Publisert av: Yngve Sætre | februar 16, 2019

Innlegg i fylkestinget 11.12.18 om innspill til jordbruksforhandlingene 2019


Fylkestinget desember 2018

Fylkesordfører!

Det er gledelig å konstatere at primærnæringene har en positiv utvikling med dagens regjering.

Tallene er tydelige. Verdiskapingen i jordbruk og skogbruk sank i fireårsperioden fra 2009 til 2013 fra 0,69 prosent til 0,63 prosent av Norges BNP.

I perioden 2013 til 2017, altså med dagens regjering, har verdien steget fra 0,63 til 0,72 prosent. I kroneverdi har verdiskapingen fra jord og skog økt fra 17,3 milliarder i 2013 til 21,1 milliarder i 2017.

Landbrukspolitikken baseres på et overordnet mål om økt norsk matproduksjon basert på norske ressurser.

Også på dette området når vi mange mål. I 2017 økte totalt antall dekar jordbruksareal i Norge for første gang siden 2001. Antall storfe øker og antall sau øker. I 2017 hadde vi rekord i antall ammekyr med 89 000.

Den totale kjøttproduksjonen øker også. Prognosen sier at vi i 2018 vil få en rekordhøy kjøttproduksjon på 354 millioner kilo.

Disse tallene viser at norsk landbruk går godt med den borgerlige regjeringen. Politikken støtter opp om målet om økt produksjon og verdiskaping.

Forslaget til uttale er i hovedsak bra og mulighetene og utfordringene i jordbruket adresseres på en god måte.

Målene om økt satsing på kornproduksjon, økt grovforbasert kjøttproduksjon, bedre kompensasjon for tap til rovdyr og økt satsing på kompetanse og rekruttering er viktige for oss i Hedmark.

Det er også fremsynt at det støttes opp om tiltak rundt bruk av biokull. Landbrukets rolle for karbonfangst og binding må utnyttes i større grad.

På ett punkt går uttalen likevel lenger enn den burde. I kulepunkt 7 står det at importvernet må skjerpes. Jeg er ikke rede til å gi et slikt signal.

Det er viktig å huske på at landbruksproduksjonen i Norge er avhengig av handel.

I 2017 besto 40 prosent av kraftfôret til husdyr av importerte råvarer. Dette er i hovedsak råvarer vi ikke kan produsere selv uten at det går på bekostning av norsk kornproduksjon.

Under den langvarige tørken i sommer var også import og handel et viktig tiltak for å sikre nok fôr.

Importvernet vi har er viktig for å kompensere for ulemper knyttet til klima, topografi og kostnadsnivå samt å sikre at næringsmiddelindustrien kan konkurrere med importerte varer.

Næringsmiddelindustrien er Norges største fastlandsindustri og må gis gode rammevilkår.

Importvern har sine gode grunner, men det bør også forvaltes på en måte som bidrar til et produktmangfold til beste for forbrukerne.

Det er også viktig å være klar over at WTO – avtalen gir rammer for importvernet, og at OECD anbefaler en større omlegging av norsk jordbrukspolitikk med nedbygging av importvern og mer effektivt drift.

Mitt syn er at importvernet bør opprettholdes på dagens nivå – ikke skjerpes. Høyere handelsbarrierer mot verden er ikke løsningen for norsk landbruk.

Fra Høyres side foreslår vi derfor en endring i det syvende kulepunktet. Endringen er for øvrig i tråd med det som signaliseres i selve saksfremstillingen i punktet «vurderinger».

Selv om det er elementer i denne uttalen som på noen få områder avviker fra Høyres primærstandpunkter kan vi slutte oss til denne uttalen som samlet sett er et godt innspill til neste års jordbruksforhandlinger.

Takk!

 

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Kategorier

%d bloggere like this: