Publisert av: Yngve Sætre | mars 9, 2025

Tid for endring


Støre-regjeringen tar Norge i feil retning. Etter at Støre-regjeringen kom til makten har helsekøene eksplodert, og 260.000 mennesker står i helsekø. Det er pessimisme i næringslivet, og SSB meldte nylig at det er full brems i antall nye bedrifter. Mange har fått en vanskelig privatøkonomi, og 1 av 5 ungdommer oppgir at de bor i en familie som har dårlig råd. Et klart tegn på at mange sliter er at forbruksgjelden nærmer seg rekorder, og økte med 13,5 milliarder i 2024.  

Tiden er inne for å snu pessimisme til optimisme. Vi må få ned helsekøene, få fart i næringslivet og sikre folk en bedre privatøkonomi. Støre – regjeringen har snart hatt fire år på seg til å gjøre noe positivt for næringslivet, helsekøene og økonomien til folk. Det har de ikke klart. Derfor må politikken endres med en ny regjering.  

Høyre har konkrete løsninger vi vet virker. Vi vil fjerne formuesskatten på arbeidende kapital slik at næringslivet kan bli konkurransedyktige, og stille på likt nivå som sine internasjonale konkurrenter. Det må bli slutt på at formuesskatten tapper bedriftene for kapital som burde vært brukt til å skape vekst og arbeidsplasser.

Høyre vil satse på samferdsel, noe som er viktig for næringslivet. Vi viste i vårt alternative statsbudsjett at vi vil gi mer penger til fylkesveger og Nye Veier, noe som vil ha stor betydning for Innlandet. Vi vil også øke satsingen på forskning, noe som er avgjørende for å skape nye bedrifter og arbeidsplasser.

En av statens viktigste oppgaver er å sikre rask og god helsehjelp når du trenger det. Dagens situasjon er dessverre at alt for mange må sette livene sine på vent mens de står i helsekø. Regjeringens helsepolitikk fungerer åpenbart ikke. Høyres løsning er å ta alle ressurser i bruk. Staten må betale for ledig kapasitet hos private aktører slik at flere kan få hjelp raskere. Det er uvesentlig for pasientene om de får hjelp på et offentlig eller privat drevet sykehus. Det viktigste er at de får god hjelp raskt, og at staten betaler.

Høyre vil gi skattelette som virkelig monner for folk. Med Høyres alternative statsbudsjett for 2025 ville de med vanlige inntekter fått 3 600 kroner i skattelette i år. En familie med moderat inntekt og to barn i barnehagen ville fått 23 400 kroner mer å rutte med gjennom gratis kjernetid, økt barnetrygd og lavere skatt. Barnefamiliene er de som er mest påvirket av høye renter og prisstigning. Derfor vil Høyre gi denne gruppen et skikkelig løft.   

Vi må forbedre folks privatøkonomi, få en helsepolitikk som fungerer og en næringspolitikk som gir vekst. Innlandet har store muligheter gjennom vår beliggenhet, våre naturressurser og sterke kompetansemiljøer. Disse muligheten må vi bruke til å skape bedrifter og arbeidsplasser. Vi må snu pessimisme til optimisme. For å gjøre det trenger vi en ny regjering og en ny politikk. Det er tid for endring.

Yngve Sætre, 2. kandidat på Høyres Stortingsliste i Hedmark

(Innlegg er tidligere publisert, blant annet i Østlendingen 14.02.25)

Publisert av: Yngve Sætre | februar 6, 2025

Spørsmål i kommunestyret 29.01.25 om Grobunn


Ordfører!

Jeg har følgende spørsmål:

Mener ordfører det er akseptabelt at Elverum kommune i praksis skyver utgiftene for Martin Skaug sitt opphold på Grobunn i Stange over til familien og Grobunn selv?    

Grobunn i Stange gir midlertidige tilbud for ungdommer med spesielle behov. Saken om Martin Skaug som ønsker seg opphold på Grobunn har versert i Østlendingen i lang tid.

Mor og verge Anne-Grethe Selnes Skaug har i flere omganger søkt Elverum kommune om at Martin skal få opphold på Grobunn, men de har fått avslag flere ganger.   

Saken omtales på nytt i en artikkel i Østlendingens 21. januar. Her går det frem at Grobunn og Martins foreldre nå har inngått en avtale om å betale for Martins opphold på Grobunn selv. Dette for å få en løsning i saken.

Dette fører samtidig til at Elverum kommune mister et statstilskudd på kr. 800.000 årlig da de ikke yter noen tjenester til Martin. Denne summen tilsvarer om lag det det koster årlig for et opphold på Grobunn.

Helse, omsorg og utdanning er et offentlig ansvar i Norge. Det vil derfor overraske meg hvis ordfører synes det er greit at Elverum kommune i realiteten skyver det økonomiske ansvaret for Martins opphold på Grobunn over til Grobunn og familien selv.

Det er kommunens og statens ansvar å betale for slike tjenester, og en slik ansvarsfraskrivelse fra Elverum kommune sin side er etter mitt syn ikke akseptabel.

Det som nå skjer, er i realiteten at Elverum kommune løper fra sitt ansvar. Det er svært vanskelig å forstå hvorfor Elverum kommune ikke innvilger og betaler for Martins opphold på Grobunn.     

Takk!   

Publisert av: Yngve Sætre | februar 6, 2025

Budsjettframlegg i kommunestyret, 12.12.24


Ordfører!

Elverum kommune er i en svært vanskelig økonomisk situasjon. Dette har flere årsaker, men det kan sammenfattes med høy gjeld, dyr struktur på mange kommunale tjenester og for lav innbyggervekst.

Vi kan ikke forvente at disse problemene løses gjennom mer penger fra overordnede myndigheter, eller at befolkningsveksten plutselig skal skyte voldsom fart.

Vi må gjøre jobben selv, og det er i realiteten kun ett svar på de økonomiske problemene til kommunen. Det er omstilling og endring.

Omstillingen må innebære både kutt og endring, men den kan på noen få områder også innebære en styrking.

Høyre er opptatt av at vi må kutte der det gjør minst skade slik at vi får mest mulig velferd igjen for pengene. Vi må bevare Elverum som en attraktiv kommune – selv om vi må redusere på flere områder.

På bakgrunn av dette har Høyre gjort en rekke endringer i kommunedirektørens budsjettforslag, og utformet vårt eget helhetlige forslag. Jeg skal gå igjennom hovedpunktene i vårt budsjett.

Jeg begynner med parkeringsavgiften. Vi har en god parkeringsordning i Elverum sentrum i dag.

To timers gratis parkering med parkeringsskive ble innført da Høyres Erik Hanstad var ordfører. Ordningen gir god rullering av biler og bidrar til å gi et attraktivt sentrum.

Næringslivet er tindrende klare. De ønsker å beholde denne ordningen.

Fra Høyres sin side mener vi at vi må bevare det fortrinnet dette er, og vi bør lytte til hva næringslivet sier. Dette følger vi opp i vårt budsjettforslag. Vi opprettholder dagens ordning med to timers gratis parkering. 

Et annet tiltak i Høyres budsjett er barnehagenes åpningstider. Vi vil beholde disse slik de er i dag, fra kl. 06.45 til 17.00.

Reduserte åpningstider, slik kommunedirektøren foreslår gir mindre attraktivitet og problemer for mange barnefamilier.

Reduserte åpningstider i barnehagene var også oppe som forslag for et par år siden. Reaksjonen da var klare. Av Østlendingens artikler den gang kan vi lese at foreldre raste og at noen truet med å flytte fra kommune.

Disse problemene er reelle. Hvis du jobber i Hamar og har arbeidstid til kl. 16 har du liten eller ingen mulighet til å rekke barnehagen kl. 16.30.

Fra kommunedirektøren har vi fått høre at hvis vi reduseres åpningstiden vil vi få lik åpningstid som kommunene rundt oss. Dette er bare delvis riktig. Det spørs nemlig hvem du sammenlikner med.

I Åmot kommune har de kommunale barnehagene åpningstid fra kl. 06.45 til 16.45. En annen kommune som vi ofte sammenlikner oss med er Kongsvinger som har åpningstid fra 07.00 til 17.00.

Med kommunedirektørens forslag vil vi få kortere åpningstid enn både Åmot og Kongsvinger. I Høyre sider vi nei til dette, og følger opp det i talldelen i vårt budsjett.  

Innenfor skole har vi flere tiltak som går på innhold. Vi mener det ville være en fallitterklæring, og uhyre kortsiktig, å legge ned Newton – rommet på Ydalir skole, slik kommunedirektøren foreslår. Vi har derfor tatt ut dette kuttforslaget.

For å styrke undervisningen vil vi også bevilge midler til lærebøker og digitale læremidler.  

Så har vi også noen salderingstiltak på driftsbudsjettet. Vi vil legge driften og administrasjonen av kommuneskogen ut på anbud, noe som kan frigjøre ressurser som i dag brukes på blant annet administrasjon og utgifter til styregodtgjøring.

Vi vil også utrede og gjennomføre konkurranseutsetting av teknikk og miljø, med start i 2026.  

Når det gjelder investeringsbudsjettet så har vi tatt ut investeringen på avgiftsparkeringen.

Vi har også lagt inn salg av bygninger for om lag 15 millioner kroner for å frigjøre kapital. Vi mener det ikke er noen grunn til at kommunen skal eie bygninger vi ikke bruker i den svært vanskelige økonomiske situasjonen vi er i.

Oppsummert tallmessig så har vi kr. 85.236.000 i netto driftsresultat i fireårsperioden, og vi har kr. 477.000 mer i netto driftsresultat i 2025 enn det kommunedirektøren har i sitt budsjett. Summen på kr. 477.000 setter vi av på disposisjonsfondet.  

Så vil jeg si, kjære kommunestyre. Vi har veldig mange gode tjenester i Elverum kommune. Vi har en dyktig administrasjon og medarbeidere som hver dag gir livsviktige tjenester til mange av kommunens innbyggere. Dette skal vi som kommunestyre støtte opp og om videreutvikle.

Samtidig er det også vår plikt som kommunestyre å prioritere og ta økonomisk ansvar.

Det er ikke til å legge skjul på at vi i Høyre savner noe større handlekraft fra både kommunedirektør og den politiske posisjonen.

Vi har økonomiske problemer. Da må vi ta tak i de problemene før de vokser seg enda større. Vi må «forandre for å bevare», slik Edmund Burke så treffende har sagt det.

Vi må gjøre de endringene som virkelig monner.  Hvis vi ikke gjør endringene som kreves mens det ennå er tid kan vi risikere å miste kontrollen. I praksis vil det bringe oss inn i ROBEK, noe som vil være en stor fallitterklæring.   

Vi etterlyser også mer nytenking i Elverum kommune. Det er åpenbart mulig å løse mange oppgaver på en annen måte enn vi gjør, men for å gjøre det må vi først tørre å løsrive oss fra gamle tankemønstre.

Nils Arne Eggen har sagt det på en fin måte: «Du kan ikke løse problemene med de samme tankene som skapte dem.»

Dette kan vi gjerne minne oss selv. Gårsdagens løsninger er ikke nødvendigvis de beste i dag og i fremtiden.

Som sagt, vi har veldig mye å være stolte over, men Høyre savner ny politikk og nye tiltak i Elverum kommune. Samtidig vil vi understreke viktigheten av å skjerme de tjenestene som skaper attraktivitet.

Derfor sier Høyre klart ja til gratis parkering og dagens åpningstid i barnehagen, samtidig som vi vil ha ny politikk når det gjelder skolestruktur, konkurranseutsetting og salg av eiendom.

Dette er «å forandre for å bevare» i praksis.

Takk!

Publisert av: Yngve Sætre | februar 6, 2025

Legg ned fylkeskommunen!


Olje og gass har gitt Norge enorme inntekter, men også fristelsen til å la offentlig sektor vokse. Den muligheten har Norge falt for. Vi har den største offentlige sektoren blant de 38 landene i OECD. Den utgjør mer enn 60% av fastlands BNP, og andelen øker.

I årene som kommer vil inntektene fra olje og gass minske, og pensjonsutgiftene øke. Det betyr at veksten i offentlig sektor må bremses. For å få et reelt kutt i offentlig sektor må vi gjøre endringer som gir varig effekt. Det mest åpenbare tiltaket kan virke drastisk, men det er nødvendig: Vi bør legge ned fylkeskommunen.

I historisk sammenheng er fylkeskommunen et nytt forvaltningsnivå. Fylkeskommunen fikk sin egen administrasjon på 70-tallet, omtrent samtidig med at Norge ble en oljenasjon. Fylkeskommunen har vokst gradvis, og i 2023 var fylkeskommunenes samlede utgifter svimlende 190 milliarder kroner. Til sammenlikning var Norges forsvarsbudsjett 76 milliarder kroner. Samtidig øker byråkratiet i fylkeskommunen. Administrasjonsutgiftene har økt med hele 28 prosent siden Støre- regjeringen tiltrådte.

Fylkeskommunen er perifer for folk flest. I en undersøkelse for noen år siden var det kun 24 prosent som kunne navngi fylkesordføreren i sitt hjemfylke. I en spørreundersøkelse nylig ville 42 prosent i Innlandet legge ned fylkeskommunen. Valgdeltakelsen ved fylkestingsvalg er lavere enn ved kommunevalg og stortingsvalg. Ved fylkestingsvalget i 2023 var den 56 prosent, mens 76,7 prosent stemte ved siste stortingsvalg. Dette viser hvor lite relevant fylkeskommunen oppleves for mange.  

Vi har nylig sett et stort engasjement rundt fylkeskommunen i forbindelse med saken om skolenedleggelser i Innlandet, men det er unntaket. Fylkeskommunens oppgaver engasjerer normalt ikke befolkningen, og når bare så vidt over halvparten stemmer ved fylkestingsvalgene er det i ferd med å bli et demokratisk problem.   

Fylkeskommunens hovedoppgaver er fylkesveger og videregående utdanning. Dette er viktige oppgaver, men de kan overføres til kommuner eller staten. For eksempel er det fullt mulig for kommuner å drifte videregående skoler. Dette hadde gitt kommunene en fordel ved at de kunne sett hele skoleløpet i sammenheng. Fylkesvegene kan overføres til Statens vegvesen, og administreres sammen med riksvegene.

En forutsetning for å legge ned fylkeskommunen er at kommunereformen videreføres. Vi trenger større kommuner som er i stand til å ta over oppgaver fra fylkeskommunen. Hvis fylkeskommunen legges ned kan det frigjøres midler fra administrasjon og politisk styring som heller kan brukes på reelle velferdstjenester som folk trenger.

Offentlig sektor eksisterer ikke for sin egen del, men for å yte viktige tjenester til innbyggerne. En veldrevet stat og sterke kommuner ville gitt Norge en god og fremtidsrettet forvaltning – til det beste for landets innbyggere!    

Yngve Sætre, 2. kandidat på Høyres Stortingsliste i Hedmark

(Innlegget er tidligere publisert, blant annet i Østlendingen 16.12.24)


Ordfører!

En kommune har mange viktige oppgaver, men hvis vi svikter vår oppgave om å gi de neste generasjoner grunnleggende kunnskaper mister vi også vår berettigelse som kommune.

Kort sagt. Skole er vårt aller viktigste ansvar, og det av hensynet til elevene og vår felles fremtid.

Denne kvalitetsmeldingen er et viktig styringsverktøy som vi bør bruke aktivt. Vi har i hovedsak en god skole i Elverum, og det er flere positive trekk å merke seg i denne rapporten.

Vi gjør det bedre på grunnskolepoeng enn både Innlandet og Norge. På de nasjonale prøvene ligger vi om lag på landsgjennomsnittet, og på 9. trinn litt over. Begge deler er bra.  

Når det gjelder skoleresultatene er det likevel grunn til å stille et spørsmålstegn ved resultatene på skriftlig eksamen.

Her gjør vi det merkbart dårligere enn landsgjennomsnittet i alle fire fag. Her forventer jeg at kommunedirektøren følger opp med tiltak.

Det er unaturlig at vi ligger under gjennomsnittet på eksamensresultater når vi ligger over snittet på grunnskolepoeng. 

Det som gir mest grunn til bekymring er likevel tallene når det gjelder mobbing og fravær.

På syv år er andelen som opplever mobbing på 7. trinn økt fra 3,4 prosent til 11,3 prosent. Det er uakseptabelt, selv om Norge og Innlandet ligger enda høyere.

Vi må spørre oss hva i samfunnet som har bidratt til dette.

Jeg har ikke svaret, men det er ikke helt ulogisk å tro at dette har en viss sammenheng med at hele 94 prosent i aldersgruppen 9-11 år nå har egen mobiltelefon

Jeg er derfor glad for mobilforbudet som nå er innført i skolen, men det burde kommet før.

Det er verdt å minne om at undertegnede foreslo et mobilforbud i Elverumsskolen allerede i 2018, men fikk den gang motstand fra lærere.

Det er bra at motstanden nå etter alt å dømme er borte, og at dette innføres. Et mobilforbud alene løser ikke mobbeproblemet, men det kan bidra i riktig retning.

Et annet område med et faresignal er fraværet. Det er ganske uforståelig at det årlige fraværet i snitt er 2,1 dag pr. elev i 1. trinn, mens det øker til hele 17,8 dager i 9. trinn.

Det innebærer at gjennomsnittseleven er borte nesten fire uker i løpet av skoleåret, noe som åpenbart er negativt for læringsutbyttet.

På dette området forventer jeg også konkrete tiltak og oppfølging fra kommunedirektør og skolesjef.

Oppsummert har vi en god skole i Elverum, men vi har noen utfordringer som ikke først og fremst kan løses med mer penger eller bedre skolebygninger, men som må løses med konkrete tiltak og holdningsskapende arbeid over tid.  

Takk!  

Publisert av: Yngve Sætre | februar 6, 2025

Vi må skape mer, ikke skatte mer!


Samfunnet er avhengig av private bedrifter som går godt. Det gir i neste omgang arbeidsplasser, skatteinntekter og velferdstjenester. Det er folk i jobb som skaper verdiene vi alle nyter godt av.

Men Støre-regjeringen virker å ha glemt at verdiene vi lever av skapes i private bedrifter. Jobbveksten i privat sektor er på det laveste nivået siden koronapandemien. SSB-tall for andre kvartal i år viser at bare 15 prosent av nye arbeidsplasser kom i privat sektor. Antall nyetableringer har også falt med Støre-regjeringen. Innlandet hadde i tredje kvartal i år det laveste tallet på nye bedrifter siden fylket ble etablert. Utviklingen er ikke bærekraftig. Det er behov for et krafttak for å løfte norsk næringsliv!  

Høyres løsning er å gi bedriftene bedre muligheter og rammevilkår. Vi må gjøre det enklere å etablere industri i Norge. Vi må fjerne skatt på arbeidende kapital, og satse på næringsrettet forskning og innovasjon. Vi må legge til rette for at flere kan starte egen bedrift. Vi må satse sterkere på samferdsel slik at bedriftene lettere kan frakte sine varer og tjenester i Norge – og ut i verden. Disse tiltakene vil styrke gründermiljøene i Norge og i Innlandet.  

Formuesskatt er en ekstrabyrde som øker risikoen for bedriftene, fordi den ikke tar hensyn til om bedriften går med overskudd eller underskudd. Ekstra ille blir det fordi formuesskatten bare rammer norskeide bedrifter, men ikke utenlandsk eide bedrifter i Norge. Vi gir utenlandske eiere et forsprang. Denne forskjellsbehandlingen er uklok. Det er ikke bare Høyre som mener dette. NHO er krystallklare på at formuesskatten må ned, og også OECD anbefalte nylig at Norge reduserer formueskatten.  

Høyres løsninger er fulgt opp i våre alternative statsbudsjetter. I budsjettet for 2024 foreslo vi lavere formuesskatt på arbeidende kapital, avvikling av økt arbeidsgiveravgift, og en katapultordning for å løfte næringslivet. I Høyres forslag til Nasjonal Transportplan foreslo vi en økning på 65 milliarder kroner over 12 år. Disse forslagene ville til sammen gitt en vitamininnsprøyting til et næringsliv som sliter.

Støre-regjeringen har feil svar på utfordringene i næringslivet. I strid med anbefalingene fra NHO og OECD har de økt formuesskatten med om lag 10 milliarder kroner siden de tiltrådte. Vegbygging er nedprioritert, og forskning og utvikling (FoU) som andel av bruttonasjonalprodukt (BNP) er på bare 0,92 prosent. Til sammenlikning nådde Regjeringen Solberg målet om at 1 prosent av BNP skal gå til FoU.

Målt som andel av BNP har Norge den største offentlige sektoren i OECD, og med dagens regjering fortsetter den å vokse. Det er ikke bærekraftig. For å styrke velferden må vi skape flere jobber og bedrifter i privat sektor. Regjeringens politikk bidrar ikke til det. Vi trenger Høyres offensive politikk for å løfte norsk næringsliv.   

Yngve Sætre, 2. nestleder i Innlandet Høyre

(Innlegget er tidligere publisert, blant annet i Østlendingen 14.11.24)

Publisert av: Yngve Sætre | oktober 9, 2024

Innlegg i kommunestyret 02.10.24 om tertialrapport nr. 2 – 2024


Ordfører!

I denne tertialrapporten er hovedbildet at kommunen ligger an til et underskudd på 92 millioner kroner i 2024.

For å dekke dette må vi bruke nesten alt vi har på fond. I tillegg må vi øke driftskreditten fra 50 til 100 millioner for å ha likviditet.

Dette er å sammenlikne med å ta opp kredittkort for kunne betale løpende regninger. Hvis dette skjer i en privatøkonomi sier vi ofte at «økonomien er uten kontroll» eller at vedkommende «lever over evne».

Jeg skal ikke si det samme om kommunen, men det er åpenbart et svært dårlig tegn at driftskreditten må dobles til 100 millioner kroner. 

Som om ikke dette er nok fikk vi i formannskapet i dag en orientering om budsjettarbeidet for neste år.

Slik det ser ut nå er prognosen på underskuddet for 2025 hele 58 millioner kroner, og totalt for de neste fire årene om lag 200 millioner kroner.

Situasjonen er så krevende at vi bør begynne å stille oss noen viktige spørsmål:

Hvor mye kan vi egentlig forlange av kommunale tjenester fremover? Er det faktisk slik vi ofte får inntrykk av at økning i livskvalitet er ensbetydende med økning i offentlige budsjetter?

Hva skal være kommunens ansvar, og hva er statens og den enkeltes ansvar? Hvor mye velferd klarer vi å produsere for de pengene vi har tilgengelig?

Og ikke minst må vi stille følgende spørsmål: Hvor lenge skal vi ignorere faglige råd fra kommunedirektøren om nødvendige kutt og endring?

Jeg merker meg også at kommunedirektøren skriver i tertialrapporten at han trenger mer politisk kraft for å få en endring i ressursbruk.

Dette er viktig. Det er kommunestyret og ingen andre som har ansvaret for å gi politisk kraft til endring. Det er kommunestyret som til syvende og sist må prioritere.    

Faktum er at vi ikke kan bruke mer penger enn vi har. Det er vårt ansvar både som privatpersoner og som kommune.

Takk!


Ordfører!

Når vi skal disponere våre arealressurser for fremtiden er det helt avgjørende med en god balanse mellom vekst og vern.

Verner vi for mye mister vi muligheter til utvikling, og verner vi for lite går det på bekostning av viktig natur. I denne arealplanen kommer denne balansen til uttrykk i forholdet mellom utviklingsområder og LNF – områder.

I det forslaget vi nå har fått er det en reduksjon i arealet til næringsutvikling, og arealet til fritidsbebyggelse.

Samtidig sier vi i realiteten nei til snøscootertrase, og vi gir strenge føringer for bruk av areal til kraftproduksjon. Det innebærer at vi trolig må si nei til de prosjektene som nå planlegges for ny kraftproduksjon.

Fra Høyre sin side er vi bekymret for helheten i dette forslaget.

Elverum sine store arealer er fra naturens side et fortrinn. Med denne planen bruker vi ikke disse ressursene godt nok. Jeg er redd dette fører til stagnasjon i stedet for utvikling.

Jeg er spesielt bekymret for begrensningen når det gjelder kraftproduksjon.

I dag produserer vi om lag like mye kraft som vi bruker. Skal vi tiltrekke oss ny næring må vi også legge til rette for økt kraftproduksjon. Vi kan ikke forvente at andre kommuner vil produsere kraften for oss.

Ved å vedta det som ligger på bordet sender vi et signal om at Elverum er lite villig til å øke vår produksjon. Jeg frykter vi med det vil miste muligheten til vekst og viktige nyetableringer.

På denne bakgrunn har Høyre og Frp sendt inn et felles forslag om at planen sendes tilbake til kommunedirektøren for bearbeiding.

Vi trenger en mer offensiv plan som gir Elverum muligheter for fremtiden.

Takk!   

Publisert av: Yngve Sætre | oktober 9, 2024

Ventetidene må ned!


De fleste som har vært i helsekø vet hvor frustrerende det er å leve i usikkerhet mens man venter på helsehjelp i form av operasjon eller annen behandling. Oppgaver og planer må utsettes, og livet må på mange måter settes på vent. Helsekø gir også samfunnet et tap av arbeidskraft og verdier. En av statens viktigste oppgaver er derfor å sikre rask og god helsehjelp når du trenger det. 

Dagens situasjon er dessverre at alt for mange må vente for lenge i helsekø. Tall fra Norsk Pasientregister for august viser at gjennomsnittlig ventetid ved norske sykehus er 85 dager. Dette er det høyeste som er målt siden statistikken startet i 2012. Ved Sykehuset Innlandet er ventetiden enda lenger. 87 dager må pasienter i Innlandet belage seg på å vente før de får behandling. Denne situasjonen kan ikke fortsette. Ventetidene må ned slik at pasienter kan få raskere hjelp. De må slippe å sette livene sine på vent i helsekø!

Regjeringens helsepolitikk fungerer åpenbart ikke. Pilene peker i feil retning og sykehusenes økonomi er svekket. Tallenes tale er klar. Ventetiden ved sykehusene har økt med 19 dager siden Arbeiderpartiet og Senterpartiet kom i regjering i oktober 2021. Når Høyre sist var i regjering, gikk ventetiden ned med 14 dager. Det har altså stor betydning hvem som styrer helsepolitikken. Historien viser at Høyres politikk med å sette pasienten i sentrum fungerer.

Høyres løsning er å ta alle ressurser i bruk. Staten må betale for ledig kapasitet hos private aktører slik at flere kan få hjelp raskere. Det er ikke vesentlig for pasientene om de får hjelp på et offentlig eller privat drevet sykehus. Det viktigste er at de får god hjelp raskt og at staten betaler.

Samtidig må sykehusøkonomien styrkes. Derfor foreslo Høyre å bevilge 1 milliard mer til sykehusene i sitt alternative statsbudsjett for 2024. Det ville gitt økt aktivitet og flere behandlinger. Høyre vil gjøre den offentlige helsetjenesten bedre, samtidig som vi tar i bruk ledig kapasitet hos private aktører for å gi raskere behandling.

Regjeringens politikk fører til at flere kjøper seg private helseforsikringer, eller betaler av egen lomme hos private aktører. Med det skapes et todelt helsevesen ingen egentlig ønsker, og som passer dårlig inn i den norske modellen. Høyres løsning med å sette pasienten i sentrum gir et helhetlig helsevesen som ivaretar alle, også de som ikke har råd til å kjøpe seg privat behandling.   

Det er paradoksalt at regjeringen så sent som i mai 2024 lanserte ventetidsløftet, med mål om en markant nedgang i ventetidene. Det de så langt har oppnådd er altså at pasienter må vente rekordlenge i helsekø. Dette viser med all tydelighet at regjeringens politikk er feilslått. Den beste løsningen for å få ned ventetidene er å sette pasienten i sentrum med Høyre i regjering.

Yngve Sætre, 2. nestleder i Innlandet Høyre

(Innlegget er tidligere publisert, blant annet i Hamar Arbeiderblad 01.10.24 og i Østlendingen 02.10.24)

Publisert av: Yngve Sætre | oktober 9, 2024

Nei til priskontroll på skog


Ap/Sv-regjeringen har gjort det til en av sine hovedoppgaver å reversere Solberg-regjeringens nødvendige endringer. Nå er turen kommet til skogbruket. Regjeringen vil gjeninnføre priskontroll på ubebygde rene skogeiendommer, og rene skogeiendommer med mer enn 500 dekar produktiv skog. Forslaget har en rekke negative sider, og vil ta skogbruket i feil retning hvis det gjennomføres.

Skogbruket er viktig for det grønne skiftet, men for å erstatte fossile råstoffer med grønne karboner fra skog trenger vi høyere aktivitet og mer avvirkning. Det vil også gi mer verdiskaping og flere arbeidsplasser. Potensialet er stort. Strategiprosessen SKOG 22 konkluderte med at omsetningen i skognæringen kan firedobles. Rapporter viser også at avvirkningen kan økes fra dagens nivå på om lag 11 mill.m3 til minst 15 mill.m3 årlig.

Gjeninnføring av priskontroll vil ta skogbruket i motsatt retning. Priskontroll vil redusere selgers vilje til å legge eiendommer ut på salg. Dermed blir det mindre omsetning av skogbrukseiendommer, noe som igjen bidrar til å opprettholde en eiendomsstruktur med mange små enheter. Denne strukturen er allerede utfordrende for skogbruket.

Priskontroll vil også dempe eiernes vilje til å investere i egen skogeiendom. Dette er ren logikk. Viljen til å investere i tiltak som skogsbilveger, planting og skogforyngelse reduseres når det er usikkert om investeringene kan dekkes inn ved et fremtidig salg.

Det eneste som med sikkerhet vil øke med gjeninnføring av priskontroll er det kommunale byråkratiet. Det er de kommunale landbrukskontorene som må gjennomføre priskontrollen i praksis. Flere arbeidsoppgaver er det siste kommunene trenger nå. Mange kommuner sliter allerede med en svært presset økonomi.  

Regjeringens argument er at den vil «sikre at ressursene forblir lokalt og nasjonalt eid, og forvaltet i et langsiktig perspektiv.» Men norske lokale eiere er allerede dominerende. Hele 78 prosent av den produktive skogen eies av privatpersoner i Norge. Det utenlandske eierskapet er minimalt, og ingenting tyder på at det øker. Samtidig eier Norge gjennom oljefondet 1,9 millioner dekar svensk skog. Regjeringen har ikke tatt til orde for å selge denne. Dette er dobbeltmoral fra regjeringen, og argumentene for å innføre priskontroll holder rett og slett ikke.

Skognæringen er svært konkurranseutsatt, og den lever i et internasjonalt marked. Derfor kan vi ikke gi den begrensninger på linje med jordbruket, som er regulert på en helt annen måte. Skognæringen må få frihet til å sette markedsbaserte priser ved omsetning av skog. Hvis regjeringen ikke vil lytte til politiske motstandere bør den i det minste lytte til skognæringen selv. Det var en samlet skognæring som ønsket å fjerne prisreguleringen i 2016, og de ønsker den ikke tilbake. Planene om gjeninnføring av priskontroll på skog bør skrotes så raskt som mulig.

Yngve Sætre, 2. nestleder i Innlandet Høyre            

(Innlegget er tidligere publisert, blant annet i Nationen 29.08.24 og i Østlendingen 01.09.24)

« Newer Posts - Older Posts »

Kategorier