Publisert av: Yngve Sætre | april 7, 2024

Innlegg i kommunestyret 06.03.24 om utbedringsbehov beredskapssenteret


Ordfører!

Kommunestyret er kommunens høyeste organ. Vi er valgt av folket til å gjøre prioriteringer til det beste for innbyggerne.

I Elverum har vi flere behov enn det de økonomiske rammene dekker. Vi har behov innen skole, helse og teknisk sektor. Våre investeringsprosjekter settes i gang etter nøye vurderinger og prioriteringer.

Med denne bakgrunnen er det problematisk når investeringsprosjekter vokser og utvikler seg undervegs og beveger seg bort fra de opprinnelige rammene.

I den saken vi har på bordet er det en slik endring. Det som opprinnelig var et prosjekt begrunnet i HMS tiltak skal nå inkludere både ekstra møterom, kontorplasser og en ekstra etasje.

Lånegarantien ønskes utvidet med 18 millioner kroner.

I saken argumenterer kommunedirektøren med at endringene også vil gi økte leieinntekter. Det ligger i sakens natur, men det er likevel innbyggerne og kommunen som til syvende og sist skal betale for hoveddelen av dette.

Derfor burde de økte kostnadene vært forelagt kommunestyret på et langt tidligere tidspunkt.

I dagens formannskapsmøte sa kommunedirektøren at tiltakene som er satt i gang ikke er reversible. Dette øker alvorlighetsgraden i saken.

På denne bakgrunn fremmer Høyre, Frp og Pensjonistpartiet forslag om å sende saken tilbake til kommunedirektøren for å gjøre en ny vurdering med sikte på å kutte kostnader i prosjektet.

Dette er det eneste vi som ansvarlige politikere kan og bør gjøre.

Takk!

Legg igjen en kommentar

Publisert i Elverum, Innlegg i kommunestyret, Offentlig sektor | Stikkord: , ,

Publisert av: Yngve Sætre | mars 25, 2024

Spørsmål i kommunestyret 06.03.24 om forsvaret


Ordfører!

Mitt spørsmål er følgende:

Er ordfører villig til å starte et større strategisk arbeid opp mot sentrale myndigheter for å sikre fremtidige forsvarsetableringer til vår region?   

Bakgrunnen for spørsmålet er flere forhold. Vi lever i en verden som er mer utrygg enn på lenge. Samtidig sier Forsvarskommisjonen at dagens norske forsvar har betydelige mangler, og at den operative evnen må styrkes umiddelbart. 

Langtidsplanen for forsvaret (LTP) skal etter planen legges frem fra regjeringen som en proposisjon til Stortinget i vår. Den bør gi en betydelig styrking av forsvaret. Rekruttskole på Terningmoen og etablering av Brigade Sør er områder vi har forventninger til i den nye langtidsplanen.

Sør-Østerdal, med Rena Leir og Terningmoen, utgjør Hærens tyngdepunkt i Sør-Norge. Elverum og regionen har alle forutsetninger for å huse både rekruttskole og Brigade Sør. Vi ligger sentralt og riktig geografisk plassert, vi har god infrastruktur, et betydelig kompetansemiljø innen forsvar og beredskap og vi er gode vertskommuner for soldater, forsvarsansatte og deres familier.    

Samtidig vet vi fra sykehussaken at det bør gjøres et strategisk og målrettet arbeid opp mot sentrale myndigheter ved store statlige etableringer. Vi må synliggjøre Elverum og regionens fortrinn, og ikke minst vår vilje og evne til å være vertskommune for statlige investeringer i milliardklassen. Sykehussaken er forbi sin viktigste fase, ved at de avgjørende vedtak er fattet. Vi skal ikke glemme sykehussaken, men alt tyder på at det er forsvaret som trenger vår største oppmerksomhet i den nærmeste fremtid.

Jeg mener derfor at det bør igangsettes et større strategisk arbeid for å sikre fremtidige forsvarsetableringer til vår region. Jeg tenker helt konkret på rekruttskole og Brigade Sør. Vi må være på banen og vise at vi er klare til å ta imot slike etableringer i vår region. Til dette kreves det økonomiske midler, ressurspersoner og en plan for arbeidet. En god start vil være å nedsette ei arbeidsgruppe, og utarbeide en samlet uttale fra regionen til sentrale myndigheter.

Dette arbeidet bør starte så raskt som mulig, og jeg håper ordfører er enig. Vi har ingen tid å miste.

Takk!   

Legg igjen en kommentar

Publisert i Elverum, Forsvar | Stikkord: , , , , , , , ,

Publisert av: Yngve Sætre | mars 24, 2024

Skogen gir store muligheter!


Skogbruksdebatten handler for tiden mye om biologisk mangfold. Det er viktig, men debatten burde handlet om mye mer. Skog er også sentral for klima og verdiskaping. Skog og skogbruk gir enorme muligheter som vi bør utvikle sterkere!

Et tilbakeblikk viser at skogen har vært avgjørende for at det kunne bo mennesker i landet vårt. Skogen var i første omgang en kilde til brensel, redskaper og husbygging, men allerede på 1300-tallet begynte Norge å eksportere trelast til Europa.

I dag er norsk skogbruk en moderne næring som gir en førstehåndsverdi på ca. 58 milliarder kroner årlig, og den sysselsetter om lag 25 000 arbeidstakere. Innlandet er Norges største skogfylke, og har om lag 42 prosent av landets avvirkning. Skogbruket i Innlandet gir grunnlag for i alt ca. 5000 arbeidsplasser. For mange Innlandskommuner er skognæringen svært viktig for vekst og sysselsetting.   

Skogen er også avgjørende i kampen mot klimaendringer. I dag fanger skog halvparten av Norges klimautslipp. I Innlandet har skogen enda større klimabetydning. De store skogene i innlandet fanger om lag det dobbelte av fylkets samlede klimautslipp.   

Skogen har store muligheter innen både klima og verdiskaping. Strategiprosessen SKOG 22 konkluderte med at omsetningen i skognæringen kan firedobles gjennom et langsiktig samspill mellom skognæringen, forskningsinstitusjoner og myndigheter. Rapporter viser også at avvirkningen kan økes fra dagens nivå på om lag 11 mill.m3 til minst 15 mill.m3 årlig. Alt som kan lages av olje kan også lages av tre. Vi kan lage nye produkter av skog og tre, og erstatte produkter laget av fossilt materiale med skogsråstoff.

Skogen har også et stort potensial i klimakampen. Stortingsmelding 39 (2008–2009) peker på at aktivt skogbruk og økt bruk av tre og bioenergi kan gi en utslippsreduksjon på inntil 9,5 mill. tonn CO2 per år om hundre år. Allerede i 2050 kan karbonbindingen økes med 3 mill. tonn CO2.

Skog huser 60 prosent av våre arter, og er dermed avgjørende for biologisk mangfold. Skognæringen har selv tatt et betydelig miljøansvar. Ordningen med frivillig vern har fungert godt, og kan styrkes ytterligere. Systemet med miljøregistreringer ble innført rundt år 2000. Dette har gitt gode resultater. Arealet med gammel skog er mer enn doblet, mengden død ved er økt betydelig og det har vært en nedgang i antall arter i skog som er truet. I 2023 innførte skogbruket en ny miljøstandard som blant annet har høyere mål for såkalte lukkede hogster.

Innlandet Høyre vil arbeide for et aktivt skogbruk, og sikre gode og forutsigbare rammebetingelser for skognæringen. Samtidig vil vi gjøre skogen til et satsingsområde for Norge. Skogen er sentral i den grønne omstillingen vi må gjennom for å hindre klimakrise.  

Norge og Innlandet bør gripe de store mulighetene skogen gir!

Yngve Sætre, 2. nestleder i Innlandet Høyre

(Innlegget stod på trykk i Hamar Arbeiderblad 20.02.24)

Legg igjen en kommentar

Publisert i Landbruk, Miljø og klima | Stikkord: , ,

Publisert av: Yngve Sætre | mars 20, 2024

Innlegg på Innlandet Høyres årsmøte – resolusjonsdebatt, 04.02.24


Årsmøte!

I Norge vet vi at krig og lidelse også kan ramme oss. I Elverum finnes bevisene på det over hele byen.

Jeg bor ikke langt fra Folkehøgskolen, hvor Kong Haakon sa NEI til den tyske okkupasjonsmakten 10. april 1940.

Når jeg skal til formannskapsmøter i Rådhuset går jeg gjennom Storgata som ble bombet sønder og sammen av de tyske bombene 11. april.

Jeg går videre forbi snublesteinene til minne om Selik, Jette Lea, Leif Sigurd, Liv, Sylvia, Aron og lille Ragnar på fem år. De ble sendt med Donau i november 1942, og rett i døden i de tyske gasskamrene.

Jeg går også forbi statuen av Høyres C.J.Hambro, som utformet Elverumsfullmakten og dermed ga regjeringen mulighet til å arbeide for landet under krigen.

Hamar, Elverum og Trysil var i begivenhetenes sentrum i aprildagene 1940.

I dag utgjør Rena leir og Terningmoen Hærens tyngdepunkt i Sør-Norge, og sammen med Jørstadmoen er disse leirene helt sentrale i Norges forsvar.

Forsvar og trygghet er viktigere enn på mange tiår. Igjen er det krig og lidelser på vårt eget kontinent.

I Russlands grusomme krig mot Ukraina er det nå om lag 500.000 døde og sårede.

I den forferdelige krigen mellom Israel og Hamas er det over 26.000 døde. Verden er mer utrygg enn på lenge.

Vi må innse alvoret i situasjonen. Forsvarskommisjonen sier i klartekst at Forsvaret i dag har betydelige mangler og at den operative evnen må styrkes umiddelbart.

Kommisjonen foreslår en styrking på 70 milliarder årlig, noe som er nesten en dobling av dagens nivå.

Jeg tar ikke stilling til antall milliarder, men som ansvarlige politikere må vi ta faresignalene på alvor, og vi må gjøre det nå.

Forsvaret trenger større ressurser i form av mer penger og utstyr, og flere folk.

Som et viktig skritt på vegen må vi følge opp forsvarets eget ønske og Stortingets vedtak om en felles rekruttskole på Terningmoen. Viktigheten av dette er gjentatt gang på gang av forsvaret selv.

Vår sikkerhet, vår frihet og vårt demokrati er det aller viktigste vi har. Vi må aldri mer oppleve 9. april.

For å sikre dette må vi styrke forsvaret.

Vårt konkrete bidrag her i dag er å stemme for resolusjon nr. 14 om å etablere en felles rekruttskole på Terningmoen.

Takk!

Legg igjen en kommentar

Publisert i Forsvar | Stikkord: , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Publisert av: Yngve Sætre | februar 19, 2024

Innlegg på årsmøtet i Innlandet Høyre, beretningsdebatt, 03.02.24


Kjære årsmøte!

Ved valget i høst fikk Høyre 8 ordførere og 7 varaordførere i Innlandet. Det fortjener en stor gratulasjon til hele Innlandet Høyre.

Våre resultater er ikke tilfeldig. Folk ser at Høyrepolitikk virker og er bra for landet og kommunene.

Samtidig har Ap/Senterparti-regjeringen ingen svar på landets utfordringer. De har en kjepphest, og det er kampen mot private løsninger. De forstår ikke at Norge er bygget på det gode samspillet mellom offentlig og privat sektor.

Det siste eksempelet er forslaget til ny barnehagelov, hvor målet åpenbart er å nedkjempe de private barnehagene.

Regjeringen burde i stedet kuttet klimautslipp, slanket byråkratiet og gitt folk bedre privatøkonomi.

De burde også gjort noe med det store utenforskapet som bare vokser og vokser. Det er nå 600.000 i arbeidsfør alder som er utenfor arbeidslivet. Det er uholdbart.

På Agenda Innlandet i forrige uke hørte vi at 46000 i arbeidsfør alder i fylket vårt står utenfor arbeidslivet. Samtidig vet vi at bedriftene skriker etter arbeidskraft.

Dette misforholdet er en av Innlandets store utfordringer.

Mange kan ikke og skal ikke i arbeid av helsemessige årsaker, men veldig mange har også lyst og evne til å jobbe. Disse må vi gi en sjanse.

Dypt inne i menneskesjelen ligger et sterkt behov for å bidra, mestre noe og føle seg inkludert.

Å være i arbeid bygger solide og frie mennesker som kan ta ansvar for seg og sitt og bidra i fellesskapene.

Dette er en grunnplanke i konservatismen.

Derfor var det ikke tilfeldig at det moderne Høyres far, Sjur Lindebrække, lanserte full sysselsetting som et mål for Høyre etter krigen.

Lindebrække skjønte at full sysselsetting ikke bare handler om å bygge samfunnet, det handler også om å bygge mennesket.

Regjeringen gjør for lite også på dette området. I forrige uke var jeg, Anna og Gjertrud på besøk på Hernes Institutt i Elverum.

De har 50 plasser innen arbeidsrettet rehabilitering. På grunn av trange økonomiske rammer står fem plasser ledig. Dette samtidig med at antall uføre øker både i Innlandet og i Norge.

Høyre vil gjøre mer på dette området, og i vårt alternative budsjett foreslo vi 1000 flere tiltaksplasser og tilrettelagte arbeidsplasser. Det ville ha hjulpet flere.

Kjære årsmøte! La oss ta et krafttak for å flere inn i arbeidslivet. Det styrker både samfunn og mennesker.

Og la oss også ta et krafttak for å få Høyre i regjering i 2025. Norge trenger fremdrift og en ny politisk kurs!

Takk!

Legg igjen en kommentar

Publisert i Ideologi, Innlandet, Næringsliv og økonomi | Stikkord: , , , , , , , , , ,

Publisert av: Yngve Sætre | februar 14, 2024

Innlegg i kommunestyret 31.01.24 om forslag til endringer i barnehageloven


Ordfører!

Barnehageforliket i 2003 hadde et bredt flertall bak seg i Stortinget, og det slo fast at private og offentlige barnehager skulle likebehandles økonomisk.

Forliket har fungert godt. Det har vært avgjørende for å sikre full barnehagedekning, og et godt barnehagetilbud over hele landet. Barnehageforliket er et eksempel på noe av det beste ved Norge. Brede kompromisser og et godt samspill mellom offentlig og privat sektor.

Samtidig er ikke dagens system perfekt. Den største svakheten er at finansieringen av private barnehager settes på bakgrunn av to år gamle regnskapstall.

Det er verdt å merke seg at økonomien i de private barnehagene er under press. Siden 2016 har de private barnehagene gått fra en driftsmargin på rundt 5-6 prosent, til under 2 prosent i 2022. Da gikk også 2 av 5 private barnehager med underskudd.

Når det gjelder det konkrete forslaget fra regjeringen så støtter Høyre noe av det, men særlig to av forslagene er problematiske.

Det gjelder forslaget om å gi kommunene mulighet til å redusere antall plasser i de private barnehagene om to år og så hvert tiende år. Dette uavhengig av antall søkere til barnehagen.

Det vil kunne begrense foreldrenes valgfrihet, og det vil skape usikkerhet om barnehagenes fremtid. I tillegg har kommunedirektøren foreslått å utvide dette ytterligere ved at antall plasser skal kunne reduseres hvert fjerde år. Dette vil gi enda større usikkerhet.

Det er også problematisk at regjeringen foreslår å gi kommunene mulighet til å fastsette egne regler for hvordan de vil detaljstyre tilskuddet til private barnehager.

Dette gir mindre forutsigbarhet for de private barnehagene, og det strider mot prinsippet om likebehandling.

Hvis kommunen skal utarbeide, vedta og følge opp et eget regelverk på dette området vil det også gi merarbeid og mer lokalt byråkrati uten at det følger med økte overføringer fra staten.

Totalt sett er problemene med forslaget at det bryter med det gode prinsippet om likebehandling, det skaper mer byråkrati, det gir uforutsigbarhet og det gir foreldrene mindre valgfrihet.

Høyre vil som sagt åpne for noen endringer, men vi ønsker å beholde et statlig regelverk for hvordan tilskudd skal beregnes slik at vi gir de private barnehagene forutsigbarhet.

Høyre, Frp og Pensjonistpartiet har sendt inn et forslag til høringsuttale som er likelydende med det vi fremmet i formannskapet.

Så vil jeg si til slutt at det er verdt å merke seg de negative reaksjonene fra private barnehager over hele landet, også lokalt i Elverum. Dette bekrefter at forslaget er uklokt, og at det ikke bør vedtas.

Dette landet er bygget på et godt samspill mellom offentlig og privat sektor. Det bør vi fortsette med, også i barnehagesektoren.

Takk!

Legg igjen en kommentar

Publisert i Elverum, Innlegg i kommunestyret, Kunnskap og utvikling | Stikkord: , , , , , ,

Publisert av: Yngve Sætre | februar 13, 2024

Innlegg i kommunestyret 31.01.24 om mottak av flyktninger 2024


Ordfører!

Det er viktig å huske det svært alvorlige bakteppet for denne saken. Mer enn 110 millioner mennesker er på flukt i verden på grunn av krig og kriser.

Vårt naboland har gått til en grusom krig mot Ukraina som til nå har gitt om lag 500.000 døde og sårede.

Som en følge av dette ble det i Norge bosatt 33000 flyktninger i 2023. Det er det høyeste antallet noensinne i løpet av et år.

I 2024 har myndighetene anmodet norske kommuner om å bosette 37 000 flyktninger, altså enda litt flere enn i fjor.

I Elverum ble vi bedt om å bosette 135 flyktninger i 2023, og det sa vi ja til. For 2024 er vi anmodet om å bosette 155.

Kommuner i hele landet fatter i disse tider vedtak om hvor mange de skal bosette. Kommunene sitter med nøkkelen til hvor mange landet kan ta imot. Realitetene er at dersom kommunen sier nei kan ikke landet ta imot like mange som i fjor.

Mange har ikke fattet vedtak, men det er verdt å merke seg at to kommuner vi ofte sammenlikner oss med, Hamar og Stange, har sagt ja til å ta imot det antallet de er blitt bedt om, henholdsvis 220 og 155 personer.

I Elverum foreslår kommunedirektøren at vi sier ja til 75. Det er en stor nedgang fra i fjor, samt at det også er betydelig færre enn både Hamar og Stange.

For Høyre er dette ikke uproblematisk. Ideelt sett skulle vi sagt ja til å ta imot det antallet vi er blitt bedt om.

Vi er en internasjonal kommune, vi liker å si at vi har hjerterom, og vi burde tatt vår del av det nasjonale ansvaret. På bakgrunn av dette burde vi sagt ja til å bosette 155.

På den annen side må vi også ta innover oss kommunedirektørens vurdering om at mottaksapparatet vårt ikke har kapasitet til å ta imot det antallet vi er bedt om.

Tidligere har vi i stor grad fulgt kommunedirektørens anbefalinger på dette området.

Dette er en vanskelig balansegang mellom å ta imot så mange som mulig, og samtidig sikre gode tjenester og inkludering av de som kommer.

Vi bør ikke sette oss i en situasjon der vi gaper over for mye med det resultat at vi ikke kan gi god nok hjelp til de vi tar imot.

På denne bakgrunn vil Høyre stemme for innstillingen om å ta imot 75 flyktninger til Elverum i 2024.

Takk!

Legg igjen en kommentar

Publisert i Elverum, Innlegg i kommunestyret, Innvandrings- og integreringspolitikk, Sosialpolitikk | Stikkord: , , , , , ,

Publisert av: Yngve Sætre | februar 7, 2024

Høyre vil hjelpe de som sliter


Hvordan føles det når du kommer til kassa i butikken, og ikke vet om du har nok penger på konto til å betale? Eller hvordan er det når du må senke innetemperaturen til under 20 grader fordi du ikke har råd til å ha det så varmt som før? Eller hvordan er det å grue seg til å åpne meldingen fra banken som du skjønner er nok en renteøkning?

Prisøkning, renteøkning og rekordhøye strømpriser gjør at stadig flere av oss kjenner på disse følelsene. En undersøkelse gjort av SIFO i sommer viser at nesten to av ti husholdninger har økonomiske utfordringer. Samtidig viser en undersøkelse gjort av Norstat at en av fire ikke takler en uforutsett utgift på 10.000 kroner.

Nyetablerte barnefamilier sliter mest. I aldersgruppen 30 til 39 svarer hele 36 prosent at de ikke har nok penger på konto til å betale en uventet regning på 10.000 kroner. De fleste vet hvor fort slike utgifter kan komme, og hvor sårbar man blir hvis man ikke har litt ekstra på konto. Hva om vaskemaskinen ryker, eller bilen må repareres? Slike utgifter kommer man ikke unna.

Når folk får utfordringer, må politikken bidra til å hjelpe. Derfor vil Høyre gjøre det litt enklere for folk å betale regningene. Vi må bidra mest til de som trenger det mest. Nå er det barnefamiliene. Tallene viser at det er for mange som sliter, og regjeringen gjør ikke nok for å hjelpe.

I Høyres alternative statsbudsjett foreslo vi skattelette, prisjustering av barnetrygden og i tillegg 1000 kroner mer i barnetrygd for barn under seks år. Samlet sett ville Høyres forslag gitt en familie med to barn 2751 kroner mer i måneden enn med regjeringens forslag til statsbudsjett. Dette ville gjort det litt enklere for barnefamilier og andre med økonomiske utfordringer.

Politikkens viktigste oppgave er å hjelpe de som sliter. Høyre vil gjøre nettopp det.

Yngve Sætre, Gruppeleder i Elverum Høyre, og 1. vara til Stortinget fra Høyre i Hedmark   

(Publisert i Østlendingen 20.01.24)

Legg igjen en kommentar

Publisert i Næringsliv og økonomi, Sosialpolitikk | Stikkord: , , , , , , ,

Publisert av: Yngve Sætre | januar 3, 2024

Nei til skatteøkning og parkeringsavgift


Prisstigning, høy rente og rekordhøy strømpris har stor påvirkning på folks økonomi, og mange sliter. Undersøkelser viser at nesten to av ti husholdninger har økonomiske utfordringer, og at en av fire ikke takler en uforutsett utgift på 10.000 kroner. I aldersgruppen 30 til 39 svarer hele 36 prosent at de ikke har nok penger på konto til å betale en uventet regning på 10.000 kroner. Dette må vi ta hensyn til i Elverum kommunes budsjett. Vi bør ikke legge sten til den byrden som husholdninger og bedrifter har fått som følge av dyrtid og minsket kjøpekraft.   

Som oftest er det familier i etableringsfasen som sliter mest. Dette er en gruppe vi gjerne vil ha som innflyttere til Elverum kommune. Velkomstgaven som AP, SP og SV vil gi disse i 2024 er høyere eiendomsskatt. Dette er utrolig, sett i lys av at Elverum fra før har den høyeste eiendomsskatten i Østerdalen. En gjennomsnittlig bolig på 120 kvadratmeter betaler allerede 5595 kroner i eiendomsskatt årlig. Å øke eiendomsskatten er feil veg å gå, og det skaper ikke attraktivitet og tilflytting. Høyre vil i 2024 holde eiendomsskatten på dagens nivå for boliger, fritidseiendommer og næringseiendommer. På sikt er vårt mål å redusere eiendomsskatten i Elverum.    

Høyre sier også nei til å innføre parkeringsavgift i sentrum. Vi er svært bekymret over effekten parkeringsavgift vil ha på Storgata og butikkene der. I denne saken er det viktig å se hva andre byer gjør. Faktum er at andre byer stort sett innfører parkeringsavgift for å få rullering av biler, og sikre at det finnes parkeringsmuligheter. I Elverum løste vi det problemet for om lag 10 år siden når vi innførte parkeringsskiver. En ordning som fungerer helt ypperlig.

Konsekvensen av parkeringsavgift vil trolig bli at mange velger å dra andre steder hvor det er enklere og gratis å parkere. Det vil være negativt for Storgata, og våre ønsker om et levende sentrum.  Heldigvis blir avgiftsparkering utsatt i ett år, men i et leserinnlegg nylig bekreftet AP, SP og SV at de vil innføre det i 2025. Målet er å sikre kommunen inntekter. Høyre vil sterkt advare mot dette. La oss legge debatten død og beholde gratis parkering som et gode for innbyggere, besøkende og næringsliv i Elverum. Se til Kongsvinger som nettopp vedtok å utvide gratisparkeringen i sentrum med en time!  

Høyre vil følge rådet fra kommunedirektøren om å legge ned Sørskogbygda skole. Kjernen i den saken er de faglige vurderingene som kommunedirektøren gang på gang har kommet med. Argumentene er klare. Større skoler gir mer robuste læringsmiljø, og elevene i Elverum bør få mer likeverdige opplæringstilbud. I dag er det for stor forskjell på skolene både når det gjelder skolebygg og innhold. Skolepolitikk er ikke distriktspolitikk. Skolepolitikk er en av våre aller viktigste ansvarsoppgaver, og må bygge på faglige anbefalinger.

Elverum Høyre sier nei til å bruke 6,5 millioner kroner på å ruste opp Rådhusplassen. Kommunens økonomiske situasjon tilsier at vi bør vente med tiltak som ikke er strengt tatt nødvendige. Rådhusplassen er et slikt tiltak. Elverum Høyre vil heller prioritere frivillighet og aktiviteter for barn, unge og eldre. Derfor opprettholder vi tilskuddet til idrettsrådet, musikkrådet og Møteplassen på dagens nivå. Vi vil bevilge 30 millioner til investering på Hanstad/Vestad skoler. Vi kutter ikke i undervisningsmateriell i skolen slik AP, SP og SV gjør i sitt budsjett.   

Elverum har en svært krevende kommuneøkonomi, og neste år må vi bruke av fondsmidler for å dekke budsjettunderskuddet. I 2024 må vi være ytterst forsiktige med nye tiltak og investeringer som øker kommunens kostnader. Vi må sette krav til effektivitet, og vi må «snu på skillingen» slik også mange innbyggere må gjøre. Regningen for dårlig kommuneøkonomi bør ikke sendes innbyggerne i form av økte skatter og nye avgifter. Elverum kommune må vise økonomisk nøkternhet.  

Yngve Sætre, Gruppeleder i Elverum Høyre  

Legg igjen en kommentar

Publisert i Elverum, Næringsliv og økonomi, Offentlig sektor | Stikkord: , , , , , , , , , , , , , ,

Publisert av: Yngve Sætre | januar 3, 2024

Mastmoen-dommen bør respekteres


Mastmoen-dommen handler om beregning av eiendomsskatt i Elverum kommune. Kort fortalt mener Mastmoen borettslag at det lokale reduksjonsfradraget må komme i tillegg til det fradraget som er bestemt av sentrale myndigheter. Elverum kommune mener man kan se bort fra det lokale fradraget, og bare beregne skatten med det sentralt bestemte fradraget. Denne problemstillingen ville neppe kommet frem i lyset hvis ikke Mastmoen borettslag hadde løftet den inn til rettsvesenet. Borettslaget har nå vunnet frem både i tingretten og lagmannsretten. At Elverum kommune må betale saksomkostninger fullt ut viser at lagmannsretten ikke har vært i tvil i sin dom.

I kommunestyremøtet 1. november ble ankespørsmålet avgjort. Der bestemte et flertall på 19 representanter fra Ap, Sp, SV og MDG at Elverum kommune skal anke saken til Høyesterett. Høyre, Frp og Pensjonistpartiet fremmet et forslag om å ikke anke. Dette forslaget fikk 16 stemmer og falt. Høyres syn på saken er klart. Vi mener at dommen fra lagmannsretten bør respekteres og tas til følge. Saken er behandlet i to rettsinstanser, og begge dommene har vært klare i favør av Mastmoen. Å anke til Høyesterett skaper bare mer usikkerhet for Mastmoen, innbyggerne og kommunen. Høyre kan ikke se at noen parter er tjent med det.  

Flertallspartiene argumenterer med at dette er en prinsipiell sak som bør avgjøres i Høyesterett. Det er et tynt argument. De prinsipielle sidene er allerede godt belyst og avklart i to rettsinstanser og i to grundige dommer. Å anke saken til Høyesterett gir bare ny usikkerhet. I tillegg er det en åpenbar omdømmerisiko for Elverum kommune at saken drar ut i tid, og får mer nasjonal oppmerksomhet. Rettstvister om eiendomsskatt er ikke egnet til å skape bolyst og attraktivitet.  

De eneste som ikke har noe å tape på en anke er Kommunenes Sentralforbund (KS). KS ga Elverum kommune råd om hvordan eiendomsskatten skulle beregnes. Det er åpenbart at KS ønsker en anke i håp om å «renvaske» seg selv og sine råd. Men i ankespørsmålet burde Elverum kommune lytte til seg selv, og ikke til KS. Elverum kommune fulgte rådene til KS for beregning av eiendomsskatt. Dette har gitt oss problemene vi har i dag.

Når dommen trolig blir bekreftet av Høyesterett bør det være en selvfølge at det gir konsekvenser for alle eiendomsskatteytere i Elverum kommune. Det er avgjørende for å opprettholde tilliten til kommunen. Eiendomsskatten bør heller ikke økes for å kompensere for feilberegningen. Det er med skuffelse jeg og Høyre registrerer at kommunedirektøren gjør nettopp det i sitt budsjettforslag. Eiendomsskatten økes kraftig for boliger, fritidsboliger og næringsliv. Regningen for feilberegning av eiendomsskatt og dårlig kommuneøkonomi skyves over til innbyggere og næringsliv. Det er beklagelig. Kommunen bør selv ta regningen for sine feil og sin dårlige økonomi.     

Til sist er det verdt å nevne den nasjonalpolitiske siden av Mastmoen-dommen. Regjeringen Solberg innførte i 2020 den nasjonale reduksjonsfaktoren for bolig og fritidsbolig. Målet var å senke det generelle eiendomsskattenivået i alle kommuner med eiendomsskatt, også i kommuner med reduksjonsfaktor fra før. Lagmannsretten følger opp denne logikken i sin dom. Elverum kommune handlet stikk i strid med regjeringens mål da den hoppet bukk over den lokale reduksjonsfaktoren.   

Det politiske flertallet bestående av Ap, Sp og MDG gjør en feilvurdering når de fortsetter striden mot Mastmoen borettslag ved å anke til Høyesterett. Flertallspartiene glemmer at kommunestyret er valgt av folket for å ivareta innbyggernes interesser, ikke KS sine interesser. Denne saken burde vært avsluttet og ryddet opp i etter den klare dommen i lagmannsretten.

Yngve Sætre, Gruppeleder i Elverum Høyre

(Publisert i Østlendingens papirutgave 25.11.23)

Legg igjen en kommentar

Publisert i Elverum, Offentlig sektor | Stikkord: , , , , , , ,

« Newer Posts - Older Posts »

Kategorier