Publisert av: Yngve Sætre | juni 22, 2019

Tale ved «Dampens dag» på Elverum stasjon, 22.06.19


Dampens dag 22.06.19

Kjære alle sammen!

Jeg heter Yngve Sætre og er fungerende varaordfører i Elverum. Jeg vil ønske dere alle hjertelig velkommen hit til Elverum stasjon. Jeg vil også gratulere Norsk Jernbaneklubb med 50 – års jubileet i år.

Jeg er sikker på at dere har hatt en fin dag så langt, og jeg håper dere også får et hyggelig opphold her i Elverum. Jeg vil først si litt kort om Elverum og vår rolle som et knutepunkt.

Elverum har litt over 21.000 innbyggere og vi fikk bystatus i 1996. Elverum ligger sentralt plassert på Østlandet og i Skandinavia.

Dette har gitt oss mange muligheter og har også bidratt til at vi er blitt et viktig sted for mange arrangementer.

Festspillene og de nordiske jakt og fiskedager i begynnelsen av august hvert år er kjente eksempler på det.

Vi har også Grundsetmartn som har røtter tilbake til 1594. Dette er kanskje Norges eldste handelsmarked som fremdeles eksisterer.

Grundset har også vært et sentralt sted for jernbanen. Grundsetbanen fra Hamar til Grundset åpnet i 1862 og endestasjonen var da Grundset stasjon, som ligger ca. 300 meter sørøst for dagens stasjon.

Etter dette ble Rørosbanen bygd ut etappevis og den ble ferdig i 1877.

Elverum stasjon ble bygget til åpningen av Solørbanen i 1913. Stasjonsbygningen er tegnet av arkitekten Paul Armin Due.

Vi som bor her i Elverum synes jo at stasjonsbygningen er veldig fin, og det er det flere som synes. Stasjonsbygningen var nemlig blant de nominerte fra Hedmark til kåringen av Århundrets byggverk i perioden 1905 til 2005.

Jernbanen har vært veldig viktig for Elverum helt siden Grundsetbanen åpnet. Tog og jernbane har bidratt sterkt til at vi er blitt det knutepunktet og handelsstedet vi er i dag.

Det eneste vi kunne ønsket oss var det det gikk flere tog, slik at det kunne bli et enda bedre alternativ til andre transportmidler. Men fremtiden er lys for jernbanen. Jernbane er uten tvil et nasjonalt satsingsområde.

Vi er spesielt glade for at elektrifisering av strekningen Hamar – Elverum – Kongsvinger ligger inne i Nasjonal Transportplan vedtatt av Stortinget, og vi håper dette blir realisert så raskt som mulig.

Det bør også være et klart mål at Rørobanen på sikt blir elektrisk. Vi håper også at vi i fremtiden får en bedre togforbindelse til Oslo, og aller helst ønsker vi oss direktetog uten togbytte. Det vil gjøre det mye lettere og raskere å komme seg til hovedstaden.

Som avslutning vil jeg berømme dere som tar vare på disse gamle ærverdige veterantogene. Norsk Jernbanemuseum og Norsk Jernbaneklubb gjør et veldig viktig arbeid.

Tog er kultur, historie og opplevelse smeltet sammen, noe som kommer godt frem på en dag som denne.

Tog og jernbane har også en stor og lys fremtid foran seg når vi som samfunn må gå i en mer grønn og klimavennlig retning.

Til sist vil jeg nok engang ønske dere velkommen til Elverum.

Jeg håper dere nyter tiden her i det flotte været, og jeg håper dere også får lyst til å komme tilbake i andre sammenhenger så raskt som mulig.

Takk for meg!

Reklamer
Publisert av: Yngve Sætre | juni 20, 2019

Innlegg i fylkestinget 17.06.19 om klimaregnskap for Hedmark


Yngve Sætre 2019

Fylkesordfører!

Jeg synes det er bra at denne saken kommer, og at vi får innsikt i utslippene i Hedmark.

Men, det er jo slik at et regnskap skal inneholde både inntekter og utgifter. I denne rapporten virker det som man har glemt, eller i hvert fall har lagt veldig lite vekt på inntektene, som i denne sammenheng er karbonbindingen i Hedmark.

Jeg vil vise det ved følgende talleksempel: Hedmark har et årlig utslipp av CO2 på litt over 1 million tonn. Vi har et mål om å redusere disse utslippene med 40 % innen 2030. Det utgjør en reduksjon på omkring 418.000 tonn CO2.

Rapporten peker på en rekke tiltak for å nå dette målet. Samtidig vet vi at skogen i Hedmark netto fanger 2,9 millioner tonn C02, altså nesten tre ganger så mye som det vi slipper ut.

Det dramatiske ligger i at skogens opptak av CO2 har blitt redusert fra 4,3 til 2,9 tonn fra 2010 til 2015. Denne reduksjonen er på 1,4 millioner tonn, mens målet vårt om utslippskutt er på 418.000 tonn.

Med andre ord er skogens reduksjon i karbonbinding de siste fem år over tre ganger så mye som de utslippsmålene vi ganske sikkert kommer til å slite med å klare innen 2030.

Mitt spørsmål blir dermed som følger: Hvorfor har ikke rapporten berørt tiltak for å øke karbonbindingen i skog?

Her er det presentert en rekke tiltak for å klare utslippskutt på 418 tonn, men det er ikke ett eneste konkret tiltak for å bringe skogens opptak tilbake til 2010 nivå.

Hvis det hadde vært slik at skogens opptak av CO2 er konstant – uavhengig av menneskelig aktivitet – hadde dette vært forståelig. Men slik er det faktisk ikke.

Det store opptaket av CO2 i skog vi har hatt kommer i stor grad som en følge av stor skogplanting i perioden fra midten av 50-tallet frem til 1990.

Fra 1990 og utover ble plantingen redusert fra 70 til 20 millioner planter årlig, og dette er en av årsakene til at opptaket i skog nå er redusert.

Jeg mener at fylkestinget må se disse sammenhengene, og vi må ha fokus også på de 1,4 millionene som har blitt borte, når vi skal finne tiltak for å kutte de 418.

Det positive er at det finnes en rekke tiltak for å øke bindingen i skog.

FN`s klimapanel har stadfestet at klimatiltak i skog er de mest kostnadseffektive klimatiltakene som finnes.

Miljødirektoratet har beregnet at effekten av fire tiltak kan øke karbonopptaket i skog i Norge med over 3 millioner tonn CO2 ved utgangen av dette århundret.

De aktuelle tiltakene er planting av skog på nye arealer, gjødsling av skog, skogplanteforedling og økt plantetetthet. På kort sikt er det gjødsling av skog som er mest effektivt.

Så over til en annen svakhet ved rapporten. Fordøyelse hos husdyr kommer ut som den største utslippskilden i Hedmark. Høyere enn både biler og trailere.

Jeg synes vi bør være svært forsiktige med å gi kua skylda for klimakrisen. Karbon er et grunnstoff og kua i seg selv slipper ikke ut mer karbon enn den tar opp.

Selv om det kan være andre utslipp ved kjøttproduksjon så må vi ha med oss at 2/3 av jordbruksarealet vårt bare kan brukes til å dyrke gras, og mennesker kan som kjent ikke spise gress.

Skal vi bruke disse arealene er husdyrproduksjon eneste mulighet.

Norsk kjøttproduksjon er også vesentlig mer klimavennlig enn det globale gjennomsnittet.

Utslippet i Norge knyttet til produksjon av en kg storfekjøtt ligger på mellom 17 og 22 kilo CO2, mens det globale gjennomsnittet er 46.

Det er derfor et blindspor å stemple den norske kua som et klimaproblem.

Jeg mener disse elementene om karbonbinding i skog og kjøttproduksjon er så viktige at fylkestinget må vise sitt syn på dette.

Mitt og Høyres forslag er derfor at følgende legges til i vedtaket:

Fylkestinget vil poengtere de store gevinstene som ligger i å øke karbonbindingen i skog, og ber om at skogtiltak inkluderes som en viktig del av fremtidige klimastrategier for Innlandet.

Fylkestinget vil også fremheve at norsk kjøttproduksjon er svært klimavennlig sammenliknet med produksjonen på verdensbasis, og grasbasert husdyrproduksjon blir også i fremtiden viktig for å bruke våre jordbruksarealer.

Takk!


Rådhuset august 2015 - alvorlig

Ordfører!

Som kjent fantes det ingen faglige holdepunkter for å stoppe riving av eiendommen Grindheim. Eier forholdt seg hele tiden til de signaler han fikk fra kommunen, og det var at bygningen kunne rives og eiendommen kunne utvikles.

Etter en lang prosess har vi nå kommet til at det ikke bare er eiendommen Grindheim som pålegges bygge og deleforbud.

Hvis kommunestyret i dag følger flertallet i formannskapet skal hele 17 eiendommer i området på Skansen pålegges bygge og deleforbud i fire år.

Det er en sterk inngripen i privat eiendomsrett. I realiteten er det bare det aller nødvendigste av vedlikehold man kan utøve ved et slikt forbud.

To av de 17 eierne har kommet med innspill og gitt utrykk for de negative sidene ved et bygge og deleforbud.

Jeg frykter det kan bli flere negative reaksjoner etter hvert som grunneierne innser hva et slikt forbud i realiteten innebærer.

For å vurdere denne saken er det verdt å ta en kikk på hva lovgiver mener er hensikten med adgangen til å gi bygge og deleforbud.

I stortingsproposisjon 149 (2015-2016) står det følgende. Jeg siterer: «Pbl. § 13-1 er dermed en sikkerhetsventil for å sikre uheldig arealdisponering.» Videre står det følgende: «Et midlertidig forbud mot tiltak begrenser tiltakshaveres råderett for perioden forbudet gjelder og bør derfor brukes med forsiktighet.»

Det er åpenbart at lovgiver mener at et slikt forbud bare skal brukes ved helt spesielle situasjoner. For eksempel når det er konkret fare for at uerstattelige kulturminneverdier skal gå tapt.

Situasjonen vi har i Elverum er ikke slik. Det er kun en bygning hvor det er søkt om riving, og den er ikke engang vurdert av fagmyndighetene til å ha noen verneverdi.

Det er uforståelig for meg og Høyre at det på dette uhyre svake grunnlaget tas i bruk en slik kraftig sikkerhetsventil i plan og bygningsloven mot eiendommen Grindheim og hele 17 andre eiendommer.

Jeg vil understreke at jeg ikke kritiserer rådmannen og administrasjonen i denne saken. De bare gjør det de må gjøre, nemlig å følge opp flertallsvedtaket i kommunestyret.

Det er kommunestyrets flertall som har det fulle og hele ansvaret for hva som skjer i denne saken.

Jeg vil oppfordre det politiske flertallet i denne saken til å vurdere realitetene på nytt.

Det som startet med å hindre riving av en enkelt bygning er nå utvidet til at 17 eiendommer får en sterk inngripen i sin private eiendomsrett.

Mitt spørsmål og min utfordring til både flertallet i kommunestyret og Skansens venner er følgende:

Var det virkelig dette som var målet når denne saken startet?

Høyre ønsker helt klart ikke dette bygge og deleforbudet, og vi vil derfor på nytt legge frem forslaget vårt fra formannskapet om at vi er imot et slikt forbud.

Takk!

Publisert av: Yngve Sætre | juni 5, 2019

Innlegg på strategikonferansen, 05.06.19


Rådhuset 04.08.15

Strategier handler om vegvalg for fremtiden. Hvor skal vi gå for å komme dit vi vil. Da er det først viktig å finne ut hvor vi er.

Status for Elverum våren 2019 er at vi har en arbeidsledighet på 2,2 prosent, noe som er likt med snittet i Hedmark og lavere enn landet for øvrig.

I 2018 ble det skapt 176 nye bedrifter i Elverum. Det er bare i 2015 at det er skapt flere bedrifter i Elverum.

Skoleresultatene har forbedret seg kraftig de siste årene og er nå på 42,5 poeng, noe som er bedre enn snittet både i Hedmark og i landet.

Vi har store reserver av boligtomter og næringsareal, og vi bygger landets mest miljøvennlige bydel i Ydalir med ny skole og barnehage som selve hjertet i prosjektet.

Helsehuset er ferdigstilt, noe som gir et stort løft for kommunens helsetjenester. Om et og et halvt år ferdigstilles Rv 3/25, noe som er svært positivt både for næringsliv og bilreisende.

Det gror i næringslivet og et ferskt eksempel er Goldfish og Uno Marine som planlegger en investering som vil medføre 20-25 nye arbeidsplasser i Elverum.

Aktiviteten i boligmarkedet er høy og i 2018 var boligbyggingen i Elverum i antall kvadratmeter den høyeste siden 2004.

Det er også verdt å nevne at vi nylig har rehabilitert Søbakken og Lillemoen skole og bygget aktivitetsparker ved Sagtjernet og på Restvold.

Dette er i korte trekk statusen vår. Vi har gode resultater på veldig mange områder.

Utfordringen vår er som kjent at befolkningsveksten har avtatt. Svikten utgjør omtrent 39 millioner mindre i inntekter enn det vi hadde forutsatt.

Det er rundt regnet 2,3 prosent av driftsbudsjettet, og det er i den størrelsesorden vi nå må kutte. Det er åpenbart krevende å finne disse pengene, men det er på ingen måte umulig.

Så skal vi også huske at investeringene vi har gjort legger til rette for ny vekst.

Vi er rigget for fremtiden og det er positive tegn i tiden, for eksempel på Smestadtoppen hvor salget av boligtomter har gått over all forventning.

Likevel er det ingen tvil om at den økonomiske situasjonen er krevende. Kommunestyret fikk kuttlisten mandag kveld, altså for mindre enn to døgn siden.

I Høyre er vi ikke klare til å gi noen konkrete signaler angående kuttlisten nå. Nå skal vi jobbe politisk og så skal vi gi signalene i form av et tydelig politisk vedtak i kommunestyret 19. juni.

Men jeg kan gi synspunkter på noen områder.

Av dokumentene som er sendt ut før møtet ser vi at rehabilitering av Hanstad skole er beregnet til å koste 314 millioner kroner.

Det er en enorm sum og det er faktisk mer enn det koster å bygge Ydalir skole med idrettshall.

For å bruke bilspråket virker det som det her er bestilt en Rolls Royce, mens det man trenger kanskje er en Ford Focus stasjonsvogn.

Fra Høyre sin side mener vi 314 millioner er for dyrt, og vi vil ha en ny vurdering hvor vi får flere alternativer å velge mellom.

Blant annet bør vi se på en løsning hvor det ikke bygges nye klasserom på Hanstad, men hvor elevene flyttes til ledig kapasitet på Ydalir i byggeperioden.

På den måte kan vi begrense antall kvadratmeter med nybygg på Hanstad. Det er viktig å presisere at vi har et klart mål om å rehabilitere Hanstad skole, men den må være økonomisk moderat.

Når det gjelder kapellet ønsker vi å se på muligheten for å gå videre med dette, men for å begrense låneopptak vil vi vurdere at EKI kan bygge for kommunen slik at vi reduserer finanskostnader.

Også vil jeg gi et signal til. Det er at Høyre er imot parkeringsavgift i sentrum.

Vi mener dagens ordning sikrer rullering og et attraktivt sentrum tilpasset behovet til de som handler.

Vi mener også at inntektene rådmannen har beregnet ved å innføre parkeringsavgift er svært usikre.

Dette er i hovedtrekk det som kommer som signaler fra meg og Høyre i dag.

Så vil jeg understreke at det er lenge igjen til desember når budsjettet skal vedtas. Mye skal skje og mye skal på plass det neste halve året.

Det kommer innbyggertall 1. juli som er viktige. Det kommer et statsbudsjett i oktober.

Norges Bank skal ha flere rentemøter som har betydning for våre finanskostnader, og den økonomiske veksten i landet har betydning for hvor mye skatt vi får inn i kommunekassa.

Vi må derfor ha litt is i magen, samtidig som vi selvsagt skal ta ansvar og gjøre det som er nødvendig for å sikre en bærekraftig kommuneøkonomi for fremtiden.

Takk!


Rådhuset 04.08.15 (3)

Ordfører!

Et viktig bakteppe i denne saken er de store endringene i energibransjen. Etterspørselen etter energi vil øke betydelig i fremtiden, og behovet for elektrisitet er forventet å øke dobbelt så mye som energibehovet totalt.

Samtidig vet vi at Eidsiva har en egenproduksjon av vannkraft på 3,5 TWh, noe som utgjør to til tre prosent av den totale kraftproduksjonen i Norge.

Med 1000 ansatte og en omsetning på rundt fire milliarder kroner i året kan vi trygt si at Eidsiva er et stort selskap.

Samtidig er Eidsiva en forholdsvis liten kraftprodusent i norsk målestokk.

Eidsiva opererer omtrent dobbelt så mye vannkraft som det de selv eier. Med en kraftbransje i stor endring er det lett å skjønne at Eidsiva blir sårbart når så mye av aktiviteten er knyttet til andre eiere.

Dette gjør at den skisserte avtalen er et godt alternativ.

Det sammenslåtte selskapet blir Norges nest største kraftprodusent og Norges største nettselskap. Det gir større trygghet til å møte fremtiden.

Samtidig er det ikke det å bli større i seg selv som er hovedgrunnen til denne fusjonen. For meg koker det ned til fire avgjørende argumenter for å si ja til avtalen:

· For det første er det sannsynliggjort på en god måte at en sammenslåing vil gi lavere nettleie til kundene enn det man ellers ville fått.

· For det andre er det sannsynliggjort at en sammenslåing vil gi høyere utbytte til eierne.

· For det tredje inneholder avtalen svært viktige forutsetninger om at hovedkontor og ledelse skal være lokalisert på Hamar og styringen i nettselskapet også skal skje fra Hamar. Dette er viktig for å sikre forankring og arbeidsplasser i Innlandet.

· For det fjerde gir dette selskapet styrke til å møte en energibransje i stor endring.

Samlet sett er dette så vektige argumenter at vi i Høyres gruppe ikke har vært i tvil om at det er riktig å si ja til avtalen.

Det er også grunn til å understreke at all informasjon og orientering vi har fått fra selskapet om og i denne prosessen har vært meget god og tillitvekkende.

Dette styrker oss i troen på at dette er riktig.

Høyre støtter derfor formannskapets innstilling i saken.

Takk!


Kjære alle sammen!

Da jeg gleden av å ønske dere velkommen til Elverum og velkommen til oppvekstkonferansen 2019 med temaet «Livsmestring fra 0-18 år».

Vi har et veldig godt program om et viktig tema og vi har mye å se fram til i dag.

Jeg vil starte med å si at en kommune har mange viktige tjenester for sine innbyggere helt fra vugge til grav. Eldreomsorg, helse, infrastruktur og integrering er eksempel på viktige kommunale oppgaver.

Likevel mener jeg det er ett område som skiller seg ut, og det er oppvekst og skole.

Hvis vi svikter når det gjelder å gi de neste generasjoner kunnskap og kompetanse til å ta samfunnet videre og skape gode livsvilkår så kan vi snart miste grunnlaget for at vi i det hele tatt har et samfunn.

Derfor er oppvekst og skole den aller viktigste oppgaven for en kommune.

Jeg vil si litt kort om hva som skjer i Elverumsskolen. Det skjer mye.

Søbakken skole ble rehabilitert i 2014 og 2015. I august 2018 åpnet nye Lillemoen skole med blant annet et nytt bygg i massivtre.

I år åpner ny skole og barnehage i Ydalir, og det blir selve hjertet i den nye bydelen Ydalir hvor det planlegges 1000 nye boenheter. Etter det står rehabilitering av Hanstad skole for tur.

Når det gjelder skoleresultater har vi gjort et stort sprang fra 37,2 poeng i 2009 til 42,5 poeng i 2018. Det er en utvikling som vi er veldig stolte av. Vi er over snittet både i Hedmark og i landet.

Det jobbes godt i Elverumsskolen selv om vi selvsagt skulle hatt mer penger og ressurser til rådighet.

Det er helt sikkert mange som har bidratt til fremgangen i Elverumsskolen, men prosjektet kultur for læring med fokus på kompetanseutvikling i profesjonelle læringsfellesskap har helt sikkert bidratt positivt.

I tillegg så tok kommunestyret initiativ til å utarbeide en skolepolitisk plattform allerede i 2004, og fra politisk hold så liker vi å tro at den også har bidratt i riktig retning.

Viktigheten av konferansen i dag tror jeg ikke kan overdrives.

Som jeg sa så skal neste generasjoner forvalte samfunnet videre med alt det innebærer av tekniske, miljømessige, helsemessige og andre utfordringer.

Men like viktig som at elevene blir egnet til å mestre de faglige utfordringene er det viktig at de blir egnet til å mestre seg selv og sin rolle i samfunnet.

Altså mestre selve livet, noe som er temaet i dag. Å mestre livet og mestre skolen henger selvsagt nært sammen.

Å mestre livet er ingen liten oppgave. Men spørsmålet er: Hva er egentlig livsmestring og hvordan oppnår barn og ungdom det.

Jeg har ikke noe svar, og jeg regner med at det er nettopp det vi skal få vite mer om i dag. Men noen stikkord kan kanskje være trygghet, balanse, stabilitet og empati. Og så handler det antakelig litt om verdier.

Med et verdisett i ryggraden blir det enklere å håndtere seg selv og andre, og oppturer og nedturer i livet.

Verdiene kommer selvsagt fra flere hold. De kommer fra foreldrene og hjemmet, fra lekekamerater og omverdenen for øvrig men også i veldig stor grad fra skole og barnehage og voksne som gir trygghet.

Verdiene blir selvsagt styrket hvis alle disse formidler noe av de samme verdiene.

Livsmestring er åpenbart viktig i alle leveår, men det er den tidlige livsfasen som former oss mest som mennesker. Derfor er denne perioden uhyre viktig.

Kanskje er det slik at det vi opplever som seire i den tidlige livsfasen oppleves som ekstra sterke og nederlagene blir tilsvarende tunge.

Kanskje kan skolen, kommunen og samfunnet bidra til å gjøre nederlagene om til erfaringer som styrker deg, samtidig som seirene gjøres om til din egen «skattekiste» som du kan hente styrke i når nederlagene kommer senere i livet.

For det er jo slik at alle mennesker kommer til å møte motgang en eller annen gang.

Ingen er en vinner på alle områder, men alle er god på noe.

Og absolutt alle kan bli bedre og utvikle seg enten det gjelder å mestre livet eller å mestre skolefagene.

Med dette så ønsker jeg dere nok engang velkommen hit til Elverum og til Norsk skogmuseum.

Jeg blir med i hele dag og jeg gleder meg til å høre mer om dette viktige temaet.

Lykke til med dagens konferanse!


Rådhuset 04.08.15

Fylkesordfører!

Denne rapporten fra Høgskolen i Innlandet gir mange antydninger, men få klare konklusjoner. Hovedkonklusjonen er egentlig at vi ikke kan si noe sikkert om rovdyrenes påvirkning på biologisk mangfold, utover at rovdyrene i seg selv representerer økt artsmangfold.

Videre peker rapporten på at dagens skogbruk og skogbrukspolitikk byr på utfordringer for artsmangfoldet. Jeg synes ikke rapporten gir gode og overbevisende svar på de viktige problemstillingene den tar opp.

Delvis fordi det ifølge rapporten mangler kunnskap på området, og delvis fordi antydningene i rapporten er sprikende og vagt underbygget.

Hele 159 kilder er brukt i dette arbeidet, mange av de er utenlandske. Jeg synes det er litt påfallende at man tilsynelatende hopper over en av hovedkonklusjonene i en annen rapport fra Norsk institutt for naturforskning (NINA, Fagrapport 71) som sier følgende: 

 «Opphør av beite fremmer igjengroing. Dersom forekomsten av rovdyr fører til at sauebeite opphører i et område uten å bli erstattet av andre beitedyr eller annen skjøtsel, vil gjengroingen i et område akselerere og gressmarkvegetasjon og arter knyttet til den vil bli mer sjeldne eller forsvinne fra området.»

Her sies det egentlig rett ut at rovdyr svekker biologisk mangfold dersom det fører til at sauebeite opphører. Realiteten er at det er nettopp det som skjer i rovdyrsona øst for Glomma. Ulvens inntog har gjort at sauen er borte.

Rapporten fra høgskolen peker også på at ulik skogbruksaktivitet utgjøre en trussel mot biologisk mangfold.

I den sammenheng mener jeg det er viktig å få frem at norsk skogbruk gjør et betydelig arbeid når det gjelder miljøregistreringer og ivaretagelse av viktige livsmiljø og nøkkelbiotoper.

I en rapport fra Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) med tittel «Bærekraftig skogbruk i Norge» går det frem at andelen av hogst- og foryngelsesarealet som dekkes av miljøregistreringer har økt markant de senere årene og lå i 2016 på 92,0 prosent.

I den samme rapporten fra NIBIO går det frem at viktige livsmiljø og nøkkelbiotoper i de aller fleste tilfeller ivaretas tilfredsstillende.

Siden 1990 har det vært en mangedobling av areal vernet skog, og det har vært en særlig stor økning etter år 2000. Av det totale skogarealet i Norge er nå ca. 6,5 prosent vernet i en eller annen form.

Mengden død ved har årlig økt med cirka 1,7 prosent siden midten av 1990 – tallet, noe som styrker livsmiljø og artsmangfold.

I den sammenheng er det viktig å legge til at skog som råtner har en negativ side ved at det slipper ut karbon, og slik sett bidrar negativt til klimaregnskapet.

Rapporten fra høgskolen sier både i og mellom linjene at menneskelig aktivitet er et hovedproblem for biologisk mangfold.

En litt naiv leser av rapporten kan sitte igjen med inntrykket at hvis menneskene trekker seg tilbake løser det meste seg.

Mitt syn er på mange måter det motsatte.

Det er ingen løsning at menneskene trekker seg tilbake og lar naturen styre seg selv.

Vi må bruke utmarka for å skape næringsutvikling i distriktene.

Vi må beite i utmark for å produsere mat og styrke biologisk mangfold.

Vi må bruke våre store skogressurser aktivt hvis vi skal løse klimakrisen og få et grønt skifte.

Vi må avvirke mer skog hvis vi skal klare å erstatte karbon fra olje med karbon fra skog.

Selvsagt skal vi foreta denne avvirkningen med stort hensyn til biologisk mangfold, og et visst skogvern er akseptabelt, men dette rokker ikke ved poenget om at dersom Norge skal nå målene vårt i det grønne skiftet må avvirkningen økes slik det også signaliseres i regjeringens bioøkonomistrategi.

Rapporten fra høgskolen gir ikke klare nok konklusjoner til å forandre politikken, og det er heller ikke fylkeskommunens oppgave å dykke enda dypere ned i dette fagfeltet.

Men i Høyre vet vi nok til at vi fremdeles setter bruk foran vern, beiting fremfor gjengroing og mennesker foran rovdyr.

Takk!

Publisert av: Yngve Sætre | april 30, 2019

Spørsmål i fylkestinget 30.04.19 – fra Yngve Sætre (H)


Rådhuset Storgata august 2015

Fylkesordfører!

Mitt spørsmål går til fylkesrådet og er som følger:

Hva har fylkesrådet gjort og hva vil fylkesrådet gjøre for å bidra til at det planlegges en ringvegløsning forbi Elverum som kan prioriteres inn i den neste nasjonale transportplanen?

Bakgrunnen for spørsmålet er formuleringen i gjeldende NTP om at det er aktuelt å planlegge en ringvegløsning forbi Elverum, med sikte på prioritering ved neste rullering av NTP i 2022.

Behovet for en ringveg understrekes av at vi nettopp har vært gjennom en påske med stillestående trafikk og lang kø gjennom Elverum. Trafikken øker år for år, og det gjør også behovet for en ringveg.

I et brev fra samferdselsdepartementet til Hedmark fylkeskommune den 11. januar 2019 ber departementet om innspill på hva som er de største utfordringene på transportområdet i de ulike regionene.

Samtidig sies det at politisk nivå i fylkeskommunene skal involveres sterkere i arbeidet med neste NTP.

På bakgrunn av dette bør det kunne forventes at fylkesrådet i Hedmark er bevisst på trafikkutfordringene i Elverum, og at det arbeider aktivt for å få en ringvegløsning prioritert inn i neste NTP.

Takk!

Publisert av: Yngve Sætre | april 25, 2019

Elverumsskolen bør bli dysleksivennlig


Rådhuset 04.08.15

Forskere antar at rundt 2-5 % av befolkningen har en form for dysleksi. Ut fra dette kan vi anta at opp mot 125 elever i Elverumsskolen sliter med lese- og skrivevansker. Det er svært viktig at skolen ivaretar elever med slike vansker. At dysleksi blir oppdaget og fulgt opp tidlig kan være avgjørende for utviklingen til de elevene det gjelder.

Organisasjonen Dysleksi Norge har en sertifiseringsordning hvor skolene får et godkjent – stempel som forteller at de jobber godt og systematisk med lese- og skriveopplæring. En dysleksivennlig skole er en skole med høy kompetanse og gode rutiner for å følge opp elever med lese- og skrivevansker. De krever i utgangspunktet ikke mer ressurser enn andre skoler.

I Elverum er ingen skoler sertifisert som dysleksivennlige. Elverum Høyre vil at rådmannen utreder om skolene i Elverum kan få en slik sertifisering. Undertegnede tok opp saken i formannskapsmøtet 10. april, og fikk full tilslutning til forslaget. Elverum Høyres mål er at alle skoler i Elverum blir godkjent som dysleksivennlige. På den måten kan vi bli bedre til å hjelpe de som sliter med lese- og skrivevansker.

Yngve Sætre, Ordførerkandidat for Elverum Høyre

Publisert av: Yngve Sætre | april 24, 2019

Se hele virkeligheten, Arve Øverby!


IMG_9788

Arve Øverby skriver i et svar til meg 5. april at jeg driver med «sjonglering med tall og statistikker» for å påvise at det meste er på stell i Elverum. Det er verdt å påpeke at alle tall jeg brukte i min kronikk 3. april er hentet fra offisielle statistikker og opplysninger som alle med en PC kan finne med et enkelt Google søk. Jeg bedriver ingen «sjonglering» slik Øverby hevder.

Ellers registrerer jeg at Arve Øverby ikke vil ta inn over seg at Elverum har lavere arbeidsledighet enn Hedmark og landet for øvrig, at vi har nådd vårt mål i næringsplanen om å skape minst 450 nye bedrifter på fire år, og at vi gjorde det best av kommunene i Sør – Østerdalen i NHO`s Kommune NM for 2018.

I skrivende stund er det 87 ledige stillinger i Elverum på nettsidene til NAV. Dette er flere enn i sammenlignbare kommuner som Kongsvinger (63) og Stange (71). Det er viktig å understreke at det allerede finnes ledige og attraktive stillinger i Elverum. Arbeidsmarkedet i Elverum er ikke tørt slik Øverby insinuerer.

Jeg er samtidig enig med Øverby i at Elverum trenger flere arbeidsplasser slik at vi kan tiltrekke oss flere innbyggere. Kommunen kan ikke selv skape disse arbeidsplassene, men vi kan legge til rette for at de vokser frem i privat sektor. Det er nettopp det kommunen gjør ved å bygge nytt Helsehus, og ny skole og barnehage i Ydalir. Dette vil sammen med gode kommunale tjenester og et målrettet næringsarbeid bidra til attraktivitet og vekst. Kommunestyret gjorde i så måte ett viktig vedtak den 3. april om å samle næringsarbeidet i Elverum i ett nytt selskap.

Virkeligheten er at Elverum er i stor utvikling. Selv om vi har utfordring med befolkningsutviklingen skjer det veldig mye positivt. I Ydalir tilrettelegges det for 1000 nye boenheter, Gjermundshaug Gruppen satser på Grundsetmoen, Telenor lanserer 5G-pilot, Rv 3/25 blir snart ferdigstilt og Østerdalsporten har startet arbeidet med infrastruktur. Jeg er overbevist om at alt dette i sum vil gi mange nye arbeidsplasser i Elverum.

Arve Øverby mener at jeg ikke tar virkeligheten inn over meg. Men hvis Øverby ikke vil anerkjenne offisiell statistikk fra SSB, og andre utviklingstrekk, er det vel heller Øverby som ikke vil ta virkeligheten inn over seg?

Yngve Sætre, Ordførerkandidat for Elverum Høyre

« Newer Posts - Older Posts »

Kategorier