Publisert av: Yngve Sætre | mai 23, 2017

Flere arbeidsplasser med Høyre i regjering


Rådhuset 04.08.15

I et innlegg i Østlendingen 29. april skriver Hedmark Arbeiderpartis leder, Knut Storberget, at det blir færre jobber i Hedmark. Han mener at dagens regjering ikke griper mulighetene som finnes til å skape nye arbeidsplasser, og kaller dette en «politisk forsømmelse». Dette er merkelig harde ord. Spesielt siden statistikken Storberget viser til bare gir en liten del av virkeligheten.

Tall fra statistisk sentralbyrå sin arbeidskraftundersøkelse viser nemlig at antall sysselsatte i Hedmark har økt fra 92000 til 95000 på snart fire år med Høyre og FrP i regjering. Dette er en økning på hele 3000 sysselsatte. Samtidig har arbeidsledigheten i Hedmark ifølge SSB gått ned fra 2,7 % til 2,0 %. Hvordan dette er en «politisk forsømmelse» er det vel bare Hedmark Arbeiderparti som forstår.

Vi er enige i at det er viktig å skape flere arbeidsplasser. Høyre vil gjøre dette ved å satse på kompetanse, samferdsel og bedre rammebetingelser. Erfaring viser at dette er effektive tiltak for å gi fart i næringslivet.

Det klareste valgløftet fra Arbeiderpartiet er at de vil øke skattene med 15 milliarder kroner. Økt skatt betyr at det blir mindre til investeringer i næringslivet, og til daglige utgifter i familier og husholdninger. Det er dette som skjer når staten tar inn mer skatt fra familier og bedrifter fordi den «vet» bedre hvordan pengene skal brukes. Men er det virkelig økt skatt og mindre til investering bedrifter i Hedmark trenger nå?

Veksten i sysselsetting og nedgangen i arbeidsledighet viser at Høyres politikk fungerer i Hedmark. Regjeringens store satsing på samferdsel vil gi ytterligere vitamininnsprøytning til næringslivet i vårt område. Utbyggingen av E6 og Rv 3/25 er gode eksempler. Vi trenger flere slike tiltak som stimulerer til vekst. Vi må skape mer, ikke skatte mer. Mer skatt gir ingen gir ingen flere arbeidsplasser i Hedmark.

Yngve Sætre, Gruppeleder i Elverum Høyre og 4. kandidat på Hedmark Høyres Stortingsliste

Publisert av: Yngve Sætre | april 28, 2017

Innlegg i kommunestyret om idefaserapport sykehus, 26.04.17


Rådhuset 04.08.15

Ordfører!

Dette er en viktig sak for Innlandet, Hedmark og Elverum. I snart hundre år har sykehuset i Elverum gitt trygghet og livskraft, og vært en sentral utviklingskraft for hele vår region.

Sammen med forsvaret og skogbruket har sykehuset definert Elverum og bidratt i vesentlig grad til Elverums utvikling og identitet.

Selvsagt kjemper vi for sykehuset i Elverum. Og vi gjør det med mye mer enn bare følelser, selv om vi også har de med oss i rikt monn. Vi gjør det med overbevisningen som følger av saklige argumenter, fakta og tro på en fremtid hvor fornuft vinner fram.

Når det er sagt skal vi også lytte til argumentene til de som ønsker et nytt storsykehus ved Mjøsbrua. Jeg har forståelse for argumentene om økt kompetanse og sterkere fagmiljøer som er sentrale i sykehusdebatten.

Jeg skjønner likevel ikke at vegen til sterkere fagmiljø går gjennom å svekke flere sterke fagmiljøer vi allerede har i Innlandet, som for eksempel i Elverum.

Her i Elverum har vi et fagmiljø som er utviklet over lang tid, og vi har en unik kobling mot Høgskolen i Innlandet sin sykepleierutdanning i flotte lokaler på Terningen Arena.

Kommunen er i gang med å bygge et helsehus til 500 millioner kroner vegg i vegg med sykehuset, og vi har god plass til utvidelser av sykehusets bygningsmasse.

Bygges det et storsykehus ved Mjøsbrua vil dette miljøet svekkes, og det vil gi negative konsekvenser for Elverumsregionen som på sikt vil miste om lag 1500 innbyggere, ifølge idefaserapporten.

Utsiktene til å ta i bruk ny teknologi innen telemedisin gjør også at det å bygge et sterkt fagmiljø får et nytt innhold. Det behøver ikke innebære å samle alt i et stort nytt sykehus.

Det kan like gjerne være at man etablerer et nettverk av fagekspertise som via ny teknologi bygger kompetanse og kvalitetssikrer arbeid uavhengig av geografiske avstander. I et slikt scenario kan et storsykehus fort bli utdatert og uhensiktsmessig.

Et storsykehus ved Mjøsbrua vil også gi andre utfordringer. Det vi gi økt pendling, og ifølge rapporten er det det dårligste alternativet når det kommer til klima.

Når det gjelder kostnader er det greit å være klar over at det nye sykehuset på Kalnes i Østfold kostet ca. 6 milliarder kroner og det nye sykehuset i Molde er planlagt å koste omtrent det samme. Et storsykehus ved Mjøsbrua vil koste det dobbelte, altså ca. 12 milliarder kroner.

Dette er også om lag 50 % mer enn det årlige driftsbudsjettet til sykehuset Innlandet. Uansett hvordan man regner er dette enormt mye penger, og vi må stille oss spørsmålet om prosjektet i det hele tatt er gjennomførbart med slike investeringskostnader.

I stedet for å bygge ny kompetanse på jomfruelig jord er det bedre å bygge på de sterke kompetansemiljøene vi allerede har. Den beste løsningen er en modell med ett hovedsykehus med akuttfunksjoner i Hedmark og ett i Oppland.

Elverum peker seg klart ut som det beste valget i Hedmark, og naturlig nok Lillehammer eller Gjøvik i Oppland. Med en slik modell bygger vi opp om eksisterende kompetansemiljøer og infrastruktur, og vi sikrer større nærhet til tjenestene.

Dette er i tråd med Nasjonal helse og sykehusplan som nylig ble lagt frem av regjeringen. Der sies det at Norges geografi, klima og bosettingsmønster krever en desentralisert sykehusstruktur for å sikre nærhet til sykehustilbud og trygghet for befolkningen i alle deler av landet.

Nasjonal helse og sykehusplan tegner opp fremtidens sykehuskart og skaper forutsigbarhet. Det er bra, og denne planen gjør det enda mer usannsynlig med et storsykehus ved Mjøsbrua.

Det er et poeng at Innlandet er 25% større enn Danmark, og når det gjelder sykehus mener jeg at nærhet og tilgjengelighet til tjenestene er et betydelig viktigere argument enn i andre mange andre strukturdebatter.

Slik som rådmannen skriver tror også jeg at et storsykehus ved Mjøsbrua vil gi utfordringer med pasientlekkasje. Det er fritt sykehusvalg, og for mange blir det mer praktisk å velge et sykehus utenfor Innlandet da avstanden til Mjøsbrua blir for stor.

Som jeg var inne på tidligere er dette en svært sentral sak for Elverum. Det er derfor viktig at et mest mulig samlet politisk miljø i Elverumregionen står bak denne høringsuttalen.

Personlig er jeg spent på hvordan Arbeiderpartiet vil forholde seg i denne saken. Som kjent stemte Arbeiderpartiets samlede fylkestingsgruppe, inkludert to som tilhører Elverum Ap, for at det skal etableres et storsykehus ved Mjøsbrua når saken ble behandlet i fylkestinget for tre uker siden.

Spenningen i dag ligger i om Elverum Ap vil være lojale til Hedmark Arbeiderparti eller til Elverum sykehus. Der ligger realiteten etter min mening. Man må velge det ene eller det andre.

Hvis man ønsker et storsykehus ved Mjøsbrua er det en ærlig sak å stemme for dette, men å samtidig stemme for rådmannens høringsuttale som anbefaler en modell med to hovedsykehus blir en politisk spagat vi sjelden ser på våre breddegrader. Troverdigheten blir følgelig deretter. Å gå med to politiske hatter gir ikke troverdighet.

Ordfører! Fremtiden skapes, den vedtas ikke. Dette slagordet ble brukt av et kjent politisk parti på 80- og 90 tallet. Man kan være enig eller uenig i selve slagordet, men jeg mener uansett at det er mye realitet i det.

Det er ikke slik at et politisk organ eller styret i et helseforetak med et pennestrøk kan vedta at kompetansemiljøer skal bygges på et jorde ved Mjøsbrua.

Slagkraftige kompetansemiljøer må utvikles over tid basert på eksisterende miljøer og dynamisk samhandling med øvrig samfunnsutvikling.

Å bygge et nytt sykehus ved Mjøsbrua og rive opp nåværende struktur er ikke god samfunnsutvikling. Vi må bygge på det vi har.

I de aller fleste situasjoner er det en god strategi å forsterke sine sterke miljøer i stedet for å starte på bar bakke. Det gjelder også for sykehusstrukturen i Innlandet.

Derfor sier jeg nei til storsykehus ved Mjøsbrua, og ja til ett hovedsykehus i hvert fylke, helt i tråd med rådmannens gode forslag til høringsuttale.

Takk!

 

Publisert av: Yngve Sætre | april 11, 2017

Ringveg vinner frem!


Rådhuset Storgata august 2015

Etter vedtaket i kommunestyret i desember har den politiske ledelsen i Elverum jobbet målrettet for å få ringveg inn i Norsk Transportplan (NTP). I kommunestyret 29. mars kunne ordfører Erik Hanstad avsløre at dette arbeidet har gitt resultater. I NTP`en som ble lagt frem av regjeringen 5. april er det en klar intensjon om å planlegge en nordre ringveg forbi Elverum, og få dette inn med midler i neste rullering av NTP.

Det er første gang at ringveg/omkjøringsveg ligger inne i et strategisk dokument på dette nivået siden ønsket om ringveg kom på 50-60 tallet. Det politiske flertallet har blitt dømt nord og ned av sine motstandere for sin utrettelige kamp for ringveg. Når dette arbeidet likevel har ført frem er det uten tvil en suksess for alle ringvegforkjempere. Det er også en meget god nyhet for alle brukere av vegsystemet i Elverum.

Men ikke alle evner å glede seg. Elverum Arbeiderparti koker «suppe på en spiker» i sosiale medier om at formuleringen i NTP er noe justert siden kommunestyremøtet i mars. Dette endrer overhodet ikke realitetene i saken. Det kan faktisk hevdes at den endelige formuleringen i NTP er sterkere enn den opprinnelige siden det er vist til et mål om at ringvegen skal med i neste rullering av NTP. Dette skjer allerede om fire år.

Elverum Ap er svært forutsigbare når de på autopilot kritiserer Høyre og den politiske ledelsen i Elverum. Det er mer overraskende at Østlendingen på lederplass avfeier dette som «status quo» i vegsaken. Dette vitner om svak innsikt og dømmekraft. Østlendingen burde kunne legge sin egen anbefaling om alternativ 2 og bru ved Glomdalsmuseet til side og anerkjent gjennombruddet for ringvegstrategien.

Realiteten er at alternativ 2 nå er stein dødt. Det falt i kommunestyret. Statens vegvesen trakk også sin innsigelse til alternativ 0+. Dermed godkjente de formelt sett 0+ som en mulig løsning. Kommunestyret valgte 0+ for å kunne jobbe for ringveg. Nå har ringveg vunnet frem i NTP. Som en følge av dette vil det være uaktuelt å ta opp igjen alternativ 2 på kort sikt, og på lang sikt vil utredningene som er gjort uansett bli foreldet. Dersom nye tiltak i sentrum kommer på dagsorden vil andre og bedre løsninger bli aktuelle.

På sikt vil det sannsynligvis bli nødvendig med tiltak i sentrum i tillegg til en ringveg. Slike tiltak må gjøres mye mer skånsomt for byen og miljøet enn det som ble presentert i alternativ 2. Mitt personlige syn er at en justert variant av alternativ 1 kan være en god løsning. Dette vil i realiteten si en styrking av dagens vegtrase som gir mer kapasitet og bedre forhold for gående og syklende. Det er avgjørende at dette kombineres med en kulvert på østsiden av Glomma slik at man kan utvikle strandsonen. På den måten kan man øke kapasitet og koble Glomma og byen sammen. Slike tiltak i sentrum kan bli aktuelle, men slik det ligger an nå vil store grep i sentrum komme etter en ringveg.

At ringveg nå ligger inne så tydelig i NTP gir hele vegsaken i Elverum ny fart og en klar retning. Dette er noe helt annet enn «status quo», slik Østlendingen hevder på lederplass. Betydningen av en plass i NTP må ses i lys av at dagens regjering har overoppfylt inneværende NTP med 10 milliarder kroner. Regelen er altså at det som ligger inne i NTP blir realisert.

Ja, vi er klar over at det vil ta tid og at ringvegen skal planlegges, finansieres og bygges før vi er i mål. Men realiteten er at ringveg var en fremtidsambisjon uten reell forankring for bare et halvt år siden. Nå er ringveg forankret i kommunestyret og NTP, og har vunnet frem på alle viktige fronter.

Vi bør ha mål om at en nordlig ringveg kan være på plass om 10-15 år, kanskje før. Dette bør på sikt kombineres med en forsterkning av dagens vegsystem i sentrum, og en kulvert i den østlige strandsonen. Dermed kan vi få et fremtidsrettet vegsystem som ivaretar både gjennomgangstrafikk, bymiljø og lokaltrafikk. Dette vil gi økt vekstkraft for Elverum og hele regionen.

«Politikk er å ville», sa Olof Palme en gang. I denne saken har ordfører Erik Hanstad og varaordfører Arnfinn Uthus vist nettopp det. Men ukuelig vilje, hardt arbeid og smittende engasjement har de aldri gitt opp drømmen om en ringveg som får trafikken ut av Elverum sentrum. Nå tyder alt på at drømmen om ringveg kan bli realisert. Det er et historisk vendepunkt i vegsaken i Elverum. Det viser at ingenting kan erstatte vilje og hardt arbeid når vi former vår felles fremtid.

Yngve Sætre, Gruppeleder i Elverum Høyre

Publisert av: Yngve Sætre | april 10, 2017

Innlegg på Høyres landsmøte 11. mars 2017


Landsmøtet 2017

Her er innlegget jeg holdt på Høyres landsmøte, 9.-12. mars 2017:

Landsmøte!

Den nye oljen fins ikke. En enkelt næring kan ikke erstatte oljeeventyret.

Fremtiden er bioøkonomi. Fornybare biologiske ressurser som gjennom kunnskap gir verdier på mange ulike områder.

Mitt budskap er at vi må bruke våre biologiske ressurser, og spesielt skogen, mer aktivt for å skape arbeidsplasser.

Innlandet ligger foran resten av Norge i overgangen til bioøkonomi. Vi er Norges sterkeste landbruksområde og står for ca. 45 prosent av hogsten i norske skoger.

I Hamar har vi genetikk og avlsbedrifter som er internasjonalt ledende. Blå regjering og grønt skifte har gitt Innlandet sterkere vekst i sysselsettingen enn landet for øvrig.

Potensialet i bioøkonomien er enormt. I Norge avvirker vi bare halvparten av tilveksten i skogen, og hele 40 % av dette eksporteres.

Skog 22 fremhever at omsetningen i skog og trenæringen kan firedobles. Nøkkelen til dette er et mer aktivt skogbruk og mer foredling av skog i Norge.

Jeg har genuin tro på en sterk privat eiendomsrett, personlig initiativ og entreprenørskap for å skape utvikling og arbeidsplasser.

Men mye tyder på at den norske skognæringen må ha like gode rammebetingelser som svensk skognæring for å få et løft.

Satsingen på biodrivstoff er et godt eksempel på at klimatiltak også kan gi næringsutvikling.

Staten bør gi flere slike stimulanser, ikke i form av subsidier, men i form av bedre rammebetingelser og tiltak som næringen selv ønsker.

Våre biologiske ressurser gir uante muligheter.

Skogen kan brukes til å lage fiskefor og drivstoff, som bygningsmateriale og til medisiner. Tre kan erstatte alle oljeprodukter og i tillegg lage mange nye produkter.

Kjære landsmøte! Grip disse mulighetene og gi våre biologiske næringer et løft.

Fjern formuesskatt og hindringer, styrk eiendomsretten, bygg veg, bane og kompetanse og sats på forskning.

Gjør Norge til en ledende kunnskapsnasjon innen skog og bioøkonomi.

Vegen dit er krevende, men går egentlig ut på at vi skal gjøre det vi alltid har gjort i Norge:

Bruke våre naturressurser aktivt på en smart måte.

Takk!

Du kan også se innlegget her:

http://tv.hoyre.no/yngve-saethre-hedmark-sikre-og-skape

 


Rådhuset august 2015

Her er mitt spørsmål i fylkestingets spørretime 04.04.17, om FV. 542 i Elverum kommune:

Fylkesordfører!

Mitt spørsmål er om fylkesrådet vil prioritere utbedring av FV. 542 Horndalsveien til Hernes Institutt i Elverum kommune?

FV. 542 i Elverum er en viktig vegstrekning, blant annet fordi den leder fram til Hernes Institutt som er et behandlingssted med ca. 50 pasienter og 38 ansatte.

FV. 542 er utvilsomt i dårlig forfatning og Elverum kommune har i to omganger gitt innspill til handlingsplanen for fylkesveger om at denne vegen bør utbedres.

Det er også et sterkt ønske om utbedring fra ledelsen ved Hernes Institutt.

Etter min mening bør det være mulig å prioritere tiltak på denne vegen for eksempel innenfor den uspesifiserte utbedringsrammen.

Takk!

Publisert av: Yngve Sætre | april 6, 2017

Innlegg i fylkestinget om idéfaserapport sykehus, 05.04.17


Rådhuset 04.08.15

Fylkesordfører!

Jeg har forståelse for argumentene om økt kompetanse og sterkere fagmiljøer som er sentrale i sykehusdebatten.

Jeg skjønner likevel ikke at vegen til sterkere fagmiljø går gjennom å svekke flere sterke fagmiljøer vi allerede har i Innlandet, som for eksempel på Elverum.

På Elverum har vi et fagmiljø som er utviklet over lang tid, og vi har en unik kobling mot Høgskolen i Innlandet sin sykepleierutdanning i flotte lokaler på Terningen Arena.

Kommunen er i gang med å bygge et helsehus til 500 millioner kroner vegg i vegg med sykehuset, og vi har god plass til utvidelser av sykehusets bygningsmasse.

Bygges det et storsykehus ved Mjøsbrua vil dette miljøet svekkes, og det vil gi negative konsekvenser for Elverumsregionen som på sikt vil miste om lag 1500 innbyggere, ifølge idefaserapporten.

Et storsykehus ved Mjøsbrua vil også gi andre utfordringer. Det vi gi økt pendling, og ifølge rapporten er det det dårligste alternativet når det kommer til klima.

Når det gjelder kostnader er det greit å være klar over at det nye sykehuset på Kalnes i Østfold kostet ca. 6 milliarder kroner og det nye sykehuset i Molde er planlagt å koste omtrent det samme.

Et storsykehus ved Mjøsbrua vil koste det dobbelte, altså ca. 12 milliarder kroner. Dette er også om lag 50 % mer enn det årlige driftsbudsjettet til sykehuset Innlandet.

Uansett hvordan man regner er dette enormt mye penger, og vi må stille oss spørsmålet om prosjektet i det hele tatt er gjennomførbart med slike investeringskostnader.

I stedet for å bygge ny kompetanse på jomfruelig jord er det bedre å bygge på de sterke kompetansemiljøene vi allerede har.

Den beste løsningen er en modell med ett hovedsykehus med akuttfunksjoner i Hedmark og ett i Oppland. Jeg mener at Elverum peker seg ut som det beste valget i Hedmark, og naturlig nok Lillehammer eller Gjøvik i Oppland.

Med en slik modell bygger vi opp om eksisterende kompetansemiljøer og infrastruktur, og vi sikrer større nærhet til tjenestene.

Det er et poeng at Innlandet er 25% større enn Danmark, og når det gjelder sykehus mener jeg at nærhet og tilgjengelighet til tjenestene er et betydelig viktigere argument enn i andre mange andre strukturdebatter.

Jeg tror også at et storsykehus ved Mjøsbrua vil gi utfordringer med pasientlekkasje.

Det er fritt sykehusvalg og for mange blir det mer praktisk å velge et sykehus utenfor Innlandet da avstanden til Mjøsbrua blir for stor.

Det er som oftest en god strategi å forsterke sine sterke miljøer i stedet for å starte på bar bakke. Det gjelder også sykehusstrukturen i Innlandet.

Derfor sier jeg nei til storsykehus ved Mjøsbrua, og ja til ett hovedsykehus i hvert fylke.

Takk!


Rådhuset 04.08.15

Her er mitt spørsmål i fylkestingets spørretime 04.04.17, om kombinasjonsklasser ved Elverum videregående skole:

Fylkesordfører!

Mitt spørsmål er om fylkesrådet vil vurdere å gi støtte til såkalte kombinasjonsklasser ved Elverum videregående skole?

Bakgrunnen for spørsmålet er et ønske om å etablere slike kombinasjonsklasser ved ELVIS. Målet med slike klasser er at elever med innvandrerbakgrunn i alderen 16-20 år, med kort botid i Norge, kan ta grunnskoleutdannelsen sin på videregående skole. Disse elevene er for gamle til å være på ungdomsskolen og for unge til å passe inn på læringssenteret.

Av hensyn til disse elevens utvikling og muligheter vil det være svært gunstig å opprette slike kombinasjonsklasser. Så vidt jeg vet får både Hamarregionen og Tynsetregionen støtte til slike tilbud og det bør derfor være mulig å innføre dette også i Elverum.

Takk!


Rådhuset 04.08.15

Fylkesordfører!

I den offentlige klimadebatten ser vi av og til en holdning som går ut på at skogen bare er noe som er der, noe som vi ikke trenger å gjøre noe med, og noe som vi ikke skal bry oss med i klimasammenheng.

Jeg mener dette er en farlig holdning.

Det er allment kjent at skogen tar opp omkring halvparten av de norske klimagassutslippene. I Hedmark tar skogen opp omtrent 3 ganger så mye som våre utslipp av Co2.

Skogens rolle i klimasammenheng er derfor enorm. Norge har ikke mulighet til å møte klimautfordringene uten skogen.

Men det er på ingen måte gitt at skogen skal fortsette å ta opp halvparten av Norges utslipp. I perspektivmeldingen fra finansdepartementet som ble lagt frem for Stortinget i 2013 kommer det frem at opptaket i skog var 32,9 mill. tonn Co2 i 2010. I 2030 er dette beregnet til å bli 19,8 mill. tonn Co2.

Dette er en ganske dramatisk reduksjon på hele 40%. Det er innlysende at det gir store konsekvenser for Norges samlede utslipp hvis skogopptakene reduseres i en slik grad.

Men det positive er at opptaket i skogen kan påvirkes. Ifølge miljødirektoratet økte netto opptak fra skog og andre landarealer med mer enn 50 prosent fra 1990 til 2014.

Dette er et resultat av aktiv skogskjøtsel i perioden etter andre verdenskrig. I perioden 1955-1992 ble det årlig plantet mer enn 60 millioner trær i Norge.

Vi drev altså med viktige klimatiltak lenge før vi visste om klimautfordringen.

Tiltakene for å øke karbonopptaket i skog er velkjente og godt beskrevet. En rapport fra miljødirektoratet i 2015 peker på følgende tiltak: Planting av skog på nye arealer, målrettet gjødsling av skog, skogplanteforedling og økt plantetetthet.

FN`s klimapanel har slått fast at klimatiltak i skog, det de kaller bio -CCS, er de mest kostnadseffektive klimatiltakene som finnes.

De som påstår at skogen er ei sovepute i klimaarbeidet har i beste fall misforstått. Skogens store opptak av Co2 er et resultat av en aktiv og bevisst skogskjøtsel og en betydelig skogplanting.

Hvis vi nå lener oss tilbake vil opptakene i skog reduseres med 40%, med de negative konsekvensene det gir.

Det er ikke tid for å sove. Vi må bruke skogen aktivt som et klimatiltak slik som FN ønsker. Vi må plante mer, gjødsle mer og drive aktiv skogskjøtsel.

Men det som skjer i praksis på dette området er ganske bekymringsfullt.

Tall fra SSB viser at vi i dag planter ca. halvparten så mange trær årlig som det vi gjorde på 70- og 80-tallet. Vi gjødsler ca. 1/3 av det vi gjorde på 90-tallet, og vi utfører ungskogpleie på et betydelig mindre areal enn vi gjorde på 90-tallet.

For meg fremstår det som soleklart at vi må sette inn tiltak for mer karbonbinding i skog så raskt som mulig før det er for sent. Jeg mener dette haster.

Når jeg leser handlingsplanen blir jeg derfor både overrasket og bekymret. Dette fordi skogtiltakene i handlingsplanen nesten utelukkende er plassert i siste del av planen, altså i perioden 2024-2030.

Samtidig som perspektivmeldingen mener at karbonopptaket i skog vil reduseres med 40 % frem til 2030, mener altså fylkesrådet at vi kan vente med å sette inn tiltak til etter at skaden har skjedd.

Jeg er redd konsekvensen av det blir tung å bære for klimaet.

Jeg vil derfor be om at fylkestinget tar klimaet på alvor, at vi lytter til FN`s klimapanel og at vi som Norges største skogfylke er bevisst på vårt ansvar.

Jeg håper at fylkestinget kan støtte mitt og Høyres endringsforslag som går ut på å prioritere skogtiltakene raskere og sterkere.

Jeg vil oppfordre fylkestinget til å tenke langsiktig, være føre var og handle nå.

Vi har ingen tid å miste.

Takk!

Publisert av: Yngve Sætre | mars 2, 2017

Om eiendomsrett og ulvesone


Rådhuset august 2015 - alvorlig

Eiendomsretten er en sentral forutsetning for økonomisk utvikling og maktfordeling. Eiendomsretten gir positive effekter når den er forutsigbar, omfatter bruk og er i tråd med tradisjoner og god ressursforvaltning. Eiendomsretten må sikre at verdier kan brukes og dermed skape nye verdier. I det norske samfunnet har vi tradisjonelt hatt en sterk privat eiendomsrett tuftet på slike prinsipper.

I ulvesona gjelder ikke disse prinsippene. Eiendomsretten i ulvesona kan sammenliknes med at du kjøper deg et hus, men får beskjed av myndighetene om at du ikke får lov til å bo i huset, eller at du kjøper deg en traktor som du ikke kan bruke på jordet. Ifølge Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) blir bare 26 prosent av utmarksbeitene utnyttet innenfor rovviltprioriterte områder. Grunnen er åpenbar. Retten og muligheten til bruk av utmarksbeite i ulvesona er kraftig redusert, og det samme er muligheten til verdiskaping.

Det hevdes med rette at rovdyrpolitikken må være kunnskapsbasert. Kunnskapen sier oss at 685 arter i Norge påvirkes negativt som følge av at beite og slått er opphørt eller redusert. Dette ifølge artsdatabanken. Realiteten er at redusert beite i ulvesona i stor grad skyldes rovdyrproblematikk. Sauebøndene har gitt opp. Ifølge institutt for skog og landskap på Ås kunne vi hatt 452 000 sau på beite i ulvesona. Dette kunne gitt etterlengtede arbeidsplasser og verdiskaping.

Det er verdt å lytte til kunnskap og det er verdt å lære av historien. Historien viser at staten på 1800 – tallet gikk foran i å redusere ulvebestanden i Norge. Våre forfedre skjønte at ulvebestanden i vårt lille land måtte tilpasses våre behov for å bruke og høste av naturen. Disse erfaringene bør vi respektere og lytte til.

Hvis vi ser fremover er jeg overbevist om at eiendomsrett, kunnskap og god ressursforvaltning vil vinne frem. I en fremtidsrettet bioøkonomi vil biologisk mangfold vurderes i en helhet, og alle ressurser må tas i bruk for å gi bærekraft og mat til verdens befolkning. Ifølge FN vil matbehovet i verden øke med 70 prosent innen 2050.

Men før vi kommer dit frykter jeg at rovdyrpolitikken vil avfolke mange bygdesamfunn, og ta fra oss viktige tradisjoner og kunnskap når det gjelder jakt, beiting og naturbruk.

Høyres verdigrunnlag er bygget på respekt for enkeltmennesker og de erfaringer historien har gitt oss. Sentralt er også en sterk privat eiendomsrett og gradvise – ikke opprivende – endringer av samfunnet. Disse prinsippene gir de gode svarene også i rovdyrpolitikken.

Rovdyrpolitikken må baseres på erfaring, kunnskap og tillit til enkeltmennesker. Vekst og utvikling i hele landet må bygges på en sterk og forutsigbar eiendomsrett. Disse verdiene er evige, og jeg har tro på at de vil seire også i rovdyrpolitikken.

Yngve Sætre, Gruppeleder i Elverum Høyre og 4. kandidat på Hedmark Høyres Stortingsliste


Yngve Sætre kommunestyret bilde

Ordfører!

Å skape nye arbeidsplasser er et omfattende arbeid som må skje på flere plan. På overordnet nivå er det mye vi ikke har kontroll over, men som betyr mye.

Makroøkonomi, kronekurs og råvarepriser samt nasjonale rammebetingelsene som veger, regelverk og skattenivå betyr mye for vekst og næringsutvikling.

På lokalt og regionalt nivå har vi likevel mange gode virkemidler, og et eksempel på dette er omstillingsprogrammet.

Men vi skal også være klar over alt det andre arbeidet kommunen gjør for å bli attraktiv for tilflytting, investering og etableringer. Dette er alt fra gode skoler, til veger og eldreomsorg.

Disse tjenestene skaper attraktivitet og omdømme og er på den måten viktig for å skape arbeidsplasser.

Jeg mener at Elverum i 2017 er et godt sted for å skape nye arbeidsplasser.

I det globale bildet så rangerer Word Economic Forum Norge på 11. plass i verden i sin konkurranserapport. I nyeste utgave av NHO`s kommune NM er Elverum rangert i nest beste kategori for næringsutvikling.

Det makroøkonomiske bildet med lave renter og lav kronekurs taler til vår fordel, det grønne skiftet gir muligheter, infrastrukturen blir stadig bedre, vi har gode kommunale velferdstjenester og et godt lokalt virkemiddelapparat.

Når det gjelder det kommunale næringsutviklingsarbeidet tror jeg noe av det viktigste vi kan gjøre er å skape arenaer, møteplasser og en kultur for innovasjon og nyskaping.

Kommunen må være framoverlent, ha god kontakt med næringslivet, lytte aktivt og legge til rette så langt det er mulig.

Vi må skape optimisme og forutsigbarhet. På den måten blir vi en seriøs partner for næringsutvikling og kan ta en rolle som fødselshjelper, pådriver og tilrettelegger.

Omstillingsarbeidet som ble igangsatt i 2013 etter avviklingen av Takeda og Sperre er et eksempel på at kommunen tar og fyller en slik rolle på en svært god måte.

Omstillingsarbeidet hadde mål om å skape 150 arbeidsplasser. Halvveis i prosjektperioden er det skapt 93. Vi ligger altså foran skjema og kan justere opp våre målsetninger.

Dette begynner å likne på en suksess, og vi vet at det er mer på gang når EON Reality blir etablert og etter alt å dømme regnet med i disse tallene.

Omstillingsarbeidet viser at vi gjennom et planmessig arbeid kan bidra til å skape lokale arbeidsplasser. Her som så mange andre steder dreier det seg veldig lite om flaks, men om målrettet og hardt arbeid over tid.

Til slutt, ordfører. Vi planlegger bygging av 1000 nye boenheter i Ydalir, vi planlegger store investeringer og vekst på 1 % årlig.

Men det blir ingen vekst uten at vi også kan tilby arbeidsplasser eller muligheter for å skape sin egen arbeidsplass.

Det blir ingen velferd å fordele uten at vi skaper verdier og nye arbeidsplasser.

Derfor er arbeidet for omstilling og næringsutvikling nøkkelen til både vekst og velferd i Elverum.

Takk!

« Newer Posts - Older Posts »

Kategorier