Når vi skal disponere våre arealressurser for fremtiden er det helt avgjørende med en god balanse mellom vekst og vern.
Verner vi for mye mister vi muligheter til utvikling, og verner vi for lite går det på bekostning av viktig natur. I denne arealplanen kommer denne balansen til uttrykk i forholdet mellom utviklingsområder og LNF – områder.
I det forslaget vi nå har fått er det en reduksjon i arealet til næringsutvikling, og arealet til fritidsbebyggelse.
Samtidig sier vi i realiteten nei til snøscootertrase, og vi gir strenge føringer for bruk av areal til kraftproduksjon. Det innebærer at vi trolig må si nei til de prosjektene som nå planlegges for ny kraftproduksjon.
Fra Høyre sin side er vi bekymret for helheten i dette forslaget.
Elverum sine store arealer er fra naturens side et fortrinn. Med denne planen bruker vi ikke disse ressursene godt nok. Jeg er redd dette fører til stagnasjon i stedet for utvikling.
Jeg er spesielt bekymret for begrensningen når det gjelder kraftproduksjon.
I dag produserer vi om lag like mye kraft som vi bruker. Skal vi tiltrekke oss ny næring må vi også legge til rette for økt kraftproduksjon. Vi kan ikke forvente at andre kommuner vil produsere kraften for oss.
Ved å vedta det som ligger på bordet sender vi et signal om at Elverum er lite villig til å øke vår produksjon. Jeg frykter vi med det vil miste muligheten til vekst og viktige nyetableringer.
På denne bakgrunn har Høyre og Frp sendt inn et felles forslag om at planen sendes tilbake til kommunedirektøren for bearbeiding.
Vi trenger en mer offensiv plan som gir Elverum muligheter for fremtiden.
De fleste som har vært i helsekø vet hvor frustrerende det er å leve i usikkerhet mens man venter på helsehjelp i form av operasjon eller annen behandling. Oppgaver og planer må utsettes, og livet må på mange måter settes på vent. Helsekø gir også samfunnet et tap av arbeidskraft og verdier. En av statens viktigste oppgaver er derfor å sikre rask og god helsehjelp når du trenger det.
Dagens situasjon er dessverre at alt for mange må vente for lenge i helsekø. Tall fra Norsk Pasientregister for august viser at gjennomsnittlig ventetid ved norske sykehus er 85 dager. Dette er det høyeste som er målt siden statistikken startet i 2012. Ved Sykehuset Innlandet er ventetiden enda lenger. 87 dager må pasienter i Innlandet belage seg på å vente før de får behandling. Denne situasjonen kan ikke fortsette. Ventetidene må ned slik at pasienter kan få raskere hjelp. De må slippe å sette livene sine på vent i helsekø!
Regjeringens helsepolitikk fungerer åpenbart ikke. Pilene peker i feil retning og sykehusenes økonomi er svekket. Tallenes tale er klar. Ventetiden ved sykehusene har økt med 19 dager siden Arbeiderpartiet og Senterpartiet kom i regjering i oktober 2021. Når Høyre sist var i regjering, gikk ventetiden ned med 14 dager. Det har altså stor betydning hvem som styrer helsepolitikken. Historien viser at Høyres politikk med å sette pasienten i sentrum fungerer.
Høyres løsning er å ta alle ressurser i bruk. Staten må betale for ledig kapasitet hos private aktører slik at flere kan få hjelp raskere. Det er ikke vesentlig for pasientene om de får hjelp på et offentlig eller privat drevet sykehus. Det viktigste er at de får god hjelp raskt og at staten betaler.
Samtidig må sykehusøkonomien styrkes. Derfor foreslo Høyre å bevilge 1 milliard mer til sykehusene i sitt alternative statsbudsjett for 2024. Det ville gitt økt aktivitet og flere behandlinger. Høyre vil gjøre den offentlige helsetjenesten bedre, samtidig som vi tar i bruk ledig kapasitet hos private aktører for å gi raskere behandling.
Regjeringens politikk fører til at flere kjøper seg private helseforsikringer, eller betaler av egen lomme hos private aktører. Med det skapes et todelt helsevesen ingen egentlig ønsker, og som passer dårlig inn i den norske modellen. Høyres løsning med å sette pasienten i sentrum gir et helhetlig helsevesen som ivaretar alle, også de som ikke har råd til å kjøpe seg privat behandling.
Det er paradoksalt at regjeringen så sent som i mai 2024 lanserte ventetidsløftet, med mål om en markant nedgang i ventetidene. Det de så langt har oppnådd er altså at pasienter må vente rekordlenge i helsekø. Dette viser med all tydelighet at regjeringens politikk er feilslått. Den beste løsningen for å få ned ventetidene er å sette pasienten i sentrum med Høyre i regjering.
Yngve Sætre, 2. nestleder i Innlandet Høyre
(Innlegget er tidligere publisert, blant annet i Hamar Arbeiderblad 01.10.24 og i Østlendingen 02.10.24)
Ap/Sv-regjeringen har gjort det til en av sine hovedoppgaver å reversere Solberg-regjeringens nødvendige endringer. Nå er turen kommet til skogbruket. Regjeringen vil gjeninnføre priskontroll på ubebygde rene skogeiendommer, og rene skogeiendommer med mer enn 500 dekar produktiv skog. Forslaget har en rekke negative sider, og vil ta skogbruket i feil retning hvis det gjennomføres.
Skogbruket er viktig for det grønne skiftet, men for å erstatte fossile råstoffer med grønne karboner fra skog trenger vi høyere aktivitet og mer avvirkning. Det vil også gi mer verdiskaping og flere arbeidsplasser. Potensialet er stort. Strategiprosessen SKOG 22 konkluderte med at omsetningen i skognæringen kan firedobles. Rapporter viser også at avvirkningen kan økes fra dagens nivå på om lag 11 mill.m3 til minst 15 mill.m3 årlig.
Gjeninnføring av priskontroll vil ta skogbruket i motsatt retning. Priskontroll vil redusere selgers vilje til å legge eiendommer ut på salg. Dermed blir det mindre omsetning av skogbrukseiendommer, noe som igjen bidrar til å opprettholde en eiendomsstruktur med mange små enheter. Denne strukturen er allerede utfordrende for skogbruket.
Priskontroll vil også dempe eiernes vilje til å investere i egen skogeiendom. Dette er ren logikk. Viljen til å investere i tiltak som skogsbilveger, planting og skogforyngelse reduseres når det er usikkert om investeringene kan dekkes inn ved et fremtidig salg.
Det eneste som med sikkerhet vil øke med gjeninnføring av priskontroll er det kommunale byråkratiet. Det er de kommunale landbrukskontorene som må gjennomføre priskontrollen i praksis. Flere arbeidsoppgaver er det siste kommunene trenger nå. Mange kommuner sliter allerede med en svært presset økonomi.
Regjeringens argument er at den vil «sikre at ressursene forblir lokalt og nasjonalt eid, og forvaltet i et langsiktig perspektiv.» Men norske lokale eiere er allerede dominerende. Hele 78 prosent av den produktive skogen eies av privatpersoner i Norge. Det utenlandske eierskapet er minimalt, og ingenting tyder på at det øker. Samtidig eier Norge gjennom oljefondet 1,9 millioner dekar svensk skog. Regjeringen har ikke tatt til orde for å selge denne. Dette er dobbeltmoral fra regjeringen, og argumentene for å innføre priskontroll holder rett og slett ikke.
Skognæringen er svært konkurranseutsatt, og den lever i et internasjonalt marked. Derfor kan vi ikke gi den begrensninger på linje med jordbruket, som er regulert på en helt annen måte. Skognæringen må få frihet til å sette markedsbaserte priser ved omsetning av skog. Hvis regjeringen ikke vil lytte til politiske motstandere bør den i det minste lytte til skognæringen selv. Det var en samlet skognæring som ønsket å fjerne prisreguleringen i 2016, og de ønsker den ikke tilbake. Planene om gjeninnføring av priskontroll på skog bør skrotes så raskt som mulig.
Yngve Sætre, 2. nestleder i Innlandet Høyre
(Innlegget er tidligere publisert, blant annet i Nationen 29.08.24 og i Østlendingen 01.09.24)
Hvordan kan det ha seg at Elverum har andre vurderinger enn Hamar og andre kommuner, om hvorvidt opphold på Grobunn må legges ut på anbud eller ikke?
Bakgrunnen for spørsmålet er en artikkel i Østlendingen 22. august. Artikkelen gjelder Martin Skaug, som har søkt Elverum kommune en rekke ganger og fått avslag om plass på Grobunn i Stange.
Grobunn er en stiftelse som gir tilbud til ungdommer med spesielle behov. Nå har familien til Martin Skaug og Grobunn inngått et spleiselag for å gi Martin plass på Grobunn. Samtidig jobber Elverum kommune med å legge saken ut på anbud.
Det spesielle er at det i artikkelen kommer frem at ingen andre kommuner bruker anbud for å gi innbyggere tilbud om plass på Grobunn. Ifølge Virke er grensen 7 millioner kroner. Andre kommuner benytter seg av enkeltvedtak, noe som naturlig nok er både enklere og raskere enn en anbudsprosess.
Saken slik den fremstilles i Østlendingen er ganske uforståelig, og den reiser mange spørsmål. Det viktigste er hvorfor Elverum kommune legger dette ut på anbud hvis andre kommuner ikke gjør det i tilsvarende saker, og hvorfor ikke enkeltvedtak benyttes av Elverum kommune.
Saken har også en bakgrunnshistorie som er godt kjent gjennom flere artikler i Østlendingen. Familien har i lang tid kjempet for å få plass til Martin på Grobunn. Sakens forhistorie taler for viktigheten av å finne gode og raske løsninger fra kommunens side.
Vi lever i en utrygg verden. Russland har med sitt blodige angrep på Ukraina brutt folkeretten. Siden 2022 har nesten 500 000 russiske og ukrainske soldater blitt drept eller såret. Det er krig i Europa, og vi har et mer alvorlig trusselbilde enn på mange tiår.
Samtidig har Norges forsvar store behov. Forsvarskommisjonen, ledet av Knut Storberget, har i klartekst sagt at det norske forsvaret har store mangler. Heldigvis har regjering og Storting forstått situasjonen og handlet raskt. Tirsdag 11. juni ble et historisk forsvarsløft enstemmig vedtatt av Stortinget i et bredt politisk forlik. Den vedtatte planen legger grunnlaget for en helt nødvendig styrking av Norges forsvar.
Planen gir en opptrapping på 611 milliarder kroner de neste tolv år. Sjøforsvaret styrkes med minimum fem nye fregatter. Det skal anskaffes seks nye ubåter, og Hæren utvides fra en til tre brigader, inkludert en ny brigade Sør. Heimevernet økes til totalt 45 000 soldater, og langtrekkende luftvern styrkes for å beskytte Oslo og Østlandet. Det skal etableres en felles rekruttskole for Hæren på Terningmoen.
Forsvarsløftet vil ha stor betydning for forsvarsindustrien og forsvarskommunene i Innlandet. Satsingen kan også gi store positive ringvirkninger for næringsliv og kommuner i resten av vårt store fylke. Det gjelder å gripe mulighetene. Forsvarsløftet kan gi et løft for hele Innlandet!
Det er likevel minst to utfordringer i planen som må løses. Den første er økningen i personell. Planen legges opp til en betydelig økning med om lag 4600 ansatte, 4600 vernepliktige og 13700 reservister frem mot 2036. Det skal gjennomføres samtidig som det er et stort og økende arbeidskraftbehov ellers i samfunnet. Det er krevende.
Forsvaret får en stor oppgave med å sikre seg fremtidig arbeidskraft. Derfor er det svært viktig med en rask etablering av en felles rekruttskole for Hæren på Terningmoen. Dette er avgjørende for å øke antall vernepliktige, og det vil i tillegg frigjøre plass i Rena Leir slik at kapasiteten på lagførerskolen kan økes. Rekruttskolen på Terningmoen er en nøkkel til å lykkes med personelløkningen. Vi bør forvente at det bevilges penger til etablering av rekruttskole allerede i høstens statsbudsjett. Det første spadetaket bør tas i 2025!
Den andre utfordringen er at planen må finansieres. Statens økonomiske handlingsrom blir mindre i årene som kommer. Samtidig er det store behov i kommunene, og innenfor helse, landbruk og samferdsel – for å nevne noe. Mer penger til forsvar vil nødvendigvis gi mindre penger til andre formål. Storting, regjering, lokalpolitikere og samfunnet ellers må ta denne «prioriteringsoppgaven» inn over seg og over i praktisk politikk.
Grunnen til det er åpenbar. Dette handler om Norges, og hvert enkelt menneske sin frihet og trygghet. Dette handler om vårt demokrati og alt vi kjempet for i 1814 og 1940. Det meste annet blekner i forhold. Derfor trenger Norge dette forsvarsløftet!
Yngve Sætre, 2. nestleder i Innlandet Høyre
(Innlegget er tidligere publisert, blant annet i Østlendingen 12.07.24)
Yngve Sætre (H): Er statsråden tilfreds med at nye fjerntog på Rørosbanen vil kunne være på plass først i 2029, og vil statsråden ta initiativ til å lease tog til Rørosbanen frem til nyanskaffede fjerntog er på plass?
Begrunnelse
21. november vedtok et enstemmig Storting følgende: «Stortinget ber regjeringen så raskt som mulig fremme forslag om å gi Norske tog handlingsrom til å kunne bestille nye fjerntog til Rørosbanen. Bestillingen knyttes til anskaffelsen Norske tog gjennomfører for flere av de andre fjerntogstrekningene.»
I et svar på et skriftlig spørsmål fra Stortingsrepresentant Tor André Johnsen (Frp) i april i år skriver statsråden at Norske tog har opsjon på å bestille nye tog til Rørosbanen fra produsenten Stadler. Disse togene vil først kunne bli produsert og levert fra 2029, etter at hovedanskaffelsen er ferdigstilt. Samtidig antyder statsråden i sitt svar at leasing av tog til Rørosbanen vil kunne være et alternativ.
Etter spørsmålsstillers mening er det uholdbart at Rørosbanen må vente helt til 2029 for å få nye tog. I dag brukes utdaterte togsett av Type 92, bygget midt på 1980-tallet. I tillegg brukes type 93, som er nyere, men som sliter med tekniske feil. Dette gir et dårlig tilbud til de reisende. Eksempelvis er det få muligheter for å lade telefon/PC på togene, og serveringstilbud er nærmest fraværende. Gamle tog med dårlig kundetilfredshet var viktige årsaker til Stortingets enstemmige vedtak om å be regjeringen bestille nye tog til Rørosbanen.
På bakgrunn av svært lang leveringstid på nye tog mener spørsmålsstiller det må være aktuelt å lease nye tog til Rørosbanen. Dette vil ivareta intensjonene i Stortingets vedtak, samt at det vil gi et bedre kundetilbud på Rørosbanen raskt. Av hensyn til de reisende, samt det klare vedtaket i Stortinget, er det av stor viktighet med fortgang i arbeidet med å få på plass bedre tog på Rørosbanen.
Et nytt argument som har kommet etter Stortingets vedtak 21. november er den store forsvarssatsingen i Sør-Østerdal som ble vedtatt i langtidsplanen for forsvaret (LTP) den 11. juni. Dette innebærer blant annet etablering av en felles rekruttskole for Hæren på Terningmoen i Elverum. En slik etablering bør komme raskt, og den vil gi økt trafikk og behov for et bedre tilbud på Rørosbanen enn vi har i dag.
Det er altfor lenge å vente til 2029 med å gi de reisende et bedre tilbud med nye tog på Rørosbanen.
Yngve Sætre (H): Hvilke tiltak vil statsråden sette inn for å hjelpe Innlandet politidistrikt i den krevende situasjonen de står i grunnet uvanlig mange drapssaker?
Begrunnelse
I en artikkel i NRK Innlandet 28. mai går det frem at de mange drapssakene i Innlandet den siste tiden krever store politiressurser. Siden oktober 2023 har ni personer blitt drept i Innlandet. Innlandet politidistrikt opplever et sterkt press, og har redusert kapasitet til å etterforske andre alvorlige saker. Følgen av dette er at nesten 400 saker har blitt henlagt på grunn av manglende kapasitet bare i mai.
Nå er kapasiteten så sprengt at ansatte fra Utrykningspolitiet må omdirigeres på grunn av alle drapssakene. I tillegg stanses viktig trening av ansatte. Lokallagsleder for Politiets Fellesforbund uttrykker dyp bekymring, og politimesteren beskriver situasjonen som krevende.
Dagens situasjon i Innlandet politidistrikt må også ses i sammenheng med at Innlandet politidistrikt fikk en reduksjon på hele 38 årsverk i 2023 som følge av knappe budsjettrammer.
Antall årlige drap i Innlandet har de siste 10 årene ligget mellom en og fire. Når Innlandet nå har opplevd hele ni drap på litt over et halvt år understreker det den spesielle situasjonen. Vi går nå inn i sommermånedene med mye trafikk på viktige gjennomfarsveger i Innlandet. I denne tidsperioden er det også uheldig at Utrykningspolitiet får færre ressurser til rådighet.
Situasjonen er etter spørsmålsstillerens mening bekymringsfull. Mye tyder på at Innlandet politidistrikt bør tilføres ekstra ressurser for å komme gjennom en krevende periode, og for å sikre trygghet for innbyggere og besøkende.
Vi lever i en utrygg verden, og det er nødvendig å løfte forsvaret i tråd med denne langtidsplanen.
Planen var i utgangspunktet god, og den har blitt ytterligere forbedret med det forliket samtlige partier har jobbet frem i Stortinget.
Dette forliket gir styrkingen av forsvaret som Norge trenger.
Det er likevel to utfordringer i planen som må løses.
Den første er økningen i personell.
Planen legges opp til en økning med om lag 4600 ansatte, 4600 vernepliktige og 13700 reservister frem mot 2036.
Dette skal gjennomføres samtidig som det er et stort og økende arbeidskraftbehov ellers i samfunnet.
NAV sine siste tall viser at det allerede er et udekket behov for 53.000 arbeidstakere på landsbasis.
Forsvaret har derfor en stor oppgave foran seg når de skal sikre seg fremtidig personell.
I den sammenheng vil jeg understreke viktigheten av å etablere en felles rekruttskole for Hæren på Terningmoen raskt.
Dette er avgjørende for å øke antall vernepliktige, og det vil i tillegg frigjøre plass i Rena Leir slik at kapasiteten på lagførerskolen kan økes.
Rekruttskolen på Terningmoen er derfor en nøkkel for å lykkes med personelløkningen.
Den andre utfordringen er at planen må finansieres i de årlige statsbudsjettene.
Vi vet at det økonomiske handlingsrommet blir mindre i årene som kommer, men det som trolig ikke blir mindre er forventning til satsing i ulike sektorer.
Mye er godt begrunnet.
Det er store behov i kommuner, helse, landbruk og samferdsel – for å nevne noe.
Vi må løfte forsvaret, men mer penger til forsvar vil nødvendigvis gi noe mindre til andre områder.
Storting, regjering, lokalpolitikere og samfunnet ellers må ta denne «prioriteringsoppgaven» inn over seg og over i praktisk politikk.
Grunnen til det er åpenbar.
Dette handler om Norges, og hvert enkelt menneske sin frihet og trygghet, og mulighet til å leve fullverdige liv.
Dette handler om vårt demokrati og alt vi kjempet for i 1814 og 1940.
Regjeringen kom nylig med forslag om at urealiserte verdier skal skattlegges 38 prosent ved flytting fra Norge. Dette vil særlig ramme nystartede gründere med store verdier låst i bedriftene sine. Derfor er forslaget i realiteten en gründerskatt. Høyre sier nei til denne skatten, og lover å fjerne den hvis vi vinner valget i 2025.
Verdier som skapes i bedrifter, er grunnlaget for vår velferd. Det gir arbeidsplasser og skatteinntekter som i neste omgang gir sykehus, skole og velferdstjenester. Det forventes at Norges olje- og gassproduksjon vil falle med om lag 65 prosent innen 2050. Vi trenger nye bedrifter i nye bransjer for å erstatte dette inntektstapet.
Norge trenger gründere som vil satse og skape nye bedrifter. Å være gründer er spennende og givende, men også krevende. I stedet for å finne en trygg jobb i offentlig sektor tar du risiko. Du har ingen garanti for å lykkes. De fleste gründere må prøve flere ganger før de til slutt lykkes med å skape en vekstkraftig bedrift.
Gründere som satser trenger forutsigbarhet og gode vilkår. Skatt er en viktig faktor. Dersom for stor del av det gründerne investerer blir borte i skatt mister de drivkraften til å satse. Risikoen blir for stor og utsikter til gevinst for liten. Fremtidens marked er globalt. Derfor må gründere også ha mulighet til å flytte for å skalere opp og utvide sine markeder. Hvis de ikke har den muligheten, er det ikke sikkert de vil satse i det hele tatt.
Staten må legge til rette for gründere som vil etablere bedrift. Undersøkelser viser at vi gjør det dårligere enn sammenlignbare land på dette området. I Global Innovation Index for 2023 kom Norge på 19. plass sammen med Island, noe som er dårligst av de nordiske landene. I en fersk rangering av CEOWORLD over hvilke land som er mest gründervennlige kommer Norge på 35. plass, langt bak Sverige, Danmark og Finland. Norge er ikke gode nok til å skape vekstvilkår. Vi må bli mer gründervennlige.
For Innlandet er dette avgjørende. Vi har mange av løsningene, kompetansemiljøene og ressursene for fremtiden. Men vi trenger flere gründere. En gründerskatt vil ramme Innlandet hardt.
Og hva gjør så Ap/Sp – regjeringen for at Norge skal få flere gründere? Jo, de stikker kjepper i hjulene og øker usikkerheten. Regjeringen har økt skattene med 37,4 milliarder kroner, og en stor del av skatteøkningene har rammet bedrifter. Det siste påfunnet fra regjeringen er gründerskatten. Denne gir økt risiko, og kan innebære at gründerne må selge aksjer for å ha råd til å betale skatt. For nye bedrifter kan det være ødeleggende.
Sverige er et av de beste stedene i verden for å starte nye bedrifter, og de er i toppen av internasjonale rangeringer over innovasjon og nyskaping. Nylig advarte den største svenske næringslivsavisen, Dagens Industri, sterkt mot det norske skatteeksperimentet. Avisen mener gründerskatten vil ramme nye bedrifter hardt. Det er det verdt å lytte til.
Regjeringens forslag om gründerskatt er svært uklokt. Det er trist at Ap og Sp ikke verdsetter de som vil satse og skape verdier. Høyre sier nei til gründerskatt, og vil i stedet legge til rette for nye bedrifter og gründere. Norge trenger mer verdiskaping, ikke mindre.
Yngve Sætre, 2. nestleder i Innlandet Høyre
(Innlegget er tidligere publisert, blant annet i GD 30.05.24)
Det er vanskelig å overdramatisere den økonomiske situasjonen til Elverum kommune. Opprinnelig budsjett for 2024 har i utgangspunktet et negativt driftsresultat på 18,2 millioner kroner.
Nå meldes det inn ytterligere negative avvik på totalt 39,6 millioner kroner, som gjør at negativt netto driftsresultat ligger an til å øke til hele 57,8 millioner kroner ved årets slutt.
Dette må finansieres ved bruk av disposisjonsfond, og som rådmannen selv skriver i tertialrapporten vil disposisjonsfondet være tilnærmet tomt etter at man dekker opp årets underskudd.
I gårsdagens Østlending gleder ordfører og varaordfører seg over 33 millioner kroner ekstra til Elverum kommune som følge av revidert nasjonalbudsjett og nytt inntektssystem for kommunene.
Jeg er enig i at dette isolert sett er bra, men det er verdt å merke seg at ikke noe av dette er vedtatt i Stortinget. Og uansett om det blir det løser det ikke Elverum kommunes grunnleggende økonomiske problemer.
Selv med 33 millioner ekstra ville kommunen gått om lag 25 millioner kroner i minus i 2024.
For å se litt bakover startet Elverum kommune økonomiske utfordringer allerede i 2015. Den 27. mai 2015 vedtok kommunestyret en revidert handlings – og økonomiplan, først og fremst som følge av sviktende befolkningsutvikling. Flere av oss var til stede også den gang.
Etter dette er det gjennomført utallige kuttprosesser. I perioder har vi kommet bedre ut av det, men vi har aldri tatt skikkelig tak i de grunnleggende problemene som enkelt forklart er at kostnadene er for høye i forhold til inntektene.
I formannskapet sammenliknet jeg kuttprosessene til kommunen litt som å gå i tung myr, og det er litt sånn det føles. Det er tungt å gå, det er vanskelig å finne vegen og det er langt til målet. Kommunen og de ansatte begynner å bli slitne.
Siden 2015 har vi mer eller mindre vært i denne situasjonen, men det har blitt betydelig verre de siste årene og etter min mening aldri vært så krevende som nå.
Dette understrekes av at vi må ta opp et likviditetslån på hele 50 millioner for å være likvide. I praksis betyr det at vi må ta opp et kortsiktig lån for å kunne betale regninger og lønninger til kommunens ansatte.
En ny runde med de samme kuttprosessene hvor vi går i tung myr tror jeg ikke vil løse dette. Mer penger fra staten vil hjelpe en periode, men heller ikke gi en varig løsning.
Jeg tror vi må tenke helt nytt og på en annen måte enn vi hittil har gjort.
Frem til nå har vi i for stor grad tatt utgangspunkt i hva vi tidligere har hatt av tilbud og tjenester, og flikket på dette med mål om å gjøre minst mulig endringer. Dette selv om pengesekken har vært mindre enn tidligere.
Jeg tror vi må begynne i motsatt ende, slik en familie må gjøre med sine husholdningspenger. Vi må ta utgangspunkt i hvor mye penger vi faktisk har til rådighet og deretter lage tjenester og gjøre innkjøp tilpasset dette.
På den måten kan vi få en bærekraftig økonomi. Vi må sette tæring etter næring.
En slik prosess vil åpenbart medføre større endringer enn hittil, men vi bør være åpne om alternativet.
Hvis vi ikke får orden på økonomien er det dystre alternativet til syvende og sist økonomisk kollaps med statlig inngripen, altså ROBEK.
Dette vil være en fallitt for lokaldemokratiet vårt. Dette er en situasjon vi ikke kan og ikke skal havne i på vår vakt.
Kort oppsummert.
Situasjonen er svært krevende. Utsiktene til bedring er vanskelig å få øye på.
Et av vårer alle fremste ansvar som folkevalgte er pengebruk og økonomisk kontroll.
Det ansvaret gjør det nødvendig med store endringer og nytenkning.
Yngve Sætre sin blogg 