Publisert av: Yngve Sætre | april 13, 2019

Ensidig og misvisende av Arve Øverby


Rådhuset 04.08.15

Under tittelen «Elverum mangler arbeidsplasser» tegner Arve Øverby et mørkt bilde av næringsarbeidet Elverum i Østlendingen lørdag 23. mars. Bildet signert Øverby er ikke riktig, og kan derfor ikke bli stående som sannhet. Øverby sin synsing om utviklingen i Elverum er sterkt misvisende og ensidig på en måte man sjelden ser på kommentatorplass i Østlendingen.

La oss ta Øverby sine argumenter steg for steg. Øverby skriver at antall sysselsatte har gått ned. Dette er i beste fall bare en del av sannheten. Realiteten er at Statistisk Sentralbyrå (SSB) opererer med fire ulike tall for utvikling i sysselsetting. Fra 2016 til 2018 har antall lønnstakere i Elverum økt med 264 og antall arbeidsforhold har økt med 336. Tre av fire tall for sysselsettingen i Elverum viser en positiv utvikling de siste årene. På direkte spørsmål svarer SSB at alle disse tallene må ses i sammenheng for å gi et riktig bilde. Situasjonen er derfor langt mer nyansert og positiv enn det Øverby slår fast med tabloid penn.

Øverby kritiserer også kommunen for at den ikke har nådd målet om 11000 arbeidsplasser innen 2020. Et svært viktig poeng i denne sammenheng er det faktum at SSB har nedjustert sine tall for sysselsatte slik at tall før og etter 2015 ikke kan sammenliknes. Det er derfor vanskelig å slå fast om Elverum vil nå dette målet eller ikke. Imidlertid inneholder næringsplanen flere andre mål, blant annet at vi skal ha 450 nyregistrerte virksomheter i perioden 2014 – 2018. Resultatet ble 667 og dette målet ble altså nådd. Dette hopper Øverby over i sin kronikk.

Når Øverby påstår at Elverum ligger på jumboplass i Sør – Østerdalen gir det også et feil bilde av virkeligheten. For å få et helhetlig bilde av situasjonen er NHOs kommune – NM en god kilde. Her blir en rekke forhold ved kommunene vurdert. Kommune – NM for 2018 viser det stikk motsatte av det Øverby hevder. Elverum gjør det best av kommunene i Sør – Østerdal med plass nr. 150 totalt og plass nr. 248 innen næring. Nest best i Sør – Østerdalen er Trysil med plass nr. 252 totalt og plass nr. 267 innen næring.

Øverby peker videre på at verktøykassa er tom. Sannheten er at næringsarbeidet i Elverum har blitt kraftig forsterket siden borgerlig side tok over i 2011. Den gang bestod næringsarbeidet av en ansatt i Elverumregionens næringsutvikling (ERNU) og en næringssjef som hadde en rekke andre oppgaver i tillegg. Siden 2010 har kommunen om lag doblet sin ressursbruk på næringsarbeid. Vi har fått på plass en næringssjef i full stilling, gjort et betydelig utviklingsarbeid i regi av ERNU og gjennomført et omstillingsarbeid som har bidratt vesentlig i oppbyggingen av Curida. Vi har også revitalisert og oppkapitalisert Elverum Tomteselskap og Elverum Kommunale Industribygg. Verktøykassa som Øverby mener vi mangler har i realiteten aldri vært mer velfylt enn den har vært de siste årene.

Vi er nå midt inne i en omstillingsprosess for å samle og forsterke næringsarbeidet ytterligere. Dette i forståelse med fylkesråden i Hedmark. Vi skal rydde i verktøykassa slik at det blir lettere for alle å finne frem og bruke de riktige verktøyene. Det skal gi enda mer kraft i næringsarbeidet. Samtidig skal vi revidere vår strategiske næringsplan slik at vi kan bruke verktøykassa på de riktige områdene.

Et av poengene til Øverby er at Elverum mangler arbeidsplasser. Men hvor prekær er egentlig denne mangelen? Faktum er at arbeidsledigheten i Elverum er lav og den har sunket de siste årene. Ved utgangen av 2011 var arbeidsledigheten i Elverum 2,1 prosent (SSB-tall). De siste SSB – tallene viser en arbeidsledighet på 1,7 prosent i Elverum. Dette er lavere enn snittet i Hedmark (2,0 prosent) og i landet for øvrig (2,3 prosent). Selvsagt skal vi jobbe for å skape flere arbeidsplasser i Elverum, men realiteten er at vi må helt tilbake til 2008 for å finne like lav arbeidsledighet i Elverum som nå. Det er også verdt å huske at en viss arbeidsledighet er naturlig og ikke til unngå selv i de mest velfungerende økonomier.

Elverum er midt inne i en sterk utviklingsperiode, og det skjer mye positivt. I 2018 var boligbyggingen høyere enn den har vært på 14 år. Det gjøres nå klart for om lag 1000 nye boenheter i Ydalir. I 2019 åpner nytt Helsehus, ny barnehage og ny skole i Ydalir. Gjermundshaug Gruppen vil investere og satse på Grundsetmoen, og Østerdalsporten vil etter planen skape 200 nye arbeidsplasser i Elverum. Telenor lanserer en ny 5G – pilot i Elverum, og allerede i 2019 får næringsliv, innbyggere og besøkende glede av fremtidens supernett.

Enkeltmennesker, bedrifter og kommunen satser sterkt i Elverum. De store investeringene som planlegges både i kommunal og privat regi vil gi ny vekst og nye arbeidsplasser. Jeg har enorm tro på Elverum i årene som kommer. Den optimismen håper jeg Østlendingen og Arve Øverby deler innerst inne. Vi trenger alle gode krefter med i utviklingen av Elverum!

Yngve Sætre, Ordførerkandidat for Elverum Høyre

(Denne kronikken ble første gang publisert i Østlendingen 02.04.19)

Reklamer

Kommunestyret 13.12.18

Ordfører!

Først og fremst synes jeg vi skal glede oss over at utbyggingen av riksveg 3/25 Ommangsvollen – Grundset går hurtig fremover som planlagt, og at vegen ser ut til å stå ferdig allerede 1. november 2020, altså om drøye ett og et halvt år.

Dette er en av de største vegkontraktene i Norge noensinne, og byggetiden på prosjektet er bare to år og fire måneder.

Det må være lov å si at OPS har fordeler knyttet til seg uten at jeg her og nå oppfordrer til noen debatt om nettopp det.

Det var undertegnede som tok opp saken om kostnadsreduksjon og bompenger i formannskapet i desember på bakgrunn av nyheten om at vegen blir 1,5 milliarder billigere enn antatt.

I ettertid har det kommet flere avklaringer rundt dette som er gjengitt i saken.

Selvsagt skulle det vært ønskelig at vi kunne starte med å bygge videre til Hamar allerede i 2020, men statsråden har sagt at det ikke er aktuelt og da må vi forholde oss til det.

Når det gjelder bompenger så oppfatter jeg det slik at statsråden har åpnet opp for å gjøre en ny vurdering når prosjektet er ferdig, noe som er bra.

Men likevel er det ikke til å komme bort fra at strekningen Brenneriroa – Løten blir liggende igjen som en «missing link» mellom Brenneriroa og E6 når riksveg 3/25 står ferdig.

Og trafikken kommer ikke til å minske i fremtiden, den kommer til å øke.

Denne vegstrekningen er viktig for oss i Elverum. Mange av våre innbyggere pendler til Hamar daglig, og mange pendler også den andre vegen.

Får vi firefelts veg på hele denne strekningen vil det gi mye bedre trafikksikkerhet, og en utbygging av denne vegen vil også styrke øst – vest forbindelsene i Innlandet, noe som er bra for Elverum og hele regionen.

Jeg mener at det viktigste vi kan gjøre allerede nå er å begynne å presse på for å få med riksveg 25 Brennerirora – Hamar i neste rullering av NTP som er i 2022.

Arbeidet med utredninger frem mot rullering er allerede i gang, og det er garantert flere vegprosjekter og kommuner i landet som allerede begynner å posisjonere seg.

Vi må allerede nå synliggjøre viktigheten av å utbedre denne strekningen.

På bakgrunn av det vil jeg legge frem forslag om følgende tilleggspunkt i vedtaket:

Kommunestyret vil signalisere at utbygging av riksveg 25 Brenneriroa – Hamar til firefelts veg bør med i neste rullering av NTP i 2022.

Takk!

Publisert av: Yngve Sætre | april 6, 2019

Innlegg på Høyres landsmøte 15.03.19 – Yngve Sætre


Høyres landsmøte 04.05.12

Landsmøte!

Hedmark og Oppland har gjennom historien hatt stor betydning for Norges forsvar.

Min påstand er at Norge fremdeles er helt avhengig av forsvaret i Innlandet, og når regjeringen ønsker mer alliert øving og trening på norsk jord blir Østerdalen enda viktigere.

I dag er Østerdalen Garnison, med Terningmoen på Elverum, Rena leir og Regionfelt Østlandet et kjerneområde for utdanning og utvikling av Hæren, Heimevernet og spesialstyrkene.

Her er spisskompetansen og de beste skyte og øvingsfeltene for disse virksomhetene.

Østerdalen Garnison var svært viktig når Norge var vertskap for Trident Juncture høsten 2018 – en av NATOs største øvelser siden murens fall.

På Rødsmoen ved Rena ble det etablert en midlertidig leir for over 5000 allierte soldater.

Min oppfordring er at denne blir permanent.

Det vil gjøre at området på tre ukers varsel kan ta imot 10 000 soldater, og Norge blir enda bedre egnet for nye allierte øvelser.

For å øke øvingskapasiteten bør det også bygges standplass for 40 km artilleri skyting i Østre Elverum.

Kjære landsmøte! Kompetanse er avgjørende for vår forsvarsevne. Det operative forsvaret blir ikke bedre enn den utdanningen og treningen det får.

I Østerdalen Garnison finnes de beste trenings- og øvingsfasiliteter for landstyrker i Norge.

I den nye langtidsplanen må Østerdalen Garnison styrkes videre.

Vi må øke forsvarsbudsjettet med mål om å nå toprosentmålet innen 2024.

Vi må styrke vår evne til å forsvare vårt land og våre verdier.

Takk!

 


Fylkestinget desember 2018

Jeg vil først takke Global Kunnskap for et flott initiativ. Dette er det andre seminaret her i Torsby jeg har gleden av å delta på. Jeg ser frem til debatten i kveld – til de kommende ringvirkninger og ikke minst ser jeg frem til de fortsatte diskusjoner.

Jeg vil først ta et raskt bakteppe. Jeg er utdannet ved Norges Landbrukshøgskole på Ås, det som nå heter NMBU. Da jeg gikk på Ås var bioøkonomi et helt ukjent begrep.

Vi lærte om jord, skog, husdyr og økonomi, men vi lærte lite eller ingenting om hvordan de biologiske ressursene kan ses i en større sammenheng og som en erstatning for de fossile ressursene.

Første gang jeg hørte ordet bioøkonomi var for cirka 10 år siden i en kronikk som Johan C. Løken hadde i avisa Nationen. Johan C var en av de første i Norge som skjønte hvor viktig bioøkonomien er og blir.

Vi snakker om et paradigmeskifte. Et skifte fra sorte til grønne karboner hvor vi ser de biologiske næringene i sammenheng og tar fotosyntesen aktivt i bruk for å bekjempe klimaendringene.

Dette skiftet innebærer i realiteten at verdens energi- og industrisystem skal legges om. Den omfattende bruk av fossilt materiale (olje, kull og gass) og andre mineralske lagerressurser (metaller) må minskes og legges om fra «lineære» til «sykliske» prosesser.

Vi kan ikke lenger bare utvinne et råstoff, bearbeide det og så bare kaste det slik at det forsvinner.

Vi må i stedet utvikle system hvor råstoff og varer utgjør sirkulære «kaskader», hvor den ene brukens («sirkelens») avfall er den nestes «råstoff».

Vi står foran store omlegginger og like store muligheter på begge sider av grensen.

Jeg tror omlegging og muligheter best lar seg håndtere og utnytte, hvis vi legger et «Sentralskandinavisk» perspektiv til grunn og ser mest mulig bort fra grenser mellom så vel kommuner og fylker som mellom Norge og Sverige.

Endringer i «konkurranseforholdet» mellom fossilt og fotosyntetisk materiale er kjernen i «det grønne skiftet».

Det har alltid vært konkurranse mellom kull, olje og gass («sorte karboner») på den ene siden, og biomasse, (fotosyntetisk materiale) spesielt fra skog, på den andre.

De «sorte» og «grønne» karboner har konkurrert som råstoff til industri og transportsektor, og i økende grad også på forbruksvaremarkedene.

Imidlertid har de sorte hatt flere konkurransemessige overtak. Dette er nå i ferd med å endre seg, på grunn av blant annet teknologi, til de «de grønne» karboners fordel.

Dette innebærer enorme muligheter for Det sentrale Skandinavia.

Det er ett av Europas største områder for produksjon og videreforedling av skogsbasert biomasse.

Men det er ikke Europas eneste region med stor biomasse-produksjon og lange industritradisjoner basert på skog.

Det kan fort bli en felles utfordring for oss i Värmland og i Innlandet, å sikre at økt bruk av skogens råstoff, også gir flere og lengre verdikjeder, flere og større undervisningstilbud og kompetansemiljø på begge sider av grensen i regionen.

Jeg ønsker ikke med dette å lage enda ett vers i gamle sanger om distriktspolitiske tiltak, større overføring og støtte fra storsamfunnet.

Tvert om, skal en økt bruk av bærekraftige ressurser, bli bærekraftig også økonomisk, må vi sørge for at det sentrale Skandinavias «konkurransekraft» styrkes med hensyn til lokalisering av industri, forsknings- og utviklingsmiljø.

Jeg tror dette blir enklere, om vi ser Innlandet i Norge, Värmland og Dalarna i Sverige, som ett hele.

På den måten kan vi utvikle infrastruktur og legge til rette for industri- og næring ut fra et mål om størst mulig verdiskaping, flest og lengst mulige verdikjeder i hele regionen.

Vi kan enten konkurrere med hverandre som best vi kan mot overlegne tredjeparter.

Eller vi kan sammen utvikle strategier for å sikre hele regionen sunne konkurranseforhold internt og styrket konkurransekraft eksternt.

Slike strategier forutsetter samarbeid mellom myndigheter, skogeiere og industri på tvers av og på begge sider av grensen.

Jeg håper konferansene her i Torsby – og de kommende seminarer og konferanser i Elverum,  skal bringe oss videre med innspill til så vel strategiutvikling som konkret samarbeid i FoU, industri- og næringsutvikling.

Vi har enorme ressurser og store muligheter i både nære og fjerne marked.

Vi må tenke og løse våre problem og utnytte våre muligheter i fellesskap.

Takk!

Publisert av: Yngve Sætre | april 6, 2019

Søk videreutdanning!


Rådhuset 04.08.15 (3)

Lærerne i Elverum gjør en fantastisk jobb i klasserommene hver eneste dag. De har vært en helt avgjørende faktor for at grunnskolepoengene i Elverum har økt fra 37,2 i 2009 til 42,5 i 2018. Dette er en formidabel fremgang, og vi ligger nå over gjennomsnittet både i Hedmark og i landet.

Lærerne er den viktigste enkeltfaktoren for en god skole, og videreutdanning av lærere er et svært godt tiltak for bedre læringsresultater. Undersøkelser viser at syv av ti som tar etter- og videreutdanning opplever seg selv som en bedre lærer i etterkant.

Regjeringen har tredoblet satsingen på videreutdanning av lærere siden 2014. I 2019 er det satt av 1,6 milliarder kroner til dette, like mye som i fjor. I 2018 fikk 7200 lærere tilbud om videreutdanning.

I Elverum gjøres det et godt arbeid for kompetanseheving av lærere, og i inneværende skoleår er det hele 25 lærere som tar videreutdanning. Likevel er det fortsatt behov for at flere tar fordypning i fagene de underviser i. Oppfordringen til lærerne er dermed klar: Ta skrittet og søk videreutdanning innen fristen 1. mars!

Yngve Sætre, Ordførerkandidat for Elverum Høyre

(Publisert første gang i Østlendingen 26.02.19)

Publisert av: Yngve Sætre | april 6, 2019

Skivebom fra Røberg – Larsen


Rådhuset august 2015 - alvorlig

I en artikkel i Østlendingen 24. februar hevder Elverum Ap`s Bjørn Jarle Røberg – Larsen at utviklingen i Elverum hemmes av at ett møte i vekst og utviklingskomiteen er avlyst. Dette er skivebom fra Røberg – Larsen. Møtene i de politiske komiteene er viktige, men det er tross alt ikke møtehyppigheten i en enkelt komite som er avgjørende for utviklingen i Elverum. Utviklingen skapes først og fremst av bedrifter og enkeltmennesker som investerer og satser i Elverum hver eneste dag, året rundt. I tillegg bidrar kommunen med viktige investeringer og tilrettelegging som gir grunnlag for vekst.

Faktum er at vi er inne i en periode med stor utvikling i Elverum, både i privat og kommunal sektor. Følgende momenter viser det:

  • Så langt i 2019 er det i Brønnøysundregisteret registrert hele 31 nye selskaper i Elverum. Det er mer enn Kongsvinger (17), Stange (26) og det er nesten på nivå med Ringsaker (36). Dette er en veldig god start på året for næringslivet i Elverum.
  • Boligbyggingen i Elverum er svært høy. Det ble i 2018 oppført 21806 kvadratmeter med nye boliger. Man må tilbake til 2004 for å finne et høyere tall.
  • Elverum kommune skal investere for hele 411 millioner kroner i 2019. De største investeringene er Ydalir skole inkludert idrettshall med 129 millioner kroner, Ydalir barnehage med 52 millioner kroner og Helsehuset med 42 millioner kroner.
  • Elverum kommune har nettopp utarbeidet en byplan som vil legge til rette for videre utvikling i Elverum. Dette er det største planarbeidet i kommunen på mange år.
  • Nylig kom nyheten om at Elverum blir den første byen som får 5G – nett i Norge. Dette gir store muligheter for både innbyggere, næringsliv og besøkende i Elverum.

Samlet sett viser dette at Røberg – Larsen sine argumenter ikke henger på greip. Hans utspill minner mest av alt om et litt sleivete valgkampstunt litt før valgkampen egentlig er i gang.

Yngve Sætre, Ordførerkandidat for Elverum Høyre

(Publisert første gang i Østlendingen 05.03.19)

Publisert av: Yngve Sætre | april 6, 2019

Svar til Geir Hovensjø om Grindheim


Rådhuset august 2015 - alvorlig

Geir Hovensjø hadde et innlegg om eiendommen Grindheim i Østlendingen 27. februar. Jeg kan forsikre Hovensjø om at Høyre er svært opptatt av Elverums identitet og langsiktig samfunnsutvikling. Nettopp derfor ønsker vi også utvikling på Grindheim. Vi ønsker at eiendommen kan utvikles for fremtidige generasjoner og bli en del av en vekstkraftig bydel på Vestad. Ved å verne Grindheim får man høyst trolig det motsatte. Stillstand og forfall.

Geir Hovensjø mener tydeligvis at Grindheim er en viktig del av Elverums identitet. Det er jeg uenig i. Rådmannen og fylkeskommunen har heller ikke hevdet at Grindheim er viktig for Elverums identitet. Tvert imot har de sagt at Grindheim har lav verneinteresse, og at de ikke vil motsette seg at bygningen rives. Disse signalene ble gitt til eier før han kjøpte eiendommen.

Jeg mener det er viktig å respektere privat eiendomsrett og gi både eiere og utbyggere forutsigbarhet. Dette er ikke «kortsiktige hensyn» slik Hovensjø mener. Tvert imot er dette viktige verdier som vårt samfunn er bygget på. Disse prinsippene bør gjelde også for Grindheim.

Yngve Sætre, Ordførerkandidat for Elverum Høyre

(Publisert første gang i Østlendingen 08.03.19)

Publisert av: Yngve Sætre | april 6, 2019

Siste ord er ikke sagt om Grindheim


Rådhuset august 2015 - alvorlig

13. februar tok kommunestyret i Elverum en uklok beslutning i en omstridt sak. Kommunestyret vedtok å legge ned midlertidig forbud mot tiltak på eiendommen Grindheim på Skansen i Elverum. Dette er i praksis det samme som vern. Både søknadspliktige og ikke – søknadspliktige tiltak blir forbudt. Kommunestyret vedtok også at det skal utredes om et større område på Vestad skal reguleres til bevaring. Begge sakene ble vedtatt mot 13 stemmer fra Høyre, FrP og Arnfinn Uthus (Sp).

Saker om vern og bevaring av gamle bygninger og naturområder er ikke enkle. Som i all politikk er det ulike hensyn som må veies opp mot hverandre. Den amerikanske presidenten Theodore Roosevelt har sagt følgende: «Conservation means development as much as it does protection.» Dette er et godt utgangspunkt i diskusjonen om vekst og vern. Bevaring handler ikke bare om å verne, det handler også om å tillate utvikling. Dette er også en nyttig rettesnor i saken om Grindheim.

For å bevare Vestad og Skansen for fremtiden er det like viktig å gi rom for utvikling som det er å verne. Vi skal ta vare på det som fagfolk mener er udiskutable kulturminneverdier, men på andre områder bør vi tillate utvikling. På den måten kan Vestad endre seg i takt med tiden og vokse til en enda mer attraktiv bydel.

Eiendommen Grindheim er ombygd og påbygd slik at den er lite autentisk. Den ligger også slik plassert at den er lite synlig for allmennheten. Alle fagmyndigheter som har uttalt seg kommer frem til det samme: Eiendommen har ingen regional eller nasjonal verneverdi, og riving er ikke i strid med reguleringsplan eller arealplan. Rådmannen og fylkeskommunen har sagt tydelig at de ikke vil motsette seg riving.

Det som er like viktig i saken er hensynet til forutsigbarhet for eier. Det er dokumentert at eier har hatt god kontakt med kommunen. Han har forholdt seg til alle lover, regler og planer. I et møte med kommunen i januar 2016 fikk eier beskjed om at riving ikke var i strid med planverket, men at det formelt sett måtte godkjennes av fylkeskommunen. I et skriftlig svar fra fylkeskommunen 10. februar 2016 fikk eier bekreftet at fylkeskommunen ikke ville motsette seg riving av bygningen.

Eier sjekket altså med myndighetene om det er mulig å utvikle Grindheim, og fikk positivt svar. Deretter investerte han seks millioner kroner og begynte planlegging av hvordan han kunne utvikle eiendommen. Ett og et halvt år senere ble han stoppet av kommunestyret i strid med råd fra fagmyndigheter og i strid med reguleringsplanen for området. Grunnlaget for investeringen er borte og planene må legges i en skuff. Eier har selv sagt til media at han vurderer erstatningskrav mot kommunen.

Noe av det viktigste kommunen kan gjøre for å skape vekst i Elverum er å være positiv, forutsigbar og etterrettelig mot de som vil investere og skape noe. Jeg frykter signaleffekten denne saken gir til alle som vurderer å investere i Elverum. Omdømmet til Elverum kan bli skadet.

Vedtaket i kommunestyret har mange sider. Det er åpenbart at det mangler faglige holdepunkter for å hevde at eiendommen er bevaringsverdig. Dette ble etter min mening bekreftet under befaringen kommunestyret gjorde 13. februar. Kommunestyrets medlemmer fikk da med egne øyne se at eiendommen hverken er spesielt særegen eller en del av et helhetlig kulturmiljø.

Det verste i denne saken er likevel behandlingen av eier fra hans første møte med kommunen i januar 2016 til kommunestyrevedtaket 13. februar i år. Med et enkelt vedtak i kommunestyret er grunnlaget for en investering på seks millioner kroner borte. Vedtaket i kommunestyret 13. februar er beklagelig fordi det mangler faglig begrunnelse og strider imot innarbeidede prinsipper om privat eiendomsrett og forutsigbarhet fra myndighetene.

Det som er sikkert er at saken om Gindheim ikke er ferdig. Den vil versere videre i forvaltningen, og trolig også i rettssystemet. Fremtiden vil bekrefte at kommunestyrevedtaket 13. februar er et uklokt feilgrep.

Yngve Sætre, Ordførerkandidat for Elverum Høyre

(Publisert første gang i Østlendingen 25.02.19)

Publisert av: Yngve Sætre | april 6, 2019

Trump gjør verden utrygg


Rådhuset august 2015 - alvorlig

Donald Trump ble tatt i ed som USA`s 45 president 20. januar 2017. Svært mange var usikre på hvilken politikk den nye presidenten ville føre. Etter halvgått presidentperiode vet vi svaret. Trump setter sine ord ut i praktisk politikk og gjør verden mer utrygg. En rekke av hans politiske handlinger er bekymringsfulle. Noen er direkte skremmende.

Donald Trump har som USA`s president gjennomført en rekke tiltak som har høstet berettiget kritikk. Trump har startet planleggingen av en grensemur mot Mexico. Han har trukket USA ut av en planlagt handelsavtale med stillehavslandene (TPP), og han har som det eneste landet i verden trukket USA ut av klimaavtalen i Paris. Han har økt tollsatsene på stål og aluminium og satt i gang en handelskrig mot Kina. I en periode innførte han innreiseforbud for syv ulike land til USA. Deretter gjennomførte han i tre måneder en såkalt «nulltoleransepolitikk» hvor illegale innvandrere til USA ble separert fra sine barn. 2300 barn ble tatt vekk fra sine foreldre.

Trump har gjennomført den lengste stengning av offentlig virksomhet i USA noensinne fordi han ikke får penger fra Kongressen til bygging av muren mot Mexico. Siden 22. desember har 800.000 statlig ansatte gått uten lønn som følge av nedstengningen. I desember 2018 trakk han USA sine styrker ut av Syria. Avgjørelse høstet kritikk fra flere hold, deriblant fra Norges Utenriksminister Ine Eriksen Søreide. Hans egen forsvarsminister Jim Mattis trakk seg fra sin stilling fordi han var uenig i avgjørelsen.

Databasen Fact Checker hevder at Trump har løyet 6420 ganger de første 649 dagene av sin presidentperiode. Trump raljerer med sine motstandere og med sine medarbeidere. Etter ett år i presidentstolen hadde 34 prosent av hans medarbeidere enten sluttet, fått sparken eller blitt omplassert. Trump har satt nye rekorder i å skifte ut sine medarbeidere og ministere i høyt tempo. Et gjennomsnitt av meningsmålingene i hans presidentperiode viser at han er den minst populære presidenten siden man startet med slike måler i 1937.

Trump tilhører det republikanske partiet som tradisjonelt sett er et konservativt parti. Konservativ politikk kjennetegnes ved gradvise endringer, moderasjon, tillit til enkeltmennesker, tro på markedsøkonomi og frihandel. Dette er på svært mange områder det motsatte av det Trump står for. Hans politikk bygger handelshindre, tar lite hensyn til enkeltmennesker og er alt annet moderat. Trump sin uforutsigbare politikk destabiliserer verden på flere områder.

President Kennedy sa i sin store tale i Berlin i 1963 at Berlinmuren var en fornærmelse mot historien og menneskeheten. Vi husker President Reagan på Brandenburger Tor i 1987 og hans klokkeklare budskap til Mikhail Gorbatsjov: «Tear down this wall». Tidligere amerikanske presidenter har kjempet imot murer. Trump vil i stedet bygge en mur. Ikke langt borte fra USA, men langs USA sin egen grense mot Mexico. En slik mur hører ikke hjemme i moderne demokratiske samfunn. Den er et konkret bevis og et symbol på den politiske avgrunnen mellom de nevnte presidentene og Trump.

Donald Trump har vist at han mener mye av det han sier, og at han er villig til å gjennomføre sin politikk. Det er bekymringsfullt for verden, og det er bekymringsfullt for Norge som er svært avhengig av internasjonal frihandel og et sterkt NATO – samarbeid med USA i spissen. Vi trenger et USA som viser veg, tar ansvar og er til å stole på.

Med Trump i det hvite hus gir det trygghet å vite at den amerikanske grunnloven er sinnrikt utformet med såkalte «Checks and balances» for å gi en god balanse mellom presidenten, kongressen og høyesterett. Grunnloven er konstruert for å hindre maktmisbruk, og for å sikre at det er folket som til syvende og sist bestemmer. Ikke en enkelt president. Dette systemet trenger vi nå.

Omkring 800.000 nordmenn utvandret fra Norge til USA mellom 1830 og 1920. Norge har kulturelt og historisk sett sterke bånd til USA, og disse båndene lever fortsatt. Mange nordmenn er glade i USA. For meg og mange i Norge har USA stått som et symbol på muligheter, frihet og internasjonalt ansvar. De amerikanske presidentene har gjennom historien, med enkelte unntak, bygget opp under dette bildet. De har løftet frem den amerikanske drømmen, de har tatt internasjonalt ansvar og de har hatt en væremåte og fremtreden som man kan forvente av verdens viktigste leder.

Dette har endret seg med Trump. USA er ikke det samme. Verden er ikke den samme. Verdens viktigste leder burde ha som mål å gjøre verden tryggere, friere og mer solidarisk. I stedet bygger han hindre og skaper ustabilitet og motsetninger. Jeg håper dette endrer seg etter presidentvalget om to år, og at vi igjen kan få en amerikansk president til å stole på. Verden trenger et stabilt USA som tar internasjonalt ansvar.

Yngve Sætre, Ordførerkandidat for Elverum Høyre

(Publisert første gang i Østlendingen 22.01.19)

 

Publisert av: Yngve Sætre | april 6, 2019

Elverumsskolen imponerer!


Rådhuset 04.08.15

Grunnskolepoengene for 10. trinn i Elverum har blitt kraftig forbedret de siste årene. I 2009 var gjennomsnittet i Elverum 37,2 poeng. I 2018 ble resultatet 42,5 poeng. Dette er over gjennomsnittet i Hedmark og på landsbasis. Kun tre kommuner i Hedmark gjør det bedre enn oss. Vi ser samme trenden på de nasjonale prøvene. På 8. og 9. trinn ligger Elverum på eller over landsgjennomsnittet på alle indikatorer, og på åtte av ti er det forbedring siden forrige måling.

Resultatene er imponerende. Utviklingen er resultat av et bevisst arbeid over tid for å heve resultatene i Elverumsskolen. Det er all grunn til å gi honnør til den innsatsen som elever, lærere, foreldre og foresatte har lagt ned i dette arbeidet.

Det er flere faktorer som er avgjørende for å skape en god skole. Disse går igjen både på nasjonalt og lokalt nivå. Skoleeiere, foreldre, lærere og elever har på ulike måter helt avgjørende roller i skoleutviklingen.

Skoleeier er sentral i å gi rammebetingelser for skolen, men de har også et bredere ansvar. Skoleeier – altså kommunestyre og fylkesting – må følge med, stille spørsmål, og komme med innspill og forslag til forbedringer. Skoleeiere må involvere seg i mer enn budsjetter og bygninger. De må ta en aktiv og bevisst rolle i utviklingen av skolen.

Foreldrenes rolle er også viktig for en god skoleutvikling. Vi vet generelt at barn med foreldre som har høyere utdanning gjør det bedre på skolen. Men det er ikke foreldrenes utdannelse i seg selv som er avgjørende. Det er verdt å merke seg det professor Thomas Nordahl sier om dette: «Det viktigste foreldre kan gjøre er ikke å hjelpe barnet med leksene, det er å fortelle ungene at skole er viktig. Og det er noe alle foreldre kan gjøre.»

Det sentrale er altså engasjementet og holdningen til foreldrene. Det er ikke avgjørende at foreldre skjønner annengradslikningen, den kjemiske formelen, eller de tyske glosene. Det som er avgjørende er at de følger opp, spør, sjekker og viser interesse. Foreldrene må bidra til at skole får førsteprioritet hos elevene!

Den viktigste enkeltfaktoren for en god skole er kvaliteten på lærerne. Derfor er det avgjørende at lærerne gis gode arbeidsvilkår og utviklingsmuligheter. Dessuten er det et kjennetegn på land med suksess innen skole at lærerne har høy status i samfunnet. Dette er tilfellet blant annet i Finland og i Sør – Korea. Dette er to land som gjør det svært bra i internasjonale skoleundersøkelser. Høyere status for lærere vil gjøre læreryrket mer attraktivt. Det vil gi lærerne større autoritet, og det vil gjøre skolen viktigere i samfunnet.

Status handler ikke bare om ressurser, det handler minst like mye om samfunnets bevissthet. Vi må i større grad verdsette læreren som samfunnsbygger. Lærerne ruster de neste generasjoner for fremtiden. Det er en av de aller viktigste oppgavene i samfunnet.

I tillegg er det ett forhold som ikke automatisk kommer med større ressurser, høyere status for lærerne og en mer aktiv skoleeier. Det er elevenes innsats. Innen både skole, arbeidsliv og personlig utvikling er personlige innsats og dedikert arbeid vanskelig å komme utenom. Vi må tørre å si det. Uansett nivå er det ytterst få som oppnår sine mål bare ved talent. Konsentrasjon, tid, øving og innsats er avgjørende for å få fullt utbytte av skolen.

De gode resultatene i Elverumsskolen tyder på at vi har lykkes i mye av dette. Men vi skal videre. Fortsatt er det for mange som går ut av skolen uten gode nok basiskunnskaper – også i Elverum. Frafallet i videregående skole i Hedmark er fremdeles for høyt. Som nasjon må vi ha mål om å løfte skoleresultatene betydelig.

For å skape en bedre skole må vi bidra fra alle hold. Skoleeiere må sørge for gode rammebetingelser og ta en aktiv rolle som pådriver. Foreldrene må ta ansvar, vise engasjement og understreke viktigheten av skole. Vi må gi lærerne økt status i samfunnet, både i form av ressurser og økt bevissthet. Budskapet til den enkelte elev er at skolen er vegen til dine drømmer, og vegen er brolagt med helhjertet innsats.

Yngve Sætre, Ordførerkandidat for Elverum Høyre

(Publisert første gang i Østlendingen 21.11.18)

 

« Newer Posts - Older Posts »

Kategorier