
Over 600 000 personer i alderen 20 til 66 år står utenfor arbeidslivet. Samtidig mangler Norge over 50 000 arbeidstakere. Dette viser at vi må gi flere mulighet til å bidra. Skolen må styrkes for å kvalifisere flere for arbeid, men det er ikke nok. Vi må i tillegg endre både regler og holdninger for å inkludere flere. Vi må åpne dørene til arbeidslivet!
Å ha en jobb gir mange positive effekter. Det gir deg noe fast å gå til, og en grunn til å stå opp hver morgen. Det gir deg mestringsfølelse ved at du løser oppgaver. Det gir deg fellesskapsfølelse gjennom kollegaer og nettverk. Å ha en jobb gir deg inntekt og frihet, og en mulighet til å bygge opp reserver til alderdommen.
Men altfor mange får ikke ta del i dette. Tall fra SSB viser at ved utgangen av 2023 stod hele 639 000 mennesker i alderen 20 til 66 år utenfor arbeidslivet. Dette tilsvarer 19 prosent, og andelen har økt etter at Arbeiderpartiet og Senterpartiet kom i regjering høsten 2021. I Innlandet er utfordringen enda større. Vi har en høyere andel utenfor arbeidslivet enn landet ellers.
Alvoret blir understreket når vi sammenlikner oss med andre land. Tallene er dystre. Norge har høyest sykefravær og høyest andel på uføretrygd blant de 38 landene i OECD.
Samtidig med at mange er utenfor arbeidslivet har vi et stort og økende arbeidskraftsbehov. NAVs bedriftsundersøkelse viser at det på landsbasis mangler om lag 53 000 arbeidstakere, en stor del innen helse og omsorg. Dette behovet vil øke i takt med at vi blir flere eldre. SSB har beregnet at det vil være behov for 260 000 flere årsverk innen helse og omsorg i 2060.
Alt dette understreker det åpenbare. Vi må senke terskelen for å komme inn i arbeidslivet og inkludere flere. Høyre har en rekke forslag på området. For eksempel vil vi øke antall plasser for varig tilrettelagt arbeid. I vårt alternative statsbudsjett for 2024 foreslo vi en økning på 1000 slike plasser. Vi vil også øke antall læreplasser, gjennomgå virkemidlene i NAV og innføre gradering av sykemelding som hovedregel. Høyre mener også at velferdsordningene må utformes slik at det alltid skal lønne seg å jobbe.
Staten selv bør gå foran som et godt eksempel. I 2018 startet Solberg – regjeringen en inkluderingsdugnad med mål om at fem prosent av alle nyansatte i staten skulle ha nedsatt funksjonsevne eller «hull i CV-en». Det er uforståelig at Ap/Sp – regjeringen har stanset denne reformen uten å komme med et alternativ. Det gir et svært dårlig signal til resten av samfunnet om betydningen av inkludering.
Av de 19 prosentene utenfor arbeidslivet er det mange som ikke kan jobbe av helsemessige årsaker. Men det er også mange som kan og vil inn i arbeidslivet – helt eller delvis. Disse må vi gi en sjanse! Det vil styrke både samfunn og enkeltmennesker.
Yngve Sætre, 2. nestleder i Innlandet Høyre
(Innlegget er tidligere publisert bl.a. i Østlendingen 02.05.24 og i Glåmdalen 01.05.24)
Legg igjen en kommentar