Engasjementet for antirasisme har våknet verden over, også i Norge. Media har gitt oss historien til Norges beste kvinnelige bryter, Grace Bullen, som ble spyttet på når hun gikk med bunad på 17. mai. Vi har lest om Norges beste sprinter, Ezinne Okparaebo, som har fått høre at rekordene hennes egentlig ikke er norske rekorder, og vi har hørt om TV 2 reporter Siri Avlesen–Østli som har opplevd at utøvere ikke vil bli intervjuet av henne på grunn av hennes hudfarge.
Integreringsbarometeret for 2020 viser at hele 84 % av befolkningen mener det forekommer diskriminering av innvandrere i Norge. Dette tallet er rekordhøyt. Undersøkelsen viser også at 7 % mener at etnisk tilhørighet har betydning for medfødt intelligens. 7 % svarer også at de mener hudfarge har betydning for arbeidsmoral. Undersøkelsen viser at rasisme og diskriminering utvilsomt finnes i Norge.
Regjeringen laget i 2019 en handlingsplan mot rasisme og diskriminering på grunn av etnisitet og religion. I planen ble det lansert 50 ulike tiltak for å bekjempe rasisme og diskriminering. Blant tiltakene er forsøk med anonyme søknader i staten, målrettet rekruttering til politiet og en kampanje mot diskriminering på utesteder.
Tiltakene i regjeringens handlingsplan er gode, og de bør iverksettes så raskt som mulig. Samtidig kan ikke rasisme og diskriminering fjernes ved handlingsplaner og vedtak alene. Menneskeskapte holdninger må fjernes av mennesker selv. Så enkelt og så vanskelig.
Rasisme og diskriminering burde ideelt sett vært unødvendig å debattere i Norge i 2020. Historiene fra media og tallene fra integreringsbarometeret viser likevel at det er nødvendig. I debatten om rasisme må vi kalle en spade for en spade. Troen på at noen såkalte «raser» har mindreverdige egenskaper har rot i de mørkeste og mest grusomme delene av menneskets historie. Nazistenes drap på mer enn seks millioner jøder er det verste eksempelet på hva rasisme og galskap i ytterste konsekvens kan utrette.
Rasistiske holdninger og gjerninger må bekjempes med demokratiske midler, kunnskap og ikke minst folkelig engasjement. Vi må ta inn over oss historiene til Grace Bullen, Ezinne Okparaebo, Siri Avlesen-Østli og alle andre som blir rammet. Vi må gjøre noe med de destruktive holdningene i det norske samfunnet. Det haster nå!
Vårt klare mål må være et samfunn hvor mennesker får muligheter uavhengig av hudfarge, etnisitet, seksuell legning, kjønn eller tro. Vi må skape et samfunn hvor alle mennesker blir verdsatt for sin uendelige egenverdi.
Dette handler til syvende og sist om menneskeverd, og på det området kan vi ikke svikte.
Yngve Sætre, Gruppeleder i Elverum Høyre og AU–medlem i Innlandet Høyre
Yngve Sætre sin blogg 
Legg igjen en kommentar