Publisert av: Yngve Sætre | august 13, 2023

Elverum trenger politisk handlekraft


I et innlegg i Østlendingen nylig forsvarer Arbeiderpartiets Magnus Stenseth det politiske styret i Elverum, og det han mener er gode resultater. Men fakta forteller tydelig hva Ap-styret har oppnådd etter fire år. Vi har udiskutabelt den høyeste eiendomsskatten i Østerdalen og i regionen med kr. 5595 årlig for en gjennomsnittsbolig på 120 kvm. Elverum Høyre vil redusere denne skattebyrden da den er tung å betale for mange boligeiere. Magnus Stenseth og Ap har tydeligvis ikke noen planer om å redusere eiendomsskatten. Det er nyttig å vite for velgerne.  

Tallene viser også at kommuneøkonomien er dårlig med Ap ved roret. Av fem viktige indikatorer i den nyeste tertialrapporten er to røde, to gule og en grønn. Vi er blant de fem kommunene i Innlandet som har høyest gjeld og minst på fond. Driftsresultatene har kun hatt en ørliten forbedring de siste årene. Det sier sitt at gjennomsnittlig driftsresultat for Elverum under Ap`s ledelse er 1,9 prosent, mens gjennomsnittet for alle kommunene i landet i samme periode er 3,3 prosent. Det stemmer ikke med virkeligheten når Stenseth hevder at kommuneøkonomien er «betydelig bedre stilt» enn for fire år siden.  

Arbeiderpartiet gikk til valg på at de skulle «rydde opp» i kommuneøkonomien, men har vist lite handlekraft. Ap har ikke vist noe initiativ til betydelige kutt, men derimot stor vilje til å bruke penger. Et eksempel er prestisjeprosjektet på Rådhusplassen som tapper kommunekassa for fem millioner av skattebetalernes penger. Det er feil tidspunkt å sette i gang slike prosjekter nå.  

Når det gjelder tilflytting er det riktig at Elverum har hatt en noe bedre befolkningsvekst i 2022. Men av en befolkningsvekst på 133 var ca. 110 flyktninger som kom hit på grunn av krig og nød i sitt eget land. Vi skal selvsagt ta imot vår andel av landets flyktningmottak, og det er bra at det også bidrar til befolkningsvekst. Men befolkningsveksten i 2022 kom altså ikke på grunn av tilflytting fra andre kommuner. Tilflyttingen til Elverum fra andre kommuner er for lav. Elverum Høyre vil arbeide for å øke denne, noe som i neste omgang også vil forbedre kommuneøkonomien.   

Befolkningsutviklingen styres av mange forhold, men som kommune kan vi gjøre mye for å tiltrekke oss bedrifter og innbyggere. Lavere eiendomsskatt, en klarere ja – holdning til næringsetableringer og mennesker som vil skape noe, gode kommunale tjenester og mer byutvikling er tiltak som vil bidra positivt.

Poenget er at vi må stimulere sterkere til å gjøre Elverum attraktiv som bostedskommune slik at folk velger å flytte hit og etablere næring. Dagens Ap-styre gjør for lite også på dette området. Ett eksempel er OBOS – prosjektet i Meierikvartalet på Vestad som i 2020 fikk nei til sine planer fra Ap og flertallet i formannskapet. Resultatet er at det i dag er skogsmark i stedet for leiligheter på denne tomta. Det er synd for både Vestad og Elverum. Hadde Høyre fått bestemme hadde OBOS fått ja til sine planer for utvikling av Meierikvartalet.  

I sitt innlegg etterlyser Stenseth også en vegdebatt i Elverum. Det er Elverum Høyre gjerne med på. Dette i visshet om at Ap sin løsning med en ny bru ved Glomdalsmuseet vil rive ned mer enn det skaper av byutvikling og attraktivitet. Bompengene det ville gitt er også negativt for Elverum.     

Ap og Stenseth er tydeligvis fornøyd både med sin egen innsats og resultatene til kommunen. Det er ikke Elverum Høyre. Elverum har høy eiendomsskatt, dårlig kommuneøkonomi og lav tilflytting. Vi har også en høyere andel barnefattigdom og psykiske lidelser i befolkningen enn i landet ellers. Utfordringene er store på flere områder. Dette krever en tydelig politikk, og en mer aktiv politisk ledelse enn vi har i dag. Elverum trenger sterkere politisk handlekraft. Det er behov for et politisk skifte.   

Yngve Sætre, Ordførerkandidat for Elverum Høyre

(Publisert i Østlendingens papirutgave 25.07.23)

Publisert av: Yngve Sætre | august 13, 2023

Lavere eiendomsskatt med Høyre enn Ap


I et innlegg i Østlendingen nylig har Øyvind Malones rett når han påpeker at ordfører Erik Hanstad, og de borgerlige samarbeidspartiene, hadde mål om å redusere eiendomsskatten da de tiltrådte. I den første økonomiplanen ble skatten planlagt halvert, og fra 2012 til 2013 ble eiendomsskatten redusert med 14 prosent på en gjennomsnittlig bolig.

Imidlertid falt befolkningsveksten i Elverum drastisk fra om lag 200 personer årlig frem til og med 2015, til om lag 50 personer årlig fra 2016 og utover. Dette fikk store konsekvenser for kommuneøkonomien, og gjorde det umulig å gjennomføre det planlagte kuttet i eiendomsskatt.

Historien viser likevel at eiendomsskatten i Elverum blir lavere med Høyre enn med Arbeiderpartiet i posisjon. I 2007 innførte Ap eiendomsskatt på bygdene. Høyre stemte imot. I 2015 fikk Ap flertall for sitt budsjettforslag, noe som økte eiendomsskatten med ca. 50 %. Høyre stemte imot. Høsten 2020 vedtok kommunestyret med Ap i spissen å endre takstgrunnlaget, noe som også ga økt eiendomsskatt for mange. Elverum Høyre stemte også imot dette.  

Med dagens AP-styre har Elverum den høyeste eiendomsskatten i Østerdalen, samtidig som mange innbyggere sliter med regningene. Antall sosialhjelpsmottakere på NAV har økt kraftig i det siste. Elverum Høyre mener at eiendomsskatten nå bør reduseres. Historien viser at eiendomsskatten i Elverum blir lavere med Høyre, enn den gjør med Arbeiderpartiet i posisjon.

Yngve Sætre, Ordførerkandidat for Elverum Høyre 

(Publisert i Østlendingens papirutgave 13.07.23)

Publisert av: Yngve Sætre | august 13, 2023

Eiendomsskatten bør ned


Nylig fikk boligeiere i Elverum regning på eiendomsskatt for 2. kvartal. En gjennomsnittlig bolig på 120 kvadratmeter i Elverum betaler nå 5595 kroner i eiendomsskatt årlig. Dette er den høyeste eiendomsskatten i hele Østerdalen. Dette er også høyere enn kommuner vi ofte sammenlikner oss med som Hamar, Kongsvinger, Gjøvik, Ringsaker og Stange.

Eiendomsskatt er en annerledes skatt som gis på kvadratmeter i stedet for lommebok. Derfor er det ikke nødvendigvis de med best betalingsevne som får de høyeste regningene. Dette gir skjeve og ofte uheldige utslag. For eksempel rammes barnefamilier med store hus og høy gjeld også av høy eiendomsskatt. 

Det er ingen rasjonell grunn til at Elverum skal ha den høyeste eiendomsskatten i Østerdalen. Dette er tyngende for innbyggerne, og det reduserer Elverums attraktivitet. Eiendomsskatten bør derfor senkes. De neste fire år vil Elverum Høyre arbeide for å redusere denne skatten så mye som mulig.     

Yngve Sætre, Ordførerkandidat for Elverum Høyre 

(Publisert i Østlendingens papirutgave 29.06.23)

Publisert av: Yngve Sætre | juli 11, 2023

To måneder igjen til valgdagen!


Publisert av: Yngve Sætre | juni 28, 2023

Takk til kommunens ansatte!


Årsmeldingen for Elverum kommune 2022 vitner om en stor innsats som er lagt ned for kommunen og innbyggerne. Det er grunn til å takke kommunedirektøren og kommunens ansatte for meget godt arbeid. Vi har solide resultater på mange områder, og kommunen gir viktig velferd for kommunens innbyggere.  

Samtidig er kommuneøkonomien svært krevende. Av fem indikatorer er to røde, to gule og en grønn. Elverum har et mindre driftsfond og en høyere gjeld enn de fleste av landets kommuner. Kommunen har budsjettert med bare 1,8 millioner i overskudd for 2023.  

Elverums anstrengte økonomi gjør at vi må prioritere kjerneoppgaver i årene som kommer. Vi må satse på skole, helse og eldreomsorg. Samtidig må vi legge til rette for by- og næringsutvikling, slik at vi kan utvikle Elverum og tiltrekke oss flere innbyggere. Det må vi gjøre i et fellesskap mellom kommunen, næringslivet, frivilligheten og innbyggerne. Sammen kan vi skape mer!

Yngve Sætre, Ordførerkandidat for Elverum Høyre


Spørsmål

Yngve Sætre (H): Hva er bakgrunnen for at regjeringen vil utrede fødetilbud ved Elverum sykehus?

Begrunnelse

Fødeavdelingen på Elverum sykehus er viktig for mange fødende og deres familier i en rekke kommuner i Østerdalen, Solør og på Hedemarken. Dette området er kjennetegnet av store geografiske avstander, og ofte krevende kjøreforhold vinterstid.

Hvis fødetilbudet i Elverum reduseres eller bortfaller, vil nærmeste fødeavdeling/kvinneklinikk for fødende i Østerdalen være Trondheim eller Moelv. Eksempelvis er kjøretiden fra regionsenteret Tynset til Trondheim om lag tre timer, og det er også tre timers kjøretid fra Tynset til Moelv.

Opprettholdelse av fødeavdelingen på Elverum vil gi om lag 45 minutters kortere reisetid til fødeavdeling for fødende i Østerdalen og Solør, hvis alternativet er Moelv. Et trygt og godt fødetilbudet er av stor betydning for tryggheten til fødende og deres familier.

I regjeringens beslutning om sykehusstruktur for Innlandet fremgår det at den vil «legge til rette for» et fødetilbud med barselavdeling ved Elverum sykehus, og at et fødetilbud ved Elverum sykehus skal utredes. «Å legge til rette for» et fødetilbud er en vid formulering. Det er derfor av interesse å få vite mer om hva regjeringen legger i dette begrepet, og bakgrunnen for regjeringens ønske om utredning.


Spørsmål

Yngve Sætre (H): Klimakur, FN`s klimapanel og flere rapporter bekrefter at tiltak for økt binding av karbondioksid i skog kan være blant de mer effektive klimatiltakene. Likevel har ikke Norge en nasjonal plan for hvordan skogtiltak skal spille en sentral del i den norske klimapolitikken. Hvordan jobber regjeringen med å øke skogens reelle fangst av Co2 i Norge, og planlegger regjeringen endringer i klimamålene knyttet til skog- og arealbruk?

Begrunnelse

Norske skoger har økt sin tilvekst og sitt stående volum kraftig de siste 100 år, og fanger og binder nå årlig om lag halvparten av landets klimautslipp. Skogens klimainnsats har økt betydelig de siste tiårene grunnet en aktiv skogforvaltning i etterkrigstiden med en stor satsing på skogplanting. I 2020 fanget skogen 24,5 millioner tonn Co2, noe som er en økning fra 13,25 millioner tonn i 1990.

Fagbladet Norsk Skogbruk har i den senere tid hatt flere artikler som viser at skog, gjennom aktiv skjøtsel, kan ta en mer aktiv rolle i klimaarbeidet. Klimakur 2020 viste at det langsiktige potensialet for økt opptak i skog er hele 12,3 millioner tonn Co2, noe som tilsvarer nesten en fjerdedel av de totale norske utslippene.

En rapport utarbeidet av NIBIO som en del av Klimakur 2030 viser at skogtiltak kan gi en årlig økning i netto opptak av Co2 på om lag 3,5 millioner tonn i 2100, sammenliknet med dagens praksis. Dette kan skje gjennom en økning i planting, bruk av foredlet plantemateriale og gjødsling. Implementering av flere klimatiltak kan gi ytterligere økning i det årlige nettoopptaket i skog. Til tross for potensialet blir klimatiltak i skog i liten grad satset på i Norge.

Norge ligger langt etter klimamålene. Anslagene viser at vi ligger an til å kutte utslippene med 25 prosent innen 2030, mens målet er 55 prosent. Mye av den norske debatten dreier seg om klimatiltak med store kostnader, som delvis griper inn i menneskers levesett. Samtidig vet vi at fotosyntesen er den billigste og mest effektive måten for å fange Co2. Dette er tidligere slått fast av FN`s klimapanel. Klimatiltak i skog er naturens egen «CCS teknologi».

Klimatiltak i skog må aldri bli en unnskyldning for å ikke sette inn klimatiltak på andre områder, men det er også viktig med en god skog- og arealbrukspolitikk og å utnytte skogens potensial som karbonfanger.

Publisert av: Yngve Sætre | juni 28, 2023

Innlegg i Stortinget 16.06.23. om revidert nasjonalbudsjett


President!

Hovedproblemet med regjeringens politikk er at den gjør for lite for å ruste Norge for fremtiden.

Regjeringen svekker det private eierskapet, bruker for mye oljepenger og prioriterer for svakt.

I mitt hjemfylke, Innlandet, står privat eierskap for halvparten av verdiskapingen, og 63 prosent av sysselsettingen. Innlandet trenger langsiktige og dyktige private eiere.

Det to siste årene har regjeringen økt både formuesskatt og utbytteskatt. Skattene er totalt økt med over 40 milliarder kroner.

Dette rammer privateide bedrifter over hele landet.

Bedriftene svekkes når staten svekker privat, kompetent kapital som kunne drevet frem nye prosjekter og nye arbeidsplasser.

Å eie gir drivkraft til å yte og skape. Men drivkraften og evnen til å skape svekkes når skattene blir for høye.

Renteøkningene svir allerede, og mange bedrifter og husholdninger sliter.

Nye tall viser at to av tre bedrifter frykter at de ikke får betalt i tide av kunder og leverandører. 57 prosent av husholdningene sier at økonomien har blitt verre det siste året.

Likevel vil regjeringen presse oljepengebruken opp i over 3 prosent av oljefondet.

Økonomer i Sparebanken 1 Markets, Danske Bank og DNB sier at dette vil kunne øke presset i økonomien, og bidra til høyere rente. Dette burde regjeringen lyttet til.

Paradokset er at de fleste bedrifter og husholdninger må stramme inn og prioritere fordi det er krevende tider. Det burde regjeringen også gjort.

Men i stedet for å ta vanskelige valg vil den øke oljepengebruken med over 50 milliarder kroner.

Høyres alternative forslag ivaretar hensynet til eierskap, oljepengebruk og prioritering.

I statsbudsjettet sa vi nei til økningen i formuesskatt.

Nå vil vi bruke 6,7 milliarder mindre oljepenger enn regjeringen.

Samtidig vil vi prioritere velferd på viktige områder.

Eksempelvis 300 millioner mer til forsvaret, 50 millioner til psykisk helse, og 479 millioner til økt barnetrygd og aktiviteter for barn og flyktninger.

President. Det er fortsatt slik at verdier må skapes før de kan brukes til velferd over statsbudsjettet.

Og selv med et stort oljefond må vi som ansvarlige politikere prioritere.

Høyres alternativ tar hensyn til dette, og vil gjøre landet bedre rustet for fremtiden.

Takk!

Publisert av: Yngve Sætre | juni 28, 2023

Innlegg i Stortinget 13.06.23 om kommuneproposisjonen


President!

Det viktigste for lokalpolitikere og kommunedirektører er at handlingsrommet kommunene får er godt nok til å gi kommunene frihet til å prioritere de oppgavene de mener er viktigst lokalt.

Det tallene viser er at det er en forskjell på hvem som sitter i regjering. Veksten i handlingsrommet var større da vi var i regjering enn det denne regjeringen legger opp til. 

Noe som ikke nevnes nok i debatter om kommuneøkonomi er hvor viktig rente, skatteinngang og rammevilkår er.

Renteutgiftene har økt betydelig de siste årene, og i min hjemkommune Elverum er renteutgiftene nå over dobbelt så store som det kommunen bruker på teknisk drift.  

Regjeringen legger nå sten til byrden ved å maksimere ut bruken av oljepenger med tre prosent av oljefondet. Det vil bidra i feil retning for mange kommuner med høy gjeld.

Kommunesektoren har en gjeld på ca. 700 milliarder kroner, og et prosentpoeng høyere rente vil belaste kommunene med 2,7 milliarder kroner i renteutgifter. Det er en enorm sum.

En felles utfordring for små og mellomstore kommuner over hele landet er å sikre seg nok kompetent arbeidskraft. Dette er realiteten, og det blir bekreftet av generelistkommuneutvalget.

Det er en utfordring det ikke går an å bevilge seg ut av. Kommunene må tilby gode arbeidsvilkår, og sterke og brede fagmiljøer, for å tiltrekke seg og beholde unge medarbeidere.

Regjeringens planer om å bruke en halv milliard på å splitte opp kommuner, og tviholde på en kommunestruktur fra 60-tallet, er ikke et godt tiltak for å bygge fagmiljøer og tiltrekke seg kompetanse.

Vi bør heller bidra til å få en kommunestruktur som er i takt med resten av samfunnet, og tiden vi lever i.

Kommunene gir tjenester fra vugge til grav, og er ryggraden i Velferdsnorge.

Større og mer robuste kommuner vil bidra til å tiltrekke seg og beholde kompetanse og medarbeidere.

Det er avgjørende for å sikre at alle kommuner også i fremtiden kan yte gode tjenester til innbyggerne.

Takk!    

Publisert av: Yngve Sætre | juni 28, 2023

Urimelig kritikk av skogbruket


Norsk skogbruk blir kritisert fra flere hold. På nasjonalt nivå omtaler miljøorganisasjoner skogbruket som en trussel mot livet i skogene, og i Stortinget har SV fremmet forslag om en ny skogpolitikk med begrensning i flatehogst. Lokalt i Elverum fikk skogbruket nylig kritikk for en hogst i Svartholtet.

Samtidig er realitetene at skog tar opp om lag halvparten av landets klimautslipp, og at det biologiske mangfoldet i skog styrkes. De siste årene er arealet med gammel skog mer enn doblet, mengden død ved er økt betydelig og det har vært en nedgang i antall arter i skog som er truet. I praksis er all norsk skog sertifisert etter PEFC – standarden, og Norge har høyest andel sertifisert skog i Europa.

Det er bra med kritisk søkelys på næringslivet, men kritikken mot skogbruket er i all hovedsak unyansert og urimelig. Nasjonalt bør vi heller diskutere hvordan skogen kan brukes mer aktivt i klimakampen. I skogbrukshovedstaden Elverum bør driftige skogeiere verdsettes. Et bærekraftig skogbruk bidrar til lokal verdiskaping, og er en viktig del av det grønne skiftet!

Yngve Sætre, Ordførerkandidat for Elverum Høyre

« Newer Posts - Older Posts »

Kategorier