Koronakrisen gjør at vi må revurdere mange samfunnsområder, landbruket inkludert. Vi vet at verdens matbehov vil øke med 60 % innen 2050, og at klimaendringer vil gi usikkerhet i det globale landbruket. Samtidig er norsk landbruk klimavennlig. Utslippene ved produksjon av en kilo norsk storfekjøtt er under halvparten av det globale gjennomsnittet. Alt dette er sterke argumenter for å øke norsk matproduksjon. Det vil øke selvforsyningsgraden og gjøre oss rustet til å takle fremtidige kriser.
Etter krigen har det norske landbruket hatt en enorm utvikling. Stadig bedre maskiner, nye driftsmetoder og utvikling av plante- og dyremateriale har gjort at det samlede produksjonsvolumet i landbruket har økt med over 85 % siden 1959. Norsk landbruk er en suksesshistorie i endring og effektivisering.
Samtidig har landbruket store begrensninger fra naturens side. Bare tre prosent av Norges areal er jordbruksareal, og av dette er om lag en tredjedel kornareal. Tall fra statsbudsjettet viser at selvforsyningsgraden i norsk matproduksjon lenge har vært om lag 50 %. I 2018 falt den til 45 %. Dette er lavt sammenliknet med våre naboland og land vi ellers sammenlikner oss med.
Det er likevel stort potensial for å øke produksjonen i norsk landbruk. I en rapport fra Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) i 2019 hevdes det at kornproduksjonen kan økes med cirka 30 prosent. NIBIO har også beregnet at under halvparten av nyttbart utmarksbeite til husdyr blir brukt i dag. Innenfor rovviltprioriterte områder utnyttes bare 26 prosent.
Regjeringen har gjort mye bra for norsk landbruk. Produktiviteten er god, investeringene er høye og omdisponeringen av jord går ned. Samtidig er det rom for effektivisering og økt produksjon. Vi må utnytte naturressursene bedre. Bonden bør gis større råderett over egen eiendom, og tilskuddsordningene bør vris slik at de stimulerer til økt matproduksjon og effektiv gårdsdrift. Ved å redusere rovdyrtrykket kan vi utnytte utmarksbeiter også i rovdyrutsatte områder.
I tillegg er det svært viktig å stimulere til rekruttering i landbruket. Uten bønder blir det ingen matproduksjon. Gjennomsnittsalderen til den norske bonden er 52 år, og den er økende. Skal vi øke matproduksjonen er det avgjørende at vi gjør bondeyrket attraktivt for fremtidige generasjoner.
Norge er en liten nasjon som må basere seg på handel med andre land. Vi vil være avhengig av import av mat også fremover. Samtidig bør vi øke vår egen matproduksjon ved å gi bonden større frihet, satse på ny teknologi og bruke våre naturressurser bedre enn i dag. Det vil øke selvforsyningen og gi mer trygghet for Norge.
Yngve Sætre, Gruppeleder i Elverum Høyre og AU–medlem i Innlandet Høyre
Legg igjen en kommentar