Her er innlegget jeg holdt i kommisjonen for livskraft på Høyres landsmøte 05.05.12:
Landsmøte!
Venstresiden har ikke eiendomsrett til ordet fellesskap, selv om det av og til kan virke slik. I virkeligheten er fellesskap en viktig del av konservatismen.
Fellesskap er nemlig mye mer enn offentlige sektor. For de fleste er familien det første fellesskapet vi møter. Deretter blir vi en del av flere fellesskap i forbindelse med skole, jobb og fritid.
Vi pleier ikke disse fellesskapene fordi det finnes en offentlig sektor som sier at vi skal gjøre det, men rett og slett fordi det er viktig og naturlig for oss. Ønsket om å være en del av et fellesskap er et utslag av vår naturlige empati og kulturgrunnlag.
Venstresiden bruker ofte begrepene solidaritet og fellesskap i sammenheng med offentlige løsninger og størrelsen på offentlige budsjetter. Det virker som de tror det går an å bevilge seg frem til disse verdiene. Men hvordan kan man egentlig bevilge seg frem til at mennesker bryr seg om hverandre og tar vare på hverandre?
Solidariteten i et samfunn er ikke proporsjonalt stigende med økningen i offentlige budsjetter. Solidariteten i et samfunn bør heller vurderes ut fra bredden i frivillige fellesskap, styrken i familiebånd, og hvordan vi tar vare på våre medmennesker. Ekte solidaritet kan ikke kalkuleres inn i offentlige budsjetter. Ekte solidaritet må gis mellom mennesker med et sosialt ansvar.
Takk!
Legg igjen en kommentar