
Den siste uken har rystet Europa og verden. USAs President Trump har skapt usikkerhet og frustrasjon ved å komme med feilaktige påstander om krigen i Ukraina, sette Europa på sidelinjen og omfavne Russlands President Putin. Tidsskriftet The Economist kaller det den mørkeste uken for Europa siden jernteppets fall. Det er lett å være enig.
Torbjørn Røe Isaksen i E24 mener det europeiske handlingsmønsteret minner om forliset til Titanic i 1912. Illusjonen om skipet som ikke kunne synke endte som kjent i katastrofe. Det er en dyster, men kanskje nødvendig, sammenlikning.
Norge er et lite land i en stor verden. Det er mye vi ikke kan påvirke. Men på mange viktige områder har vi kontroll. Vi kan selv bestemme størrelsen og avskrekkingsevnen til vårt forsvar. Vi kan i stor grad styre hvem vi vil samarbeide med, og i hvilken grad. Vi bestemmer selv hvor mye vi vil gi i støtte til Ukraina.
Det dystre bakteppet gjør det nødvendig for Norge å handle. Vi bør styrke samarbeidet med våre NATO-allierte i Norden, Europa og USA. Vi bør følge Høyres råd om å øke den økonomiske støtten til Ukrainas frihetskamp. Vi må styrke vårt eget forsvar raskt og kraftig, slik det er planlagt i Forsvarets langtidsplan (Forsvarsløftet).
Forsvarsløftet vil styrke forsvaret med 611 milliarder kroner de neste tolv år. Sjøforsvaret skal få minimum fem nye fregatter. Det skal anskaffes seks nye ubåter, og Hæren utvides fra en til tre brigader, inkludert en ny brigade Sør. Langtrekkende luftvern styrkes for å beskytte Oslo og Østlandet. Det skal etableres en felles rekruttskole for Hæren på Terningmoen. Alt dette vil styrke forsvaret og øke avskrekkingsevnen.
Selv om Europa har økt sin forsvarssatsing de siste årene, står USA fortsatt for over 60 prosent av forsvarsutgiftene i NATO. I 2024 brukte USA 3,4 prosent av sitt BNP på forsvar, mens NATO – landene i Europa og Canada i gjennomsnitt brukte 2 prosent. Norge brukte 2,2 prosent. USA har lenge etterlyst større bidrag fra Europa inn i NATO – alliansen. Det er forståelig at USA forventer mer av oss. Det skal vi innfri. Med forsvarsløftet vil Norge nå 3 prosent av BNP på forsvar på 2030-tallet.
Selv om planene er gode, må vi være innstilt på å endre de hvis verden forandrer seg. Nylig kom den årlige Forsvarsanalysen fra Forsvarets Forskningsinstitutt. Den peker på at de økonomiske rammene er for små til å gjennomføre de planlagte tiltakene innen 2036. Denne analysen må vi ta på alvor. Forsvarsløftet må legges til grunn for opptrappingen. Hvis det stemmer at de økonomiske rammene er for små må de økes.
Russlands brutale angrepskrig mot Ukraina, og President Trumps uforutsigbarhet, gjør verden farligere. Vi har fått en ny sikkerhetspolitisk situasjon. Det må vi ta innover oss raskt. Forsvaret må styrkes, og støtten til Ukraina må økes. Vi må sikre fred for oss og fremtidige generasjoner. Historien viser dessverre at vi ikke kan ta fred og frihet for gitt.
Yngve Sætre, 2. kandidat på Høyres Stortingsliste i Hedmark
Legg igjen en kommentar