Yngve Sætre sin blogg

Fylkesordfører!

Denne rapporten fra Høgskolen i Innlandet gir mange antydninger, men få klare konklusjoner. Hovedkonklusjonen er egentlig at vi ikke kan si noe sikkert om rovdyrenes påvirkning på biologisk mangfold, utover at rovdyrene i seg selv representerer økt artsmangfold.

Videre peker rapporten på at dagens skogbruk og skogbrukspolitikk byr på utfordringer for artsmangfoldet. Jeg synes ikke rapporten gir gode og overbevisende svar på de viktige problemstillingene den tar opp.

Delvis fordi det ifølge rapporten mangler kunnskap på området, og delvis fordi antydningene i rapporten er sprikende og vagt underbygget.

Hele 159 kilder er brukt i dette arbeidet, mange av de er utenlandske. Jeg synes det er litt påfallende at man tilsynelatende hopper over en av hovedkonklusjonene i en annen rapport fra Norsk institutt for naturforskning (NINA, Fagrapport 71) som sier følgende: 

 «Opphør av beite fremmer igjengroing. Dersom forekomsten av rovdyr fører til at sauebeite opphører i et område uten å bli erstattet av andre beitedyr eller annen skjøtsel, vil gjengroingen i et område akselerere og gressmarkvegetasjon og arter knyttet til den vil bli mer sjeldne eller forsvinne fra området.»

Her sies det egentlig rett ut at rovdyr svekker biologisk mangfold dersom det fører til at sauebeite opphører. Realiteten er at det er nettopp det som skjer i rovdyrsona øst for Glomma. Ulvens inntog har gjort at sauen er borte.

Rapporten fra høgskolen peker også på at ulik skogbruksaktivitet utgjøre en trussel mot biologisk mangfold.

I den sammenheng mener jeg det er viktig å få frem at norsk skogbruk gjør et betydelig arbeid når det gjelder miljøregistreringer og ivaretagelse av viktige livsmiljø og nøkkelbiotoper.

I en rapport fra Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) med tittel «Bærekraftig skogbruk i Norge» går det frem at andelen av hogst- og foryngelsesarealet som dekkes av miljøregistreringer har økt markant de senere årene og lå i 2016 på 92,0 prosent.

I den samme rapporten fra NIBIO går det frem at viktige livsmiljø og nøkkelbiotoper i de aller fleste tilfeller ivaretas tilfredsstillende.

Siden 1990 har det vært en mangedobling av areal vernet skog, og det har vært en særlig stor økning etter år 2000. Av det totale skogarealet i Norge er nå ca. 6,5 prosent vernet i en eller annen form.

Mengden død ved har årlig økt med cirka 1,7 prosent siden midten av 1990 – tallet, noe som styrker livsmiljø og artsmangfold.

I den sammenheng er det viktig å legge til at skog som råtner har en negativ side ved at det slipper ut karbon, og slik sett bidrar negativt til klimaregnskapet.

Rapporten fra høgskolen sier både i og mellom linjene at menneskelig aktivitet er et hovedproblem for biologisk mangfold.

En litt naiv leser av rapporten kan sitte igjen med inntrykket at hvis menneskene trekker seg tilbake løser det meste seg.

Mitt syn er på mange måter det motsatte.

Det er ingen løsning at menneskene trekker seg tilbake og lar naturen styre seg selv.

Vi må bruke utmarka for å skape næringsutvikling i distriktene.

Vi må beite i utmark for å produsere mat og styrke biologisk mangfold.

Vi må bruke våre store skogressurser aktivt hvis vi skal løse klimakrisen og få et grønt skifte.

Vi må avvirke mer skog hvis vi skal klare å erstatte karbon fra olje med karbon fra skog.

Selvsagt skal vi foreta denne avvirkningen med stort hensyn til biologisk mangfold, og et visst skogvern er akseptabelt, men dette rokker ikke ved poenget om at dersom Norge skal nå målene vårt i det grønne skiftet må avvirkningen økes slik det også signaliseres i regjeringens bioøkonomistrategi.

Rapporten fra høgskolen gir ikke klare nok konklusjoner til å forandre politikken, og det er heller ikke fylkeskommunens oppgave å dykke enda dypere ned i dette fagfeltet.

Men i Høyre vet vi nok til at vi fremdeles setter bruk foran vern, beiting fremfor gjengroing og mennesker foran rovdyr.

Takk!