Publisert av: Yngve Sætre | april 6, 2019

Innlegg av Yngve Sætre (H) i Torsby 14.03.19 – Det sentrale Skandinavia i «Det grønne skiftet»


Fylkestinget desember 2018

Jeg vil først takke Global Kunnskap for et flott initiativ. Dette er det andre seminaret her i Torsby jeg har gleden av å delta på. Jeg ser frem til debatten i kveld – til de kommende ringvirkninger og ikke minst ser jeg frem til de fortsatte diskusjoner.

Jeg vil først ta et raskt bakteppe. Jeg er utdannet ved Norges Landbrukshøgskole på Ås, det som nå heter NMBU. Da jeg gikk på Ås var bioøkonomi et helt ukjent begrep.

Vi lærte om jord, skog, husdyr og økonomi, men vi lærte lite eller ingenting om hvordan de biologiske ressursene kan ses i en større sammenheng og som en erstatning for de fossile ressursene.

Første gang jeg hørte ordet bioøkonomi var for cirka 10 år siden i en kronikk som Johan C. Løken hadde i avisa Nationen. Johan C var en av de første i Norge som skjønte hvor viktig bioøkonomien er og blir.

Vi snakker om et paradigmeskifte. Et skifte fra sorte til grønne karboner hvor vi ser de biologiske næringene i sammenheng og tar fotosyntesen aktivt i bruk for å bekjempe klimaendringene.

Dette skiftet innebærer i realiteten at verdens energi- og industrisystem skal legges om. Den omfattende bruk av fossilt materiale (olje, kull og gass) og andre mineralske lagerressurser (metaller) må minskes og legges om fra «lineære» til «sykliske» prosesser.

Vi kan ikke lenger bare utvinne et råstoff, bearbeide det og så bare kaste det slik at det forsvinner.

Vi må i stedet utvikle system hvor råstoff og varer utgjør sirkulære «kaskader», hvor den ene brukens («sirkelens») avfall er den nestes «råstoff».

Vi står foran store omlegginger og like store muligheter på begge sider av grensen.

Jeg tror omlegging og muligheter best lar seg håndtere og utnytte, hvis vi legger et «Sentralskandinavisk» perspektiv til grunn og ser mest mulig bort fra grenser mellom så vel kommuner og fylker som mellom Norge og Sverige.

Endringer i «konkurranseforholdet» mellom fossilt og fotosyntetisk materiale er kjernen i «det grønne skiftet».

Det har alltid vært konkurranse mellom kull, olje og gass («sorte karboner») på den ene siden, og biomasse, (fotosyntetisk materiale) spesielt fra skog, på den andre.

De «sorte» og «grønne» karboner har konkurrert som råstoff til industri og transportsektor, og i økende grad også på forbruksvaremarkedene.

Imidlertid har de sorte hatt flere konkurransemessige overtak. Dette er nå i ferd med å endre seg, på grunn av blant annet teknologi, til de «de grønne» karboners fordel.

Dette innebærer enorme muligheter for Det sentrale Skandinavia.

Det er ett av Europas største områder for produksjon og videreforedling av skogsbasert biomasse.

Men det er ikke Europas eneste region med stor biomasse-produksjon og lange industritradisjoner basert på skog.

Det kan fort bli en felles utfordring for oss i Värmland og i Innlandet, å sikre at økt bruk av skogens råstoff, også gir flere og lengre verdikjeder, flere og større undervisningstilbud og kompetansemiljø på begge sider av grensen i regionen.

Jeg ønsker ikke med dette å lage enda ett vers i gamle sanger om distriktspolitiske tiltak, større overføring og støtte fra storsamfunnet.

Tvert om, skal en økt bruk av bærekraftige ressurser, bli bærekraftig også økonomisk, må vi sørge for at det sentrale Skandinavias «konkurransekraft» styrkes med hensyn til lokalisering av industri, forsknings- og utviklingsmiljø.

Jeg tror dette blir enklere, om vi ser Innlandet i Norge, Värmland og Dalarna i Sverige, som ett hele.

På den måten kan vi utvikle infrastruktur og legge til rette for industri- og næring ut fra et mål om størst mulig verdiskaping, flest og lengst mulige verdikjeder i hele regionen.

Vi kan enten konkurrere med hverandre som best vi kan mot overlegne tredjeparter.

Eller vi kan sammen utvikle strategier for å sikre hele regionen sunne konkurranseforhold internt og styrket konkurransekraft eksternt.

Slike strategier forutsetter samarbeid mellom myndigheter, skogeiere og industri på tvers av og på begge sider av grensen.

Jeg håper konferansene her i Torsby – og de kommende seminarer og konferanser i Elverum,  skal bringe oss videre med innspill til så vel strategiutvikling som konkret samarbeid i FoU, industri- og næringsutvikling.

Vi har enorme ressurser og store muligheter i både nære og fjerne marked.

Vi må tenke og løse våre problem og utnytte våre muligheter i fellesskap.

Takk!


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Kategorier

%d bloggere like this: