Yngve Sætre sin blogg

Olje og gass har gitt Norge enorme inntekter, men også fristelsen til å la offentlig sektor vokse. Den muligheten har Norge falt for. Vi har den største offentlige sektoren blant de 38 landene i OECD. Den utgjør mer enn 60% av fastlands BNP, og andelen øker.

I årene som kommer vil inntektene fra olje og gass minske, og pensjonsutgiftene øke. Det betyr at veksten i offentlig sektor må bremses. For å få et reelt kutt i offentlig sektor må vi gjøre endringer som gir varig effekt. Det mest åpenbare tiltaket kan virke drastisk, men det er nødvendig: Vi bør legge ned fylkeskommunen.

I historisk sammenheng er fylkeskommunen et nytt forvaltningsnivå. Fylkeskommunen fikk sin egen administrasjon på 70-tallet, omtrent samtidig med at Norge ble en oljenasjon. Fylkeskommunen har vokst gradvis, og i 2023 var fylkeskommunenes samlede utgifter svimlende 190 milliarder kroner. Til sammenlikning var Norges forsvarsbudsjett 76 milliarder kroner. Samtidig øker byråkratiet i fylkeskommunen. Administrasjonsutgiftene har økt med hele 28 prosent siden Støre- regjeringen tiltrådte.

Fylkeskommunen er perifer for folk flest. I en undersøkelse for noen år siden var det kun 24 prosent som kunne navngi fylkesordføreren i sitt hjemfylke. I en spørreundersøkelse nylig ville 42 prosent i Innlandet legge ned fylkeskommunen. Valgdeltakelsen ved fylkestingsvalg er lavere enn ved kommunevalg og stortingsvalg. Ved fylkestingsvalget i 2023 var den 56 prosent, mens 76,7 prosent stemte ved siste stortingsvalg. Dette viser hvor lite relevant fylkeskommunen oppleves for mange.  

Vi har nylig sett et stort engasjement rundt fylkeskommunen i forbindelse med saken om skolenedleggelser i Innlandet, men det er unntaket. Fylkeskommunens oppgaver engasjerer normalt ikke befolkningen, og når bare så vidt over halvparten stemmer ved fylkestingsvalgene er det i ferd med å bli et demokratisk problem.   

Fylkeskommunens hovedoppgaver er fylkesveger og videregående utdanning. Dette er viktige oppgaver, men de kan overføres til kommuner eller staten. For eksempel er det fullt mulig for kommuner å drifte videregående skoler. Dette hadde gitt kommunene en fordel ved at de kunne sett hele skoleløpet i sammenheng. Fylkesvegene kan overføres til Statens vegvesen, og administreres sammen med riksvegene.

En forutsetning for å legge ned fylkeskommunen er at kommunereformen videreføres. Vi trenger større kommuner som er i stand til å ta over oppgaver fra fylkeskommunen. Hvis fylkeskommunen legges ned kan det frigjøres midler fra administrasjon og politisk styring som heller kan brukes på reelle velferdstjenester som folk trenger.

Offentlig sektor eksisterer ikke for sin egen del, men for å yte viktige tjenester til innbyggerne. En veldrevet stat og sterke kommuner ville gitt Norge en god og fremtidsrettet forvaltning – til det beste for landets innbyggere!    

Yngve Sætre, 2. kandidat på Høyres Stortingsliste i Hedmark

(Innlegget er tidligere publisert, blant annet i Østlendingen 16.12.24)