektive virkemiddelet vi har for å avverge en klimakrise. Det sier også FN`s klimapanel.

Dessverre er det ikke alle miljøer som har tatt dette inn over seg.

Jeg tror det er viktig å ha med disse elementene som et bakteppe. Vi må ikke miste disse perspektivene av syne selv om dette er problemstillinger vi ikke kan løse her i kommunestyret.

Vi støtter forbudet mot heliumballonger, men minner samtidig om at tiden er inne for handling på de største utfordringene innen klima og miljø.

Takk!


Rådhuset 04.08.15

Fylkesordfører!

Perspektivmeldingen fra 2017 gir et tankevekkende bilde av Norge. Den viser at antall eldre over 67 år i dag utgjør ca. 20 % av antall personer i yrkesaktiv alder. Dette vil stige til ca. 40 % i 2060.

I en rangering blant 10 sammenlignbare europeiske land ligger Norge på bunn når det gjelder yrkesdeltakelse blant menn mellom 25 og 54 år, og vi har kortere arbeidsuke enn samtlige av disse landene.

Samtidig ligger Norge på topp i utgifter til uføretrygd og sykefravær som andel av BNP. Vi ligger også på topp når det gjelder offentlige utgifter som andel av BNP.

I 2005 utgjorde petroleumsinntektene ca. 35 % av statens samlede inntekter. Dette har falt til omkring 10 % i 2016. Både produksjon og etterspørsel etter olje vil etter prognosene falle ytterligere mot 2040.

Veksten i timeverksproduktivitet har gjort et betydelig fall fra 3 prosent i perioden 1996 til 2005, til under 1 prosent årlig. Anslag viser at vi får et inndekningsbehov i offentlige budsjetter på 5,3 % frem mot 2060. Dette tilsvarer omtrent 5 milliarder årlig.

Det store bilder for Norge er at vi har utfordringer når det gjelder yrkesdeltakelse, produktivitet og offentlige finanser frem mot 2060.

Årsberetningen for Hedmark viser at Hedmark føler dette på kroppen allerede, og vi føler det sterkere enn resten av landet.

I årsberetningen står det å lese at Hedmark har mistet om lag 2000 arbeidsplasser i privat sektor i perioden 2014 til 2016.

Ser vi på en lenger periode blir bildet enda mørkere. I perioden 2008 til 2016 mistet Hedmark ca. 5000 arbeidsplasser i privat sektor.

Selv om dette i stor grad er kompensert gjennom offentlige arbeidsplasser er utviklingen ikke bærekraftig. Vi må skape flere arbeidsplasser i privat sektor for å møte fremtidens utfordringer.

I Norge er 31,8 % av de sysselsatte ansatt i offentlig sektor. I Hedmark er andelen 38,8 prosent og tallet er stigende.

Det store bildet er at Hedmark blir mer og mer avhengig av offentlig sektor, mens utfordringen er at Norge som nasjon må bli mer uavhengig av oljeinntekter og skape flere arbeidsplasser i privat sektor.

På dette området går Hedmark i feil retning.

Det er fristende å begynne å fordele skyld for tapet av arbeidsplasser i privat sektor i Hedmark. Det tror jeg likevel er en komplisert og lite fruktbar diskusjon.

Poenget er at dette er en felles utfordring som vi sammen må finne gode svar på. Opprettelsen av et såkornfond er et svært godt tiltak vi står sammen om. Det er bra.

I tillegg er det tre svar på disse utfordringene.

For det første at kunnskap og kompetanse er helt sentralt for å skape arbeidsplasser i privat sektor.

For det andre at samferdsel er viktig for næring og nyskaping.

Og for det tredje at nye arbeidsplasser hovedsakelig kommer i nye bedrifter. Derfor må vi satse på innovasjon og entreprenørskap.

Hvordan satsingen skal gjennomføres på disse tre områdene kan det sikkert være litt ulike meninger om i denne sal.

Men jeg håper at fylkestinget kan være enig i at disse tre områdene er helt avgjørende hvis vi skal klare å gjennomføre en omstilling av Norge, og skape flere arbeidsplasser i privat sektor i Hedmark.

Dette handler om å styrke velferden. Og som folkevalgte bør det være vårt fremste mål.

Takk!


Rådhuset 04.08.15

Ordfører!

Folk er forskjellige. Noen ønsker å bo sentrumsnært, urbant og lettvint.

De lever godt uten bil, og er mer opptatt av nærhet til kollektivtrafikk, kulturtilbud og butikker enn av stor plass. De ønsker å bo i en leilighet, eller i et rekkehus.

Andre har kanskje en campingvogn, en veteranbil eller et par hunder. Kanskje ønsker de å ha en egen grønnsakhage, eller de har en plasskrevende hobby.

Disse er mer opptatt av plass og armslag enn nærhet til kulturtilbud og butikker. De ønsker kanskje en tomt på 1 eller 2 dekar, eller mer.

Begge disse og alle andre er hjertelig velkomne til Elverum. Vi ønsker et mangfold og vi ønsker å tilby bolig og tomt til alle som ønsker, innenfor rimelighetens grenser.

I Ydalir planlegger vi ca. 1000 nye boliger som hovedsakelig er leiligheter, småhusbebyggelse og rekkehus. Det er veldig bra. Men jeg mener også vi skal ha alternativer med mer landlige omgivelser og mer plass.

Initiativet i Gammelvegen i Hernes er nettopp i denne kategorien. Det er eneboligtomter i hovedsak mellom 1 og 2 dekar, hvor de som bygger får mer armslag og muligheter for tilpasninger ut fra sine ønsker og behov.

I Hernes er det sannsynligvis et marked for ca. 4-5 nye boliger årlig. I Nistilmarka 2 i Hernes kommer det trolig ca. 20 nye tomter.

Sier vi ja til initiativet i Gammelvegen får vi ytterligere 10 tomter og en reserve på ca. 30 tomter som trolig vil dekke behovet i 5-10 år.

Det er tomter som vil utfylle Ydalir og andre områder i kommunen på en fin måte.

Gammelvegen vil også ligge naturlig inntil eksisterende boligbebyggelse i Hernes, og det er ikke i konflikt med dyrka mark eller verdifulle kulturlandskap.

I løpet av debatten kommer antakeligvis motargumentet om at dette ikke ligger inne i eksisterende planer. Men vi kan ikke stirre oss blinde på planverket.

Terningen Arena, Helsehuset eller integreringsarenaen ved ungdomsskolen er store satsinger vi er stolte av, men ikke noe av dette lå inne i kommunale planer fra starten av.

Det bør være et tankekors.

Jeg registrerer også at planene for Nistilmarka 2 i Hernes delvis ligger utenfor kommuneplanen. Det mener rådmannen er akseptabelt, noe jeg er enig i.

Vi skal lage planer for fremtiden, men vi bør også erkjenne at samfunnet skapes aller best nedenfra og opp, ikke av planer som vedtas på toppen.

Verden forandrer seg kontinuerlig, også lokalt.

Kommuneplanen ble vedtatt for syv år siden, men dette initiativet er et resultat av en reell etterspørsel og et genuint ønske om lokal utvikling nå.

Planene våre bør ta høyde for slike lokale initiativ i tråd med utvikling og etterspørsel i markedet.

Dette initiativet i Hernes bør vi si ja til.

Det vil utfylle vårt tomtetilbud på en god måte, styrke utviklingen i Hernes og gjøre Elverum mer attraktivt.

Takk!

Publisert av: Yngve Sætre | mars 22, 2018

Gi lærerne et løft!


Rådhuset 04.08.15

I PISA undersøkelsen i 2015 gjorde norske elever det for første gang bedre enn OECD-gjennomsnittet i alle fagområdene PISA måler – lesing, matematikk og naturfag. I matematikk var Norge blant landene med størst fremgang siden forrige PISA undersøkelse i 2012. Norge gjorde det også meget godt i lesing, og på dette området er Norge blant de beste i hele OECD.

World Economic Forum sin konkurranserapport viser at Norge fra 2013 til 2018 har gått fra plass nr. 33 til nr. 12 i verden når det gjelder kvalitet i grunnskolen. Med Høyre i regjering har skoleresultatene bedret seg betydelig, og veldig mye peker nå i riktig retning i norsk skole.

Samtidig er det langt igjen til akseptabelt nivå når 1 av 4 elever som starter i grunnskolen i Norge aldri fullfører videregående utdanning. I Hedmark gjør vi det dårligere enn landsgjennomsnittet på gjennomføring i videregående skole, og vi er fremdeles det fylket i landet med lavest andel med høyere utdanning i befolkningen.

Mye tyder på at det som ikke fungerer i skolen i stor grad er et resultat av samfunnet rundt skolen. Det settes ikke høye nok krav i skolen fordi samfunnet stille godtar at skole ikke er førsteprioritet. Lærerne har ikke høy nok status fordi samfunnet ikke setter læreryrket høyt nok. Elevene har ikke god nok motivasjon fordi foreldrene ikke har nok engasjement for skolen. Mye av dette er i ferd med å bedre seg, men kulturen som sier at skolen ikke er så viktig er fremdeles et hovedproblem i norsk skole.

To av de fremste skolesystemene i verden er i Sør – Korea og Finland. De har to vidt forskjellige skoler hvor Sør – Korea kjennetegnes av ekstrem disiplin og hardt arbeid, mens Finland har vekt på individuell tilpasning, valgfrihet og kompetanseheving av lærere. Men de har en ting felles: I både Sør-Korea og Finland har lærerne veldig høy status i samfunnet.

Dette indikerer hva som er nøkkelen til en bedre skole. Vi må skape en kultur for læring, hvor elevene innprentes fra alle hold at skolen er prioritet nummer 1. Elevene må lære at hardt arbeid og dedikasjon er helt nødvendig for å oppnå gode resultater.

Dessuten må vi gi lærerne et karrieremessig løft. Lærerne skal bygge fremtidens kompetanse og må gis muligheter og anerkjennelse i sin enormt viktig jobb. Regjeringen satser betydelig på dette området og er i gang med å gjennomføre «Lærerløftet». Dette inneholder blant annet en historisk satsing på etter- og videreutdanning av lærere, og en femårig masterutdanning for lærere.

Læreren er en samfunnsbygger vi bør løfte frem og støtte i sitt svært viktige arbeid. Klarer vi dette vil vi også løfte skolen i riktig retning. Det vil være gull verdt for både samfunnet og den enkelte elev.

Yngve Sætre, Gruppeleder i Elverum Høyre og fylkestingsrepresentant for Hedmark Høyre


Rådhuset 04.08.15

Fylkesordfører!

Det er gledelig at de fleste piler i videregående skole i Hedmark peker i riktig retning, selv om potensialet og behovet for bedre resultater fremdeles er stort.

Jeg vil trekke frem et vesentlig forhold som ikke er berørt i tilstandsrapporten. Det er at Norge som nasjon gjør det stadig bedre på internasjonale undersøkelser over kvaliteten i skolen.

PISA undersøkelsen i 2015 var første gang norske elever gjorde det bedre enn OECD-gjennomsnittet i alle fagområdene PISA måler – altså lesing, matematikk og naturfag.

I matematikk var Norge blant de landene som hadde størst fremgang siden forrige PISA undersøkelse i 2012. Norge gjorde det også meget godt i lesing, og på dette området er Norge blant de beste i hele OECD.

Det samme bildet tegner seg hvis vi ser på World Economic Forum sin konkurranserapport. Den viser at Norge fra 2013 til 2018 har gått fra plass nr. 33 i verden til nr. 12 når det gjelder kvalitet i grunnskolen.

Situasjonen er altså at skoleresultatene i Hedmark forbedrer seg i forhold til landsgjennomsnittet og resultatene i Norge forbedrer seg i forhold til resten av verden.

Det betyr at elevene i Hedmark stadig blir bedre rustet til å møte de kompetanseutfordringer og den konkurransen som kommer i fremtidens arbeidsmarked.

Samtidig er det langt igjen til akseptabelt nivå når 1 av 4 elever som starter i grunnskolen i Norge aldri fullfører videregående utdanning, og når Hedmark fremdeles er det fylket i landet med lavest andel med høyere utdanning.

Ut fra tilstandsrapporten kan det synes som om det som ikke fungerer i skolen i stor grad er et resultat av samfunnet rundt skolen. Resultatene peker tilbake på oss selv. På foreldre og samfunnet vi lever i.

Det settes ikke høye nok krav i skolen fordi samfunnet stilltiende aksepterer at skole ikke er prioritet nummer en. Lærerne har ikke høy nok status fordi samfunnet ikke setter læreryrket høyt nok. Elevene har ikke god nok motivasjon fordi foreldrene ikke har engasjement nok for skolen.

Mye av dette er i ferd med å bedre seg, men kulturen som sier at skolen ikke er så viktig er fremdeles et hovedproblem.

To av de fremste skolesystemene i verden er i Sør – Korea og Finland.

De har to vidt forskjellige skoler hvor Sør – Korea kjennetegnes av ekstrem disiplin og hardt arbeid, mens Finland har vekt på individuell tilpasning, valgfrihet og kompetanseheving av lærere.

Men de har en ting felles: I både Sør-Korea og Finland har lærerne veldig høy status i samfunnet.

Jeg tror dette indikerer hva som er nøkkelen til bedre resultater.

Vi må skape en kultur for læring, hvor elevene innprentes fra alle hold at skolen er jobb nummer 1, og hardt arbeid og dedikasjon er helt nødvendig for å oppnå gode resultater.

Dessuten må vi gi lærerne et karrieremessig løft. Lærerne skal bygge fremtidens kompetanse, og da må vi gi de muligheter og anerkjennelse i den svært viktige jobben de gjør.

Holdning og ordbruk er viktig for en kulturendring, og alle kan bidra til å omtale skolen og lærerne på en måte som høyner deres status i samfunnet.

Vårt budskap til alle elever i vårt fylke bør være at alle mål kan nås med nok innsats og viljestyrke.

Skole, kunnskap og hardt arbeid gir deg mulighet til å oppnå det du drømmer om i livet.

Budskapet for øvrig bør være at skolen er det aller viktigste redskapet for å bygge et godt samfunn, og læreren er en samfunnsbygger vi skal løfte frem og støtte i sitt svært viktige arbeid.

Fremmer vi dette budskapet, og understreker det i praktisk politikk, er vi på god veg til å skape en kunnskapsskole for fremtiden.

Takk!

Publisert av: Yngve Sætre | februar 28, 2018

Innlegg i kommunestyret 28.02.18 om Liv i Leiret


Rådhuset Storgata august 2015

Ordfører!

Saken om Liv i Leiret har skapt engasjement og debatt. Det er bra. Men nå må vi legge noen rammer slik at vi kommer videre med arbeidet raskt.

På kort sikt blir det den hurtigarbeidende komiteen som skal arbeide med målsetting om å få på plass arrangementer allerede i sommer.

For å få kraft i arbeidet må vi også arbeide på lang sikt. Derfor er det sentralt at komiteen for vekst og utvikling får et mandat for å trekke opp de langsiktige rammene for Liv i Leiret.

Strategien som komiteen skal utarbeide forslag til mener jeg bør inkludere organisering av arbeidet samt belyse hvordan vi sikrer involvering av frivillig sektor, næringslivet og Elverums innbyggere.

Komiteen bør også komme med råd og innspill til utforming og innhold i arrangementene. Komiteen bør også sette Liv i Leiret inn i en bredere sammenheng hvor målet er bygging av attraktivitet og utvikling av Leiret på bred basis.

Dette kan virke som et stort og viktig arbeid, og det er det. Men vi forventer ikke at komiteen skal gi utfyllende svar på alt dette, men at disse momentene belyses i komitearbeidet bør være en klar intensjon.

Som jeg var inne på har det vært en bred debatt om Liv i Leiret både i lokalpresse og formannskapet den siste tiden. I denne debatten tror jeg det er viktig å erkjenne at alle politikere vil Elverums beste, og at vi har tro på at byen og sentrum har unike kvaliteter som kan utvikles.

Elverums historie er i stor grad formet av at vi er et handelssted og et vegkryss med attraksjon. Dette må vi bygge videre på.

Det er fantastisk i Leiret i sommerhalvåret når sola skinner, når det er folk i alle aldre som trives og når det er aktiviteter som skaper liv og røre. Leiret har mye å by på, ikke minst har vi en rik historie vi kan bygge videre på.

Kanskje er det også noe av dette vi kan løfte frem høyere enn det vi gjør. I Østlendingen 22. februar var det et leserinnlegg fra Svein Birkeland som foreslår at Lokket skifter navn tilbake til Østmoehjørnet.

Jeg synes det er et interessant forslag. På Glomdalsmuseets digitale arkiv er det 140 treff på Østmoehjørnet og 17 treff på Lokket. Det er altså ingen tvil om hvilket navn som har mest historisk sus over seg.

Et navn i seg selv skaper ikke utvikling eller aktivitet, men kanskje er det en god ide å løfte frem igjen Østmoehjørnet som navn og bygge videre på vår historie og våre særtrekk. Alle mennesker har behov for å ha noen røtter og en historie de kan forholde seg til.

Liv i Leiret skal ikke bli noen mimrestund, men kanskje er det nettopp i mangfoldet mellom gammelt og nytt, unger og eldre, urbant og ruralt, lokalt og internasjonalt at Liv i Leiret kan finne sin nisje og sin styrke.

Jeg ser for meg sang og dans, artister, mat og drikke, underholdning fra både profesjonelle og amatører i alle aldre, utstillinger, uhøytidelige konkurranser, taler, debatter, stand – up, gjøglere og tryllekunstnere som kombinerer impulser fra verden og tradisjoner fra Østerdalen inn i en ny og frisk ramme.

Jeg vil ønske vekst og utviklingskomiteen lykke til med dette viktige arbeidet.

For egen del holder jeg av første lørdag i mai med håp om at Liv i Leiret kan starte allerede da.

Det er ikke sikkert startskuddet går den lørdagen, men det kommer, og samler vi alle krefter er potensialet for Liv i Leiret enormt.

Takk!

Publisert av: Yngve Sætre | februar 26, 2018

Hvem kløner det til, Østlendingen?


Rådhuset Storgata august 2015

I Østlendingens lederartikkel 20. februar blir Høyre og de borgerlige partiene beskyldt for å kløne til saken om Liv i Leiret. Vel, la oss ta et lite nøkternt tilbakeblikk på hva som har skjedd. Arbeiderpartiet sendte ut sitt forslag til vedtak på e-post til resten av formannskapet tirsdag 13. februar, og det ble presentert med et stort oppslag i Østlendingen 14. februar. Arbeiderpartiet inviterte ikke til noen dialog eller justering av sitt forslag til tross for at det inneholdt flere kontroversielle og krevende punkter.

Blant annet gikk Arbeiderpartiet inn for å innføre en minimumsgrense på 1800 kvadratmeter for plasskrevende handel i Elverum, selv om de vet meget godt at Høyre ikke ønsker en slik grense. Videre innebar forslaget at det skulle bevilges 250.000 kroner til diverse infrastrukturtiltak, samt at rådmannen skulle fremme en sak om å opprette en stilling i kommunen som koordinerende byutvikler.

På borgerlig side mente vi det var uansvarlig å bevilge en bestemt sum penger før vi vet hvor stort behovet faktisk er. Vi mente også det var vanskelig å be rådmannen om å opprette en stilling som koordinerende byutvikler i den utfordrende økonomiske situasjonen kommunen er i. Videre var det uaktuelt for oss å gi klarsignal til en grense på 1800 kvadratmeter for plasskrevende handel.

Derfor utformet vi vårt eget forslag, uten politisk sprengstoff, som vi mente kunne være spiselig for alle politiske fløyer. De som mener de to forslagene egentlig går ut på det samme bør ta seg bryet med å lese begge. Forskjellene er åpenbare for den våkne leser.

Når saken kom opp i formannskapet 16. februar foreslo Arbeiderpartiet å utsette hele saken, noe vi mente var et feil signal å sende siden vi har en målsetning om å få i gang arrangementer allerede i mai 2018, altså om drøye to måneder. Da har vi bare tiden og vegen. Det endte med at formannskapet vedtok det borgerlige forslaget, imot Ap og SV sine fire stemmer.

Etter formannskapets behandling fikk Østlendingen et synlig behov for å skape konflikt rundt saken. Overskriften om at «De borgerlige parkerte Ap-forslag til hvordan skape Liv i Leiret» ga inntrykk av at vi på borgerlig side ville stoppe Liv i Leiret, noe som er totalt feil. Videre fikk Østlendingen handelsstandsforeningen på banen og lagde et negativt oppslag om komiteens sammensetning. Dette uten at de som ble angrepet fikk samtidig tilsvar, noe som er pressefaglig kritikkverdig.

I ettertid er det grunn til å spørre hva Østlendingen og Ap egentlig så for seg. At vi på borgerlig side ville akseptere et forslag vi var uenige i? At vi ville springe vekk fra våre tidligere standpunkter fordi Ap hadde fått presentert sitt forslag over en helside i Østlendingen? Slik er faktisk ikke politikkens verden. Når vi er uenige i saker lager vi våre egne forslag til vedtak og arbeider for å få de vedtatt. Det gjorde vi også denne gangen.

På borgerlig side støtter vi fullt opp om Liv i Leiret, men vi kunne ikke støtte Ap sitt forslag. Nettopp derfor laget vi et eget forslag slik at vi kunne få et vedtak i saken og komme videre. Vårt forslag var dessuten såpass nøytralt utformet at det burde være fullt mulig for hele formannskapet, også Arbeiderpartiet, å støtte det.

I etterkant blir Høyre og borgerlig side beskyldt av Østlendingen for å kløne til saken, men i den grad saken er «klønet til» er det nærliggende å spørre hvem som har bidratt mest. Er det Arbeiderpartiet som kjører frem sine politiske kjepphester de vet vi er imot, eller er det borgerlig side som svarer med et nøytralt politisk forslag?

Jeg skal ikke påstå at noen har «klønet til» saken. Jeg er derimot enig med Christian Eckbo som i Østlendingen 20. februar hevder at det det har blitt mye «flisespikking» etter vedtaket i formannskapet. Nettopp dette mener jeg Østlendingen har bidratt mest til. Østlendingen har dessuten bevisst skapt og forsterket konflikter rundt en i utgangspunktet meget positiv sak for Elverum. Er det noe som er uheldig i denne saken er det nettopp det.

Jeg håper og tror hele Elverum kan samle seg om Liv i Leiret, men det vil kreve involvering fra hele Elverum, både frivillig sektor, idretten, kulturlivet, handelsstanden, næringslivet og ikke minst Elverums innbyggere. Vi trenger også drahjelp fra Østlendingen, og det håper jeg vi kan få i større grad i tiden fremover.

Yngve Sætre, Gruppeleder i Elverum Høyre

Publisert av: Yngve Sætre | februar 12, 2018

Innlegg på årsmøte i Innlandet Høyre, 10.02.18


Rådhuset 04.08.15

Kjære årsmøte!

Med Høyre i regjering går det bra for Norge. I World Economic Forum sin årlige rapport har Norge siden 2013 gått fra plass nummer 15. til nummer 11. på listen over de mest konkurransedyktige landene i verden.

I den samme perioden har vi gått fra plass nr. 84 til 58 når det gjelder vegkvalitet, fra plass 65 til 28 når det gjelder byrden av offentlige reguleringer, og fra plass 33 til 12 på kvalitet i grunnskolen.

Nylig kom det også tall fra PMI som viste at norske bedrifter er mer positive til fremtiden enn de har vært på ti år.

Disse gode resultatene kommer i en periode hvor oljeprisen har stupt og fremdeles ligger ca. 40% under nivået da de rødgrønne gikk ut av regjering.

Resultatene til Høyre/FrP – regjeringen er imponerende, og de viser med all tydelighet at Høyrepolitikk virker.

Vi ser også at Høyrepolitikk virker lokalt. Jeg bor i Høyrestyrte Elverum, hvor Erik Hanstad har vært borgermester siden 2011.

I 2017 ble det registrert 129 nye selskaper i Elverum. Dette er det høyeste tallet på fem år.

Vi har også hatt en betydelig forbedring når det gjelder grunnskolepoeng siden Høyre kom i posisjon, og i 2016 var vi for første gang på nivå med landsgjennomsnittet.

Også på andre områder er det stor utvikling. I Elverum planlegger vi en ny bydel med 1000 nye klimavennlige boliger. Målet er at dette skal bli et nasjonalt utstillingsvindu for bærekraftig byutvikling.

Kjære årsmøte. Høyrepolitikk gjør Norge og Innlandet til et bedre sted å bo. Denne utviklingen må fortsette slik at vi kan gi enda større muligheter for alle i hele Norge.

Men det er noen skjær i sjøen. Nesten 60 % av Norges BNP er offentlige utgifter, mens snittet i OECD er ca. 40 %. Samtidig har produktiviteten i fastlandsøkonomien sunket betydelig etter 2006.

Vi vet også at antall eldre i dag utgjør omtrent 20 % av de i yrkesaktiv alder mens de eldre i 2060 kommer til å utgjøre ca. 40%.

Det aller viktigste tiltaket for å møte disse utfordringene er å skape flere arbeidsplasser i privat sektor som bidrar til å skape verdier å leve av.

Dette vet vi i Høyre, men bevisstheten om dette er viktigere enn noen gang.

World Economic Forum peker på at det viktigste hinderet for å skape nye bedrifter i Norge er skatt. Dette er en av mange grunner til at vi må følge opp våre gode programformuleringer om moderate skattelettelser og fjerning av formuesskatten.

Samfunnet er avhengig av gründerne og bedriftseierne som tar risiko med sine egne penger. Blir skatteregningen for høy vil de ikke ta denne risikoen, og i så fall vil hele samfunnet tape.

Det nye fylket Innlandet har enorme muligheter. Mulighetene som åpner seg er først og fremst at vi sammen kan styrke våre allerede sterke sider.

Vi blir det største hyttefylket i Norge og vi blir desidert størst innen vintersport, med Trysil og Hafjell som flaggskip.

Det er anslått at turismen i verden vil vokse med 66 % innen 2030. Dette gir Innlandet store muligheter, spesielt innen skiturisme og naturopplevelser.

De første menneskene som kom til Innlandet i steinalderen var neppe opptatt av vintersport, men de var ganske sikkert opptatt av jakt og fangst. Det var rett og slett naturressursene som gjorde Innlandet attraktivt. Også i dag er det naturressursene som er vårt store fortrinn.

Innlandet blir det desidert største skogfylket i Norge, og vi blir det største landbruksfylket.

I den forbindelse vil jeg legge til at vi kunne vært et enda større landbruksfylke uten ulv. Da kunne vi brukt våre enorme utmarksbeiter til bærekraftig matproduksjon.

Skogen vår binder 12 prosent av de norske klimagassutslippene og med de riktige tiltak kan dette økes.

Norge skal kutte sine utslipp med hele 40 % innen 2030. Dette blir krevende, og Norge som nasjon blir helt avhengig av skogen i Innlandet for å nå dette målet.

På dette området kan vi ta en svært viktig rolle i nasjonal sammenheng. For å si som Johan C: Plantene kan redde verden fra klimakrise.

Kjære årsmøte. Vi går inn i en tid med utfordringer og muligheter. På mange områder vil dette kreve ny politikk. Men vi må alltid basere vår politikk på Høyres prinsipper og verdier.

De viktigste prinsippene er elegant formulert i Sjur Lindebrækkes bok «tillit og tillitspolitikk».

Kort fortalt må vi ikke rive opp alt med røttene i iveren etter endring. Vi må begrense statens makt og gi folk tillit og frihet til å styre sine egne liv.

Mennesker som får tillit vil ta større ansvar, vise mer initiativ og få rikere liv.

Samfunnet skal gi et sosialt sikkerhetsnett og utjevne forskjeller, men det skal alltid lønne seg å jobbe. Målet er full sysselsetting.

Privat eiendomsrett skal forsvares og næringsliv og enkeltmennesker skal gis spillerom.

Dette er kjernen i det Lindebrække kalte en «lyseblå helhetspolitikk», og dette står seg den dag i dag.

Dersom Innlandet bygges på disse verdiene kan fremtiden bli svært lys for oss alle.

Jeg vil gratulere alle tilstede med stiftelsen av Innlandet Høyre.

Vi går en spennende og god tid i møte.

Takk!


Yngve Sætre valg 2017 kreditert 3

Fylkesordfører!

Dette er et godt og balansert forslag til avtale, og jeg vil takke forhandlingsutvalget for å ha gjort en solid og god jobb.

De store positive effektene av sammenslåingen ligger i å utvikle et Innlandsfylke som i større grad evner å ta tak i tidens utfordringer.

Klimaendringer er en slik utfordring. Skogene i Innlandet tar opp hele 12 prosent av Norges samlede utslipp av klimagasser. Dette kan økes ved et mer aktivt skogbruk hvor vi avvirker mer, planter mer og bruker mer tre til å erstatte fossile kilder.

Når Norge skal kutte sine klimagassutslipp med 40 prosent innen 2030 blir skogen i Innlandet helt sentral. Norge trenger vår skog for å nå sine klimamål.

Et annet viktig område er matproduksjon. Verden må øke sin matproduksjon med 60 prosent innen 2050 for å dekke matbehovet. Også i Norge må produksjonen øke.

Innlandet blir det største fylket når det gjelder jordbruksareal, antall gårdsbruk, melkeproduksjon, kornproduksjon og ammeku.

Vi blir uten sammenlikning det største og viktigste landbruksfylket i Norge.

Dette gir muligheter. Vi kommer til å bli lyttet til og vi kommer til å bli en viktig premissleverandør. Dette må vi utnytte, ikke bare til egen fordel, men til hele Norges fordel.

Det er mye formelt som skal på plass når et nytt fylke skal organiseres. Men vi skal heller ikke glemme alt det uformelle som er en viktig del av alle organisasjoner.

På enhver arbeidsplass er det skrevne og uskrevne lover for hvordan man opptrer og løser oppgaver. Disse er formet over tid. Som oftest både på godt og vondt.

Når fylkesordføreren skal få på plass en ny organisasjon blir det svært viktig å forme en enhetlig og ny organisasjonskultur som samhandler og arbeider effektivt mot tydelige mål.

Dette er fylkesordførerens bord, men politisk skal vi bidra med å sette saker på dagsorden og alltid minne om hvorfor vi organiserer vårt samfunn med fellesfunksjoner finansiert av innkrevd skatt.

Den enkle forklaringen er at vi ønsker å gjøre tilværelsen bedre og enklere for innbyggerne. Dette bør være et klart mål også for Innlandet fylkeskommune.

Takk!

« Newer Posts - Older Posts »

Kategorier