Publisert av: Yngve Sætre | oktober 18, 2017

Vårt storartede alternativ til elbilen


Av Johan C. Løken, tidligere landbruksminister for Høyre, og Yngve Sætre, fylkestingsrepresentant for Hedmark Høyre

Halvard Berget går grundig til verks mot elbilpolitikken i Østlendingen 16.september. I tillegg til de påviste svakhetene i elbilpolitikken finnes sterke lokale argumenter for å satse på et helt annet alternativ til fossilt drivstoff.

Å skifte ut verdens bilpark med elbiler er et enormt prosjekt som vil ta lang tid å realisere hvis det i det hele tatt er mulig. Skal vi redde klimaet kan vi ikke vente på det. I stedet kan vi oppnå langt raskere utslippskutt ved å gå fra fossil bensin og diesel til avansert biodrivstoff. Vi har allerede teknologien for å skifte ut sorte karboner med grønne på drivstofftanken.

Norges klimautslipp gikk ned med nesten 1 prosent i 2016. Dette skyldtes for en stor del innblanding av biodrivstoff i diesel og bensin. Det er viktig å være klar over at elbilene i liten grad bidro til dette utslippskuttet. Selv om elbilsalget i Norge vokser er det bare 3,7 prosent av bilparken som er elbiler. Elbilene utgjør bare 0,2 prosent av verdens bilpark.

Norge står enestående sterkt med sin meget store elproduksjon basert på vår evigvarende fornybare vannkraft. Men den må forvaltes riktig. El fra vind og sol som vokser sterkt vil bli særdeles viktig i klimakampen. Men det aller beste for klimakampen er at mest mulig av elproduksjonen erstatter kullkraft. Og her er det situasjonen når vi ser verden under ett som teller.

El-energi kan erstatte olje, gass og kull i mange sammenhenger. Men klimakrisen kan ikke løses uten at vi i tillegg tar store mengder klimagasser direkte ut av atmosfæren.

Det er en helt avgjørende innsikt at plantenes vekst er basert på klimagassene. Verdens samlede planterike henter en mengde karbondioksyd ut av atmosfæren som er ti ganger så stor som de fossile utslippene. Dette kan vi nyttiggjøre på to måter. For det første ved at vi bruker plantene til energi i stedet for olje, gass og kull.

Og for det andre ved at vi lagrer det karbonet plantene fanger. Slik kan vi begrense strømmen av råtnende karbonatomer tilbake til atmosfæren.

På våre trakter er lagring av karbon av i form av trevirke lett å forstå. Det ligger et meget stort potensiale for lagring og fangst av kulldiosyd i aktivt forvaltede skoger. De som vil gi klimakampen høyeste prioritet må bli med i toget for en vesentlig mer aktiv utnyttelse av skogens muligheter over hele verden:

· I Elverum har vi et prosjekt som gjør skogen om til fôr for husdyr.

· På Ås utvikles fôr til oppdrettsnæringen.

· Over hele verden knekkes koden med å gjøre biomasse om til effektivt drivstoff.

· En skogbasert bioøkonomi er i stigende grad med å erstatte fossilt basert kjemisk industri.

· Plantebasert plast løser plastkrisen.

· I tillegg til lagringsmuligheten for trevirke i bygg og anlegg står vi foran en renesanse for trekull.

Den delen av trærne som ellers ikke kan utnyttes kan gjøres om til biokull. Det er særdeles løfterikt at vi kan få biokull som et biprodukt fra biodrivstoffproduksjon.

Biokull er et varig lager av karbon. Plantemateriale som ellers hadde råtnet og belastet atmosfæren blir igjen i jordsmonnet. Denne bruken av biokull øker produktiviteten i jord og skog. Vi får en trippeleffekt.

Det pågår en særnorsk kamp om skogens rolle. På samme måte som «miljøministeren» i statsminister Gro Harlem Brundtland fikk gjeninnført ulven ble det satt en stopper for aktiv skogpolitikk. Plantingen falt fra 90 til 20 mill planter på det laveste etter regjeringsskiftet i 1990. Selv om plantingen nå er økende har en meget sterk fraksjon i styringen i Norge så langt klart å stoppe en bred skogstrategi i klimakampen.

FN`s klimapanel har lenge fremmet meget klare forslag hvor klimakrisen knekkes gjennom at skog tar store mengder klimagasser ut av atmosfæren.

FN`s miljøorganisasjon er etter hvert særdeles tydelige på det samme. De er nå for storstilt skogplanting, mer aktiv skogforvaltning og en biokullstrategi. Erik Solheim leder denne viktige organisasjonen som nå stiller seg i spissen for ny politikk. Som norsk miljøvernminister var Solheim mot aktivt skogbruk i klimakampen. Det er en stor utfordring at det er det alt for mange som fortsatt er i Norge.

Oljealderen gir Norge store gevinster. Vår levestandard er nesten det dobbelte av våre svenske naboer. Vi er mot ensidig nedtrapping av den norske oljevirksomheten. Norge bør være med så lenge oljeselskapene fortsatt tar stor risiko. En avvikling av oljenæringen vil påføre Norge en unødvendig ensidig stor skade.

Vi kan bidra til et vesentlig bedre karbonregnskap ved aktiv bruk av skog, jordbruk og jordsmonn ved fangst og lagring av karbon. Norge har satset store penger og enda større prestisje på en regnskogstrategi. Virkningen er så absolutt diskutabel. Skog som tas ut av bruk har negativ virkning i klimaregnskapet.

Planting av skog har derimot stor effekt. Norge bør nå gå foran med en skogreiningsplan for verden. Slike tiltak omtales ofte som påskoging.

Vi foreslår en satsing som er stor nok til å fange en mengde karbondioksyd som tilsvarer andre lands utslipp fra bruk av olje og gass med norsk opprinnelse. Det ville kreve planting av et areal ti ganger av det norske skogarealet. Dette ville kunne gjøres for et beløp av samme størrelsesorden som et års overføring fra oljefondet. Et års overskudd fra oljefondet er tilstrekkelig til å avverge den skaden norsk olje og gass påfører verden.

Verden står overfor store klimautfordringer. Vi må sette inn en rekke klimapolitiske tiltak. Men vi må ikke la oss friste av symbolpolitikk og lettvinte løsninger. Elbilen er blitt et av de fremste symbolene på klimavennlig framferd, selv om det er biodrivstoff som i praksis står for utslippsreduksjonene. Verden trenger mer enn symboler for å nå togradersmålet. Vi er ikke imot elbilen, men den er ikke løsningen på verdens klimakrise.

Den store løsningen er å bruke skogen som karbonfanger og de grønne karbonene i skog og planter til energi. Det er dette det grønne skiftet egentlig handler om. Lokalt vil dette kunne gi store positive ringvirkninger for vårt område. Vi bør derfor sette oss i det «grønne førersetet» så fort som mulig.

Johan C. Løken, tidligere landbruksminister for Høyre
Yngve Sætre, fylkestingsrepresentant for Hedmark Høyre

img_4354

Ovenstående figur viser utviklingen i plantede skogsplanter fra 1950 til 2016.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Kategorier

%d bloggers like this: