Publisert av: Yngve Sætre | oktober 23, 2018

Innlegg i fylkestinget 23.10.18 om tilstandsrapport for videregående opplæring


Rådhuset 04.08.15

Fylkesordfører!

Tilstandsrapporten byr på mye god lesning, og det er positivt at mange indikatorer går i riktig retning, for eksempel når det gjennomføring og fravær.

På presentasjonen av tilstandsrapporten i forrige uke ble skoleeiers rolle poengtert. Denne er avgjørende. Skoleeier, altså kommunestyre og fylkesting må følge med, stille spørsmål og komme med innspill og forslag til forbedringer i skolen.

Men i en aktiv rolle som skoleeier kan man fort bli beskyldt for å mene for mye om skolens innhold og for å blande seg inn i faget.

Jeg tror skolen er best tjent med at skoleeier får forholdsvis bredt spillerom. Dette skaper engasjement og eierskap.

Dersom skoleeier bare skal få mene noe om skolestruktur og mål for grunnskolepoeng kan dette drepe engasjementet hos skoleeier. Det er det siste vi trenger. Da er det bedre å åpne opp for innspill og ta debattene i stedet for å avfeie forslag som kommer.

Jeg tror at skolepolitikk ofte kan oppfattes som litt vanskelig ute blant lokalpolitikere. Vi bør derfor senke terskelen for innspill og skape gode arenaer for samhandling mellom politikk og administrasjon.

Det sentrale er å få skolepolitikk på dagsorden og frem i søkelyset.

Et annet moment som ikke ble berørt i særlig stor grad i presentasjonen forrige uke er foreldrenes rolle.

Ja, vi vet at foreldrenes rolle er viktig, og at foreldrenes utdanningsnivå har stor betydning for elevenes skoleprestasjoner. Men det som Thomas Nordahl sier på dette området er verdt å merke seg:

Han sier at «Det viktigste foreldre kan gjøre er ikke å hjelpe barnet med leksene, det er å fortelle ungene at skole er viktig. Og det er noe alle foreldre kan gjøre.»

Det sentrale er altså engasjementet og holdningen til foreldrene. Jeg tror dette momentet er underkommunisert.

I et slikt resonnement er det ikke avgjørende at foreldrene skjønner annengradslikningen, den kjemiske formelen, eller de tyske glosene.

Det som er avgjørende er at de de følger opp, spør, sjekker og viser interesse. Litt den samme jobben som en skoleeier gjør overfor rådmann og skolesjef i kommunen.

Et kjennetegn blant de landene med suksess innen skole er at læreren har høy status i samfunnet. Dette er tilfellet blant annet i Finland og i Sør – Korea.

Dette er to land som gjør det svært bra på internasjonale skoleundersøkelser. Høyere status for lærere vil gjøre læreryrket mer attraktivt, det vil gi lærerne større autoritet og det vil gjøre skolen viktigere i samfunnet.

Dette er egentlig en del av kjernen i kultur for læring.

Økt status for lærere og skole vil gi høyere prioritet, ikke bare ressursmessig, men vel så viktig i samfunnets bevissthet. Her har vi fremdeles mye å lære av de to nevnte land.

I tillegg er det ett forhold som ikke automatisk kommer med større ressurser, høyere status og en mer aktiv skoleeier. Det er elevenes innsats.

Innen både skole, arbeidsliv og personlig utvikling er personlige innsats og dedikert arbeid vanskelig å komme utenom. Vi må tørre å si det.

Uansett nivå er det ytterst få som oppnår sine høye mål bare ved talent. Jeg kjenner i hvert fall ingen.

Så derfor er oppfordringen til skoleeiere: Sørg for gode nok rammebetingelser og ta en aktiv skoleeierrolle.

Til foreldre: Vis engasjement og følg opp dine barn på skolen.

Til elevene: Skole er vegen til dine drømmer og vegen dit er brolagt med helhjertet innsats.

Takk!


Legg igjen en kommentar

Kategorier