Spørsmål
Anerkjenner statsråden at et EU- medlemskap vil kunne styrke norsk jordbruk?
Bakgrunn
Bakgrunnen for spørsmålet er blant annet et notat fra tankesmien CIVITA, som har sett på mulige virkninger et EU-medlemskap vil kunne ha på norsk jordbruk og landbrukspolitikken. I notatet kommer det blant annet frem at målene for norsk landbrukspolitikk ikke er vesentlig forskjellige fra målene som ligger til grunn i EUs felles landbrukspolitikk.
Også støttenivået har likhetstrekk. Med alle former for subsidier utgjør den totale gjennomsnittlige støtten til den enkelte bonde både i Norge og i EU 33 prosent av inntekten. I likhet med EU handler store deler av den norske jordbruksstøtten om en klarere vektlegging av målrettede distrikts- og regionalpolitiske tiltak, samt en bred satsing på økt matberedskap og miljøpolitiske prioriteringer.
I liket med Norge har EU også et importvern. Ved et medlemskap i EU vil Norge miste tollvernet mot EU – landene, men vi vil bli en del av tollvernet mot resten av verden. Bortfallet av det norske importvernet vil kunne kompenseres med andre former for støtte, slik for eksempel Finland, Sverige og Østerrike har tilpasset sin landbrukspolitikk innenfor EU.
Rapporten påpeker videre at utviklingen i antall gårdsbruk er ganske lik i Norge og EU. I 2024 var det 36 721 gårdsbruk i Norge, litt mer enn halvparten så mange som i 2000. I EU var det en nedgang i antall gårdsbruk på 37 prosent fra 2005 til 2020. Den gjennomsnittlige størrelsen på gårdsbruk i EU er 174 dekar, mens det i Norge er 268 dekar, altså adskillig større. I Norge er 18 prosent av bøndene heltidsbønder, mens det tilsvarende tallet i EU er 18,7 prosent.
Rapporten er interessant da den påpeker likheter ved landbruket i EU og Norge som kanskje vil overraske mange, og som kan gi grunnlag for et nytt syn på vilkårene til norsk landbruk ved et mulig norsk EU – medlemskap. Det er av åpenbar interesse å få statsrådens vurderinger av saksområdet.
Legg igjen en kommentar