Den fanger halvparten av våre klimagassutslipp, den huser 60 prosent av våre arter, den gir en førstehåndsverdi på cirka 58 milliarder årlig, og den sysselsetter totalt om lag 25 000 arbeidstakere.
Samtidig er mulighetene i skogbruket enorme. Nøkkelen er et aktivt skogbruk som kan ta en større rolle i det grønne skiftet.
Vi kan lage nye produkter av skog og tre, erstatte produkter laget av fossilt materiale med skogsråstoff, og bruke skogen mer aktivt i klimakampen.
For å peke ut vegen videre for skogbruket bør vi kjenne til historien.
Norsk skogpolitikk de siste hundre år har vært en suksess.
Rundt år 1900 ble det laget en bevisst strategi som har ført til at stående volum har tredoblet seg, og tilveksten har mer enn doblet seg.
Rundt år 2000 ble det innført et system med miljøregistreringer og en justering av skogbehandlingen.
Dette har gitt gode resultater for biologisk mangfold.
Arealet med gammel skog er mer enn doblet, mengden død ved er økt betydelig og det har vært en nedgang i antall arter i skog som er truet.
I disse dager innfører skogbruket en ny miljøstandard. Dette har blant annet høyere mål for lukkede hogster.
I praksis er all norsk skog sertifisert etter PEFC – standarden. Norge er det landet i Europa som har høyest andel sertifisert skog.
Skogbruket gjør en stor innsats for miljø og klima i dag, men må som alle andre være innstilt på å gjøre enda mer.
Samfunnet skal stille klare miljøkrav til skogbruket, men det må gjøres med tillit til skognæringen, og med respekt for privat eiendomsrett.
Det må gjøres ved å justere dagens system, ikke med å snu det opp ned. Vi må ikke helle barnet ut med badevannet.
Forslaget fra SV vil bremse skogbruket og ta det i feil retning. Det vil gi mer byråkrati, lavere produksjon og svekke skogens rolle i klimakampen.
Det tjener ikke hverken miljø, samfunn eller klima på.
Skogpolitikken må fortsatt sikre en god balanse mellom verdiskaping, klima og miljøhensyn.
Som en del av balansen skal vi sikre at skogbruket ivaretar viktige miljøverdier. Høyre fremmer derfor et forslag om å gjennomgå registreringssystemet for å sikre at det holder god kvalitet.
Men hovedpoenget er fortsatt at skogen skal brukes.
Vi må ha et aktivt og bærekraftig skogbruk for å nå våre mål i det grønne skiftet.
34,6%! Dette fikk Høyre i en måling for en uke siden. Høyre i 2023 er et bredt liberalkonservativt folkeparti.
I det siste har jeg stilt meg selv spørsmålet: Når er Høyre på sitt beste? For meg er det når vi klarer å gjøre om vårt idegrunnlag til praktisk politikk for mennesker og samfunn.
Jeg vil gi noen eksempler. Jeg mener Høyre er på sitt beste når vi står knallhardt på den private eiendomsretten.
Mennesker rundt i hele landet må ha trygghet for sin egen eiendom, og få lov til å utvikle den så lenge det ikke skader samfunnet aller andre mennesker.
Høyre er på sitt beste når vi er offensive i klimapolitikken.
Jeg vil nevne et eksempel som er viktig for Innlandet. I 1989 leverte Johan C. Løken og Kaci Kullmann Five sitt dokument 8 forslag om å legge avgjørende vekt på Co2 binding i skog i klimapolitikken.
Dette var banebrytende og hele seks år før det første klimatoppmøtet noensinne. Nå er Co2 binding i skog en bærebjelke i klimapolitikken.
Høyre er på sitt beste når vi åpner døren på gløtt for kjernekraft. Ny teknologi er vår venn, ikke vår fiende, og vi kan ikke låse oss fast i tidligere prinsipper når teknologi og rammevilkår endrer seg.
Høyre er på sitt beste når Nikolai Astrup drar i gang en debatt om vi skal sette begrensninger på barns bruk av sosiale medier.
Når barn bruker opptil seks timer daglig på skjerm er det ikke nok med formaninger, da må vi se på regelverket.
Høyre er på sitt beste når Erna reiser landet rundt og skaper engasjement, og når Bent Høie holder taler på koronapressekonferanser som får folk til å bli trygge og felle en liten tåre.
Jeg mener at Høyre er på sitt aller beste når vi snakker om og viser hjerterom og solidaritet.
Det er ingen grunn til at sosialister og venstresiden skal eie disse begrepene.
Tvert imot.
Ekte solidaritet skapes ikke av staten eller av oljepenger. Det må gis mellom mennesker med sosialt ansvar.
Kort sagt mener jeg at Høyre er på sitt beste når vi fører en lyseblå helhetspolitikk slik den ble utformet av «Det moderne Høyres far», Sjur Lindebrække.
Vi må gi mennesker frihet og tillit, men også sette grenser hvis friheten blir skadelig, vi må tenke i et generasjonsperspektiv og være teknologioptimister.
Vi må ta vare på de svakeste, inkludere alle og vise sosialt ansvar.
Jeg vil ønske alle sammen lykke til med den kommende valgkampen!
Med Høyre på sitt beste blir kommunene i Innlandet et bedre sted å leve og bo.
Dette er en sak med stort engasjement, og det er gode argumenter både for å si ja og nei til flytting av Vinmonopolet til Amfi.
Også i Høyre er det ulike meninger, og Høyres gruppemøte var delt med 9 som var for Storgata, og 6 som var for AMFI. Mitt syn er sammenfallende med flertallet på Høyres gruppemøte, og jeg kommer til å stemme nei til søknaden fra Vinmonopolet om flytting.
Den nylig vedtatte byplanen har veid tungt for mitt standpunkt. Der står det klart at vi skal tilrettelegge for liv i gater, byrom og torg, og vi skal arbeide for en forsterking av Storgata som aksen i byen vår.
Ett ja til AMFI er etter mitt syn i strid med byplanen.
Polet er den aktøren med desidert størst omsetning i Storgata. Flytter polet vil det være negativt for butikkene rundt. Dette er ren logikk, som bekreftes av en analyse utført av Asplan Viak.
Denne viser at Kristiansund hadde 50 prosent av sin handelsomsetning i sentrum, mens Molde og Ålesund hadde 29 og 34 prosent.
En viktig forskjell på de tre byene er at det bare er Kristiansund som har Vinmonopol i sentrum.
Vi bør løfte blikket og se hvordan andre byer bruker plassering av Vinmonopol i byutviklingen. Morten Ednes ved Norsk Design og Arkitektursenter peker på at plassering av Vinmonopolet blir stadig viktigere for utviklingen av norske byer.
Dette se vi flere eksempler på. Et samlet politisk miljø i Høyrestyrte Bærum har sagt nei til flytting av pol til kjøpesenter.
I Lillehammer har det vært politisk enighet om det samme, og de har også vedtatt i sine alkoholpolitiske retningslinjer at polet skal ligge i indre sentrum. Kongsvinger har også sagt nei til flytting av pol til kjøpesenter.
Så mener jeg også vi må lytte og ta hensyn til vårt eget lokale næringsliv.
Bedriftene i sentrum har vært samlet i sitt krav om at polet må ligge der det er i dag.
Disse bedriftene møter hard konkurranse med blant annet økt netthandel, men de står på for å få hjulene til å gå rundt. Nå ber de kommunen om å utøve næringspolitikk som legger til rette for vekst i Storgata. Det kan vi ikke overse.
Denne saken handler egentlig om noe mye mer enn plassering av et pol. Den handler om hva slags by Elverum skal være, og hvordan vi skal overlate den til neste generasjoner.
Jeg studerte på Ås i fem år rundt årtusenskiftet. I Ås var det ikke noe kjøpesenter, men det var et trivelig sentrum med en liten pub, en «altmuligbutikk» for rådville studenter, en frisør og et par andre småbutikker.
På Ski, som ligger 10 minutters kjøretur unna, lå Ski Storsenter midt i sentrum, og dominerte hele bybildet. Senteret var stort og flott, men samtidig så upersonlig at det kunne ligget hvor som helst i Norge eller Europa.
Det jeg personlig sitter igjen med 25 år etterpå er at Ski var ensbetydende med Ski Storsenter, mens Ås hadde personlighet, historie og sjel. Rett og slett et sted jeg kunne tenkt meg å bo.
Det hører med til historien at Ås sentrum har blomstret de siste årene, og der ligger polet midt i sentrum som en del av bybildet. På Ski ligger polet på Ski Storsenter.
Poenget er at vi må ta et valg om hva slags Elverum vi ønsker for fremtiden.
Skal vi bli kjøpesenterbyen som Ski, eller skal vi bli byen med et levende sentrum med sjel?
Det er dette det handler om. Ikke misforstå meg, vi trenger sterke kjøpesentre i Elverum og jeg ønsker de alt godt, men det er fremdeles Storgata og sentrum som er hjertet i byen vår.
Storgata har et utrolig potensial til å skape attraktivitet og opplevelser for Elverumsinger og besøkende.
Og ja, det kan virke krevende å skape en Storgate som vil løfte byen vår.
Men vi kan ikke si nei til oppgaven fordi den er krevende. Da bør vi i stedet arbeide enda hardere mot målet.
Jobben bør begynne med å si nei til søknaden fra Vinmonopolet.
Ikke fordi vi er imot AMFI, men fordi vi er for Storgata og et levende sentrum.
Elverum kommune har lenge hatt en krevende økonomi med små marginer. Det er nødvendig å tenke nytt. Vi må prioritere kommunens kjerneoppgaver, og de som trenger det mest. Dette er hovedsaken for Høyre i vår alternative budsjett- og økonomiplan for de neste fire år.
Høyre vil ha en stor satsing på skole. Tiden er nå overmoden for å starte rehabilitering av Hanstad barneskole. Dette behovet kommer ikke til å forsvinne av seg selv. Tvert imot vil behovet bare øke hvis vi venter enda lenger. Høyre vil derfor bruke 75 millioner kroner på rehabilitering av Hanstad barneskole med planlegging i 2024, og gjennomføring i 2025 og 2026. Vi vil også bruke en million kroner på innkjøp av læremidler til skolen. Det er gode digitale læremidler i Elverumsskolen, men elevene trenger fremdeles skolebøker til for eksempel dybdelesing. Det er nødvendig å skifte ut mange av de gamle og slitte lærebøkene i Elverumsskolen med nye bøker.
Høyre vil også satse på helse. Tall fra 2021 viser at det har vært en økning i antall henvendelser knyttet til rus og psykisk helse i Elverum. Folkehelseprofilen viser også at Elverum har større behov innen psykisk helse enn fylket og landet forøvrig. Høyre vil derfor videreføre tiltakene med Rask psykisk helsehjelp, og lavterskeltilbudet GRIP for personer med rusutfordringer. Kommunedirektøren ville avslutte disse prosjektene, men Høyre sier nei til å kutte slike tilbud til sårbare grupper. På disse områdene er det bedre å være i forkant enn å reparere i etterkant.
Vi vil også prioritere midler til en ny legestilling på helsestasjon og institusjon. En viktig grunn er at kommunen med dagens ressurser ikke rekker å gjennomføre legeundersøkelse av alle skolebarn ved skolestart eller i løpet av det første skoleåret. Det må vi få på plass i Elverum.
I tråd med hva Høyre har sagt tidligere vil vi sette i gang et forprosjekt når det gjelder solceller på kommunale bygninger. Vi vil også innføre meråpent bibliotek. Dette er et konsept med bibliotek som i praksis er døgnåpent for de som har fått tilgang. I tillegg vil vi støtte Folkehjelpen i Norge med 25.000 kroner, og Elverum Røde Kors med 25.000 kroner. Vi er inne i krevende økonomiske tider, og det er viktig å gi et bidrag til de frivillige som hjelper de som sliter.
Høyre sier også klart nei til avgiftsparkering i sentrum. Det er helt feil å sende en slik regning til innbyggere og besøkende. Parkeringsavgift vil ramme både innbyggere og den lokale handelsstanden i en vanskelig tid. Ordningen med parkeringsskiver og gratis parkering i sentrum må derfor fortsette.
Høyres budsjettforslag styrker tjenestene til innbyggerne, og forbereder oss for fremtiden. Høyre har også ansvarlige inndekningsforslag som gir totalt 14,5 millioner kroner i overskudd de neste fire år. Dette er om lag 2,5 millioner kroner mer enn i det vedtatte budsjettet til Ap, Sp, SV og MDG. Høyre vil sette overskuddet på fond og bygge opp økonomiske reserver for fremtiden. Høyres budsjettforslag viser at vi til tross for en krevende økonomi får til mye når vi tør å prioritere.
Mitt og Høyres håp for den kommende fireårsperioden er at kommunestyret evner å løfte seg, ta ansvar, og prioritere det som er viktigst for innbyggerne. Alt tyder på at både Elverum og landet som helhet går inn i mer krevende økonomiske tider i takt med endring i demografi og oljeinntekter. Men vi har fremdeles et handlingsrom. Dette må vi bruke til det beste for innbyggerne!
Et godt ordtak sier at tiden for å reparere taket er når sola skinner. For å fortsette den tankegangen kan vi trygt si at sola fremdeles skinner i Elverum, men vi må benytte de neste årene godt til å forberede oss på mer ruskete vær og krevende tider. Det haster med å gjøre de viktige tiltakene og de rette valgene for fremtiden!
Yngve Sætre, Ordførerkandidat og gruppeleder i Elverum Høyre
Elverum kommune har lenge hatt en krevende økonomi med små marginer. Det er nødvendig å tenke nytt. Vi må prioritere kommunens kjerneoppgaver og de som trenger det mest. Dette har vært hovedprioriteringene for Høyre i årets budsjett. Jeg vil nå gå igjennom Høyres endringsforslag.
Inntekter I1 Vi sier klart nei til å innføre parkeringsavgift i sentrum, noe som gir mindre inntekter på 2 millioner i 2023 og nesten 4 millioner kroner årlig i resten av økonomiplanperioden, sammenlignet med kommunedirektørens forslag.
Vi vil minne om at inntektene ved å innføre avgiftsparkering er høyst usikre. Det viktigste argumentet for å si nei til parkeringsavgift er likevel at dette vil gi Elverums befolkning og besøkende ytterligere en utgift i en tid hvor det er det siste de trenger.
Utgifter På utgiftssiden har Høyre en rekke forslag til endringer. Jeg tar de i rekkefølge slik de står i forslaget.
U1 Vi vil legge ned Sørskogbygda skole fra august 2023, noe som gir en innsparing på 1,5 millioner i 2023 og 3,7 millioner årlig i resten av fireårsperioden.
Hovedgrunnen til dette er det synkende elevtallet i Elverumsskolen som gjør at vi får en overkapasitet på flere hundre elevplasser om få år. Vi vil bruke mindre penger på skolebygg og mer på skolens innhold, og da må vi endre skolestrukturen.
U2 Vi har lagt inn midler til en ny legestilling på helsestasjon og institusjon. Dette er i tråd med ønsket fra kommunedirektøren, og vi mener det er sterke grunner for å opprette en slik ny stilling.
En viktig grunn er at man med dagens ressurser ikke rekker å gjennomføre legeundersøkelse av alle skolebarn ved skolestart eller i løpet av det første skoleåret.
U3 Vi har også lagt inn en million kroner til innkjøp av læremidler i skolen med vekt på skolebøker. Vi har gjort mye på digitale læremidler i Elverum, men det er fremdeles viktig med fysiske lærebøker og på det området er det stort behov for utskiftning.
U4 Vi i Høyre synes det er merkverdig at kommunedirektøren har foreslått å avvikle prosjektet med Rask psykisk helsehjelp. I årsberetningen for 2021 går frem at det har vært en økning i antall henvendelser knyttet til rus og helse i Elverum.
Folkehelseprofilen viser også at Elverum har en større andel psykiske lidelser og symptomer i befolkningen enn i fylket og landet forøvrig. Etter Høyres mening er det helt feil å legge ned Rask psykisk helsehjelp, og vi har lagt inn midler til fortsatt drift av dette viktige tiltaket.
U5 Høyre vil også videreføre GRIP – prosjektet. Dette er ett av tiltakene vi har lagt inn etter behandlingen i formannskapet. Argumentasjonen rundt dette er litt det samme som med rask psykisk helsehjelp. Det er et økende behov og vi bør ikke kutte et slik tilbud til sårbare grupper.
U6 Vi vil utrede konkurranseutsetting av teknisk sektor til 200.000 kroner i 2023. Undersøkelser viser at danske kommuner har hatt besparelser på om lag 10 prosent ved å konkurranseutsette, mens konkurransetilsynet har gjort undersøkelser som viser at besparelsene ligger i snitt på 20%. Vi mener vi er nøkterne når vi legger oss på tre millioner i årlige besparelser.
U8 til U12 Dette gjelder enkeltbeløp i 2023. I tråd med hva Høyre har tatt opp tidligere vil vi sette i gang et forprosjekt når det gjelder solceller på kommunale bygninger.
Vi vil også utrede organiseringen av kommuneskogen. Vi er ikke overbevist om at kommunalt foretak er den ideelle organiseringen, og vi vil vurdere andre organisasjonsformer for å få en bedre ressursutnyttelse.
Vi vil også innføre meråpent bibliotek som er et konsept med bibliotek som i praksis er døgnåpent for de som har fått tilgang til dette.
I tillegg gir vi også støtte til Folkehjelpen i Norge med 25.000 kroner, og til Elverum Røde Kors med 25.000 kroner. Vi er inne i krevende økonomiske tider og vi vil vise at vi setter pris på de organisasjonene som legger ned en innsats for de som har de vanskeligst.
Investeringer Inv 1 Dette gjelder Rådhusplassen som vi ikke vil bruke midler på nå. Dette frigjør fem millioner kroner til disposisjonsfondet, noe som også er synliggjort på første side i vårt forslag.
Inv. 2 Så lenge jeg har vært med i Elverumspolitikken har vi snakket om behovet for å rehabilitere Hanstad skole. Nå har skoleutredningen og vedtaket i kommunestyret i praksis konkludert med at Hanstad skole ikke skal legges ned. Det er også avklart at ungdomsskoledelen skal flyttes.
Derfor er tiden nå overmoden for å sette i gang med rehabilitering. Høyre vil bruke 75 millioner kroner på dette med start med planlegging i 2024, og gjennomføring av rehabilitering i 2025 og 2026.
Inv. 3, 4 og 5 Høyre vil ikke investere i kirkestue i Nordskogbygda og derfor kan vi også selge Kirkeby skole. I tråd med vedtaket i kommunestyret i november har vi også lagt inn redusert investering på den gamle helsestasjonen. Det siste tiltaket er 1,3 millioner i redusert investering som følge av at vi ikke innfører avgiftsparkering.
Oppsummering Oppsummert vil jeg trekke frem noe av det som skiller Høyres budsjett fra de andre forslagene som ble lagt frem i formannskapet.
Et sentralt tiltak for oss er at vi har lagt inn 75 millioner til oppgradering av Hanstad skole. Jeg tror vi må erkjenne at det er grenser for hvor lenge det kan skure og gå før vi gjør en større rehabilitering på Hanstad.
Dette er ikke et behov som kommer til å forsvinne av seg selv. Tvert imot, dette behovet kommer til å øke hvis vi venter enda lenger.
Ellers mener jeg det er verdt å merke seg at vi har funnet penger til en ekstra legestilling. Dette er også et behov som ikke blir borte selv om vi snur hodet den andre vegen. Vi har også viktige enkelttiltak når det gjelder solceller på kommunale bygninger, meråpent bibliotek, en million til skolebøker og støtte til frivillige organisasjoner som skiller oss fra de andre budsjettene. Disse tiltakene styrker våre tjenester til innbyggerne, og forbereder oss for fremtiden.
Høyres budsjett viser at vi til tross for en krevende økonomi får til mye når vi tør å prioritere og tenke fremover.
På bunnlinja har vi 14,5 millioner i pluss de neste fire år. Vi skulle gjerne hatt mer, men vi går i pluss og vi evner å sette av noe på fond.
For å si det som Jan P. Syse: «Selv det enkleste overskudd er bedre enn det mest raffinerte underskudd.»
Mitt og Høyres håp for den kommende fireårsperioden er at kommunestyret evner å løfte seg, ta ansvar, og prioritere det som er viktigst for innbyggerne.
Alt tyder på at både Elverum og landet som helhet går inn i mer krevende økonomiske tider i takt med endring i demografi og oljeinntekter. Men vi har fremdeles et handlingsrom! Et godt ordtak sier at tiden for å reparere taket er når sola skinner.
For å fortsette den tankegangen kan vi trygt si at sola fremdeles skinner i Elverum, men vi må benytte de neste årene godt til å forberede oss på mer ruskete vær og krevende tider.
Det haster med å gjøre de viktige tiltakene og de rette valgene for fremtiden. Dette til det beste for Elverums innbyggere.
Vil ordfører ta initiativ til at det raskt sendes en formell henvendelse fra Elverum kommune til sentrale myndigheter om stengingen av Glomdalsmuseet og Norsk Skogmuseum?
Begrunnelsen for spørsmålet er nyheten mandag denne uken om at Glomdalsmuseet og Norsk Skogmuseum ser seg nødt til å stenge grunnet høye strømpriser.
Anno museum har på det verste en strømregning på om lag kr. 200.000 daglig. Musene blir i første omgang stengt en uke, men mye tyder på at det vil bli lenger.
Dette er en svært beklagelig situasjon. Museene har et nasjonalt ansvar for å ta vare på og formidle historie og kunnskap, og de har en viktig rolle lokalt i å bidra til aktivitet, tilhørighet og attraktivitet.
I den høytiden vi går inn i er det sikkert også mange som hadde planlagt å besøke de to museene i byen vår.
Når museene stenger kan de naturlig nok ikke ivareta sine viktige roller hverken nasjonalt eller lokalt. De får rett og slett ikke utført sine kjerneoppgaver.
Jeg mener det er beklagelig og oppsiktsvekkende at vi som energinasjon er havnet i en situasjon hvor nasjonale museer rett og slett må stenge grunnet høye strømpriser som de ikke kan håndtere.
Lokalt kan vi heller ikke akseptere situasjonen. Elverum kommune har ingen direkte påvirkning på rammevilkår for museene, men vi er vertskommune og vi blir som lokalsamfunn berørt. Derfor må vi også si ifra, og vise vår tydelige støtte til museene.
Jeg vil oppfordre ordfører til å ta initiativ til at kommunen gjør en rask formell henvendelse til sentrale myndigheter om situasjonen.
Vi må beskrive problemene og henstille myndighetene til å finne en løsning som gjør at museene igjen kan åpne.
Elverum kommune er i en krevende økonomisk situasjon. Siste års regnskap viser at vi har dårligere driftsresultat, høyere gjeld og langt mindre på fond enn sammenlignbare kommuner. I tillegg ligger kommunen an til å få et underskudd på mellom 55 og 65 millioner kroner i 2022. Derfor må kommunen vise økonomisk måtehold, og prioritere det som er strengt nødvendig.
I denne situasjonen vil det politiske flertallet, med Ap i spissen, likevel bruke fem millioner kroner på oppgradering av Rådhusplassen. Det betyr at andre områder i kommunen får fem millioner kroner mindre enn de kunne ha fått. Vi vet at det er behov innen flere sektorer, blant annet i skole, eldreomsorg og psykisk helse. Å prioritere Rådhusplassen i dagens økonomiske situasjon er uklokt.
Planene for Rådhusplassen er fine, men de kan ikke sammenliknes med de opprinnelige planene som knytter Rådhusplassen sammen med Glomma. I stedet for å gjøre en dyr flikking på Rådhusplassen nå, bør vi heller vente til den økonomiske situasjonen gjør det mulig med en mer helhetlig oppgradering.
Landets økonomiske situasjon gjør at mange husholdninger, også i Elverum, sliter økonomisk. De må sette tæring etter næring og prioritere det viktigste. Det bør Elverum kommune også gjøre.
Yngve Sætre, Gruppeleder i Elverum Høyre
(Sendt inn til Østlendingen i november 2022, men ikke publisert)
Hvis Elverum skal beholde posisjonen som Skoghovedstad må vi gi tillit til lokale skogeiere. Vi må gi de muligheter til å utvikle sine eiendommer innenfor lovverket, og vi må stole på at de som har skoen på vet hvor den trykker.
Nylig demonstrerte AP, SP og SV i Elverum hvordan man ikke gir slik tillit. Ved å si nei til søknaden fra Marianne Wimmer om fradeling av skog sa de samtidig nei til hennes vurderinger som privat næringsdrivende, og de sa nei til hennes ønske om å utvikle eiendommen videre.
Søknaden fra Wimmer ville gitt gode driftsforhold og forbedret eiendomsstruktur. En fradeling var fullt mulig innenfor lovverket, og i tråd med avgjørelsene i tilsvarende saker i nabolaget. Eiere av tilgrensende og nærliggende skogeiendommer ville fått styrket sitt driftsgrunnlag med gode arronderingsmessige løsninger. Dette gjorde dessverre ikke inntrykk på det politiske flertallet. Saken blir ekstra ille når forhistorien er en næringsvirksomhet som ble hardt rammet av koronapandemien, uten noen kompensasjon fra staten, slik mange andre næringer fikk.
Elverum bør ha mål om å videreutvikle seg som Skoghovedstad. Høyres syn er at vi gjør det best ved å skape muligheter for skognæringen, og gi tillit til lokale skogeiere. I tråd med dette burde fellesforslaget fra Høyre, FRP og MDG blitt vedtatt slik at Marianne Wimmer kunne få fradele. Avslaget fra AP, SP og SV er sterkt beklagelig.
Som nevnt i formannskapsmøtet onsdag ønsker jeg å stille et muntlig spørsmål til Politiet i dagens møte. Det er som følger:
Vil Politiet i Elverum vurdere å innføre kraftigere tiltak for å begrense vold og kriminalitet i Elverum, herunder innføre videoovervåking på strategiske steder i sentrum?
Bakgrunnen for spørsmålet er følgende:
Utgangspunktet for spørsmålet er voldshendelsen utenfor Kremmertorget i Elverum fredag 7. oktober der en mann i slutten av tenårene ble slått ned og deretter sparket i holdet.
Den nevnte episoden er svært alvorlig. Vi kan ikke akseptere at slikt skjer i vår by.
Heldigvis ble episoden filmet av et overvåkingskamera utenfor Kremmertorget, noe som har gitt politiet sterke bevis.
Dette viser hvor viktig slike kameraer er for å oppklare denne typen saker. Det er helt sentralt at slik meningsløs vold oppklares og straffeforfølges, først og fremst av hensyn til offeret, men også for å forebygge flere episoder.
Jeg mener at denne hendelsen på nytt aktualisererer videovervåking av strategiske steder i sentrum av Elverum.
Jeg tok opp dette første gang i kommunestyret i desember 2019, og jeg mener det har blitt enda mer aktuelt siden den gang. Dette støttes av tall fra SSB som viser at det har vært en bekymringsfull økning av voldssaker i Elverum.
Ifølge SSB har antall anmeldte saker for vold og mishandling i Elverum økt fra 124 i 2010/2011 til 183 i 2020/2021. Dette er en økning på hele 48%. I den samme perioden er økningen i Hamar på 12%, og i Ringsaker på 16%.
Det er også et varsko i seg selv at antall anmeldte voldssaker i Elverum er betydelig høyere enn i Ringsaker. I Elverum var det 183 anmeldte saker siste år, mens det var 142 i Ringsaker. Dette til tross for at Ringsaker har et mye høyere folketall enn Elverum.
Jeg mener at tallene, sammen med episoden 7. oktober, taler for at det bør settes inn tiltak for å gjøre Elverum til en tryggere by med mindre kriminalitet. Videokameraer i sentrum er ikke svaret alene. Men det kan være ett av flere tiltak.
Erfaringene fra Brumunddal som har hatt dette i flere år er gode. Som nevnt er det altså grunn til å understreke at Ringsaker har betydelig færre anmeldte voldssaker enn Elverum, selv med 14.000 flere innbyggere.
Det er også grunn til å merke seg hva politiet i Ringsaker v/ Terje Krogstad sa til Østlendingen i 2019 om sine erfaringer med videoovervåking.
Jeg siterer: Det virker forebyggende, ikke minst siden vi var aktive i media med å gjøre videoovervåkingen kjent. Dessuten er videoovervåkingen godt merket. Tyverier og skadeverk er redusert som følge av dette. Handelsstanden har satt pris på tiltaket, som har gjort sentrum tryggere.
Jeg håper at politiet i Elverum bruker erfaringene fra Brumunddal, og innfører videoovervåking også her. Elverum skal være en trygg by for alle, og mye tyder på at videokameraer på strategiske steder i sentrum vil bidra til det.
I Elverum kommunestyre 22. juni fikk Arbeiderpartiet flertall for sitt forslag om å bevilge fem millioner kroner til utbedring av Rådhusplassen. Bare Høyre og Frp stemte imot. I praksis vil en stor del av de fem millionene gå til å fjerne dagens asfaltdekke og legge brostein på Rådhusplassen. Forslaget fra Ap har gode intensjoner, men spørsmålet er om det er Rådhusplassen som er Elverums største utfordring nå? Jeg og Elverum Høyre mener svaret på det er nei. Elverum kommune har andre og viktigere oppgaver vi burde brukt disse pengene på.
Elverum kommune har gjennom flere år hatt økonomiske utfordringer som skyldes sviktende befolkningsvekst, kombinert med høy lånegjeld. Dette har gjort det nødvendig med tøffe innsparingsprosesser, som har inkludert nedbemanning med flere titalls årsverk. De økonomiske kuttene har også gitt konsekvenser for kommunens tjenester til innbyggerne.
Ett eksempel på dette er skolesektoren, som har vært utsatt for flere runder med kutt. Blant annet er utdanningskontoret redusert med tre årsverk. Lite kapasitet ved utdanningskontoret ble pekt på som hovedårsaken til at Elverum kommune ikke søkte på det statlige tilskuddet til sommerskole i 2021. Dette gjorde at kommunen gikk glipp av om lag to millioner i tilskudd. Elverum har gode resultater i form av grunnskolepoeng, men dessverre gir ressursmangel negative følger for skolens innhold.
Også på andre områder ser vi store behov. I mars kom det nye tall om barn som lever i husholdninger med lavinntekt. Dette er det som ofte omtales som barnefattigdom. Tallene viser at 14,9 prosent av barna i Elverum lever i husholdninger med vedvarende lavinntekt. Dette er høyere enn fylket, som ligger på 12,9 prosent, og høyere enn landet, som ligger på 11,7 prosent. Elverum ligger også høyere enn Hamar, Stange, Gjøvik og Ringsaker. Dette er kommuner vi vanligvis sammenlikner oss med.
Tallene for barnefattigdom er bekymringsfulle. 14,9 prosent tilsvarer 572 barn, noe som er om lag det samme som elevtallet på Elverum ungdomsskole. Potensielt påvirkes disse barna daglig av at de lever i en familie med lavinntekt. Dette en utfordring vi ikke kan overse. Med dagens rekordhøye priser på strøm, drivstoff og mat forsterkes problemene. Mange barnefamilier får trangere økonomi.
Oppvekstprofilen til Elverum viser også andre foruroligende tall. En mindre andel av ungdomsskoleelevene i Elverum er med i en fritidsorganisasjon enn gjennomsnittet i fylket og i landet. Samtidig har ungdomsskoleelevene i Elverum mer skjermtid. Hele 51 prosent bruker mer enn fire timer daglig foran en skjerm. Vi har veldig mange engasjerte og aktive ungdommer i Elverum, men tallene viser et behov for å forsterke tilbudet til barn og unge utenom skoletid.
Med disse utfordringene mener jeg og Elverum Høyre at det er feil å prioritere Rådhusplassen ved første anledning kommunen har midler til rådighet. Som andre med begrensede ressurser må kommunen sette tæring etter næring. Vi må bruke midlene først der det er størst behov.
Derfor fremmet Høyre et alternativt forslag i kommunestyret 22. juni. I stedet for å bruke fem millioner på Rådhusplassen foreslo vi å bruke fem millioner kroner mer på barn og unge i Elverum. Dette fordelt på skole, frivillig sektor og aktivitetstilbud for barn og unge. Fem millioner løser ikke alle utfordringer, men det ville gitt et viktig bidrag på et område med stort behov. Dessverre falt vårt forslag om å prioritere barn og unge. Flertallet ville heller bruke penger på Rådhusplassen.
En kommune kan ikke være alt for alle. Men den kan være mer for de som trenger den mest. Men da må vi evne å prioritere. Høyres prioritering er klar. Vi må løse de største utfordringene først, og vi må vise det ved handling. Rådhusplassen må vente. Vi må sette barn og unge fremfor brostein.
Yngve Sætre sin blogg 