Yngve Sætre sin blogg

I ett innlegg i Østlendingen 11. mai er Elisabeth Gjems i Hedmark bondelag kritisk til regjeringens landbrukspolitikk. Denne kritikken er grunnløs. Jeg håper bondelaget er enig i at de viktigste målene for landbrukspolitikken er økt matproduksjon, spredt bosetting og ivaretakelse av kulturlandskapet. I realiteten er dette hovedmålene til landbrukspolitikken etter krigen.

Med dette utgangspunktet er det interessant å se på utviklingen på disse områdene siden regjeringen Solberg tiltrådte i 2013. Tall fra NIBIO viser en tydelig økning i matproduksjonen fra 2013 til 2019. For ulike produksjoner er utviklingen som følger: Korn (til mel) +22,5 %, egg +13,4 %, frukt og grønt +12,6 % og storfekjøtt +4,8 %. Det er også økning innen potetproduksjon, sau og lam, svin og fjørfekjøtt.

Antall gårdsbruk i drift er viktig for bosetting i distriktene. Samtidig er det viktig å huske at en viss nedgang i antall bruk er en naturlig følge av teknologisk utvikling i landbruket. Tall fra SSB viser at antall gårdsbruk i drift ble redusert med 4788 fra 2013 til 2019. Fra 2007 til 2013 var det en nedgang på 6209. Både i antall og i prosent ble gårdsbruk lagt ned i et høyere tempo under den rødgrønne regjeringen enn med dagens regjering.

Omdisponering av dyrket jord og nydyrking er en god indikator på ivaretakelse av kulturlandskapet. Dette har også gått i riktig retning. I perioden 2007-2013 lå dette mellom om lag 6000 og 10000 dekar årlig. I perioden 2013 til 2019 er dette redusert til mellom om lag 4000 og 6500 dekar årlig. Samtidig ble det i 2019 satt rekord i nydyrking av jord i nyere tid med hele 27000 dekar!

Dette viser at veldig mye går godt i norsk landbruk. Produksjonen øker, nydyrkingen er høy, omdisponeringen av dyrket jord er lav og avviklingen av gårdsbruk er bremset opp. Den positive utviklingen skyldes først og fremst bøndenes egen kunnskap og innsats. Samtidig vitner utviklingen om at mange bønder har tro på fremtiden med regjeringens politikk.

Regjeringen har beholdt bærebjelkene i landbrukspolitikken med importvern, markedsordninger, jordbruksoppgjør og eiendomsregulering. Samtidig har den gjort moderate endringer for å styrke lønnsomheten og flytte beslutninger fra staten og over til den enkelte bonde. Bøndene har fått mer frihet. Resultatene viser at dette i all hovedsak har vært vellykket.

Selv om mye går bra i norsk landbruk er det fremdeles behov for å gjøre mer, spesielt for å øke matproduksjonen og gårdbrukernes lønninger. Men vegen til fremgang på disse områdene går ikke gjennom stillstand og gamle løsninger. Vi må endre og tenke nytt også i landbrukspolitikken!

Yngve Sætre, Gruppeleder i Elverum Høyre og AU-medlem i Innlandet Høyre